Andresens blogg

Leder i Civita, Kristin Clemet, gir et tilsvar til min kronikk «Civitas ideologiske triumf» . Hun berører ikke hovedpoenget i kronikken, nemlig at Civita ønsker å framstå som en upartisk aktør i en åpen debatt, men skjuler at de i sin kjerne er beinharde markedsliberalister. Jeg viser at Civita er knyttet opp mot Atlas network som består av nær 500 nyliberale tenketanker globalt som dyrker teoriene til økonomene Milton Friedman og Friedrich Hayek – og forfatteren Ayn Rand. Disse har vært inspirasjonskilder til statsledere som Thatcher, Reagan og Pinochet.

Nyliberalismen har gjennom tiår gått til angrep på velferdsordninger, fagforeninger og reguleringer av økonomien og endra verden til det den er i dag: Et paradis for de rike der de 26 rikeste eier like mye som den fattigste halvdelen av menneskeheten. Fortsett å lese Civita har en skjult agenda

Illustrasjon: T. Vestaas

Regjeringa innførte noe de kalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» i 2015 (ABE -reformen) etter «ordre» fra OECD. (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).  I likhet med «nærpolitireformen» er navnet på denne reformen en bløff. Ja, det er ikke en gang en reform, men et årlige kutt i bevilgningene til offentlig sektor i takt med nyliberalt tankegods.  Hvert år blir budsjettene til offentlige instanser redusert med 0,5% til 0,8 % etter «ostehøvelprinsippet». Resultatene er mer byråkrati og mindre effektivitet – og at velferdsstaten og rettsikkerheten er under angrep.  Fortsett å lese Ostehøvelreformen som raserer velferdsstaten

Hvert år legger den internasjonal humanitær organisasjon Oxfam fram en rapport om de økonomiske ulikhetene i verden.

Den siste rapporten, publisert 21. januar, viser blant annet følgende:

• 26 personer eier mer enn den fattigste halvparten av menneskeheten.
• Antallet dollarmilliardærer har fordobla seg etter finanskrisa for ti år siden.
• Deres formue vokser med 2,5 milliarder dollar pr. dag.
• Et eksempel: Hvis verdens rikeste mann, Amazon-eier Jeff Bezos, betale 1% av sin formue i skatt, ville det kunne finansierer nesten hele Etiopias helsebudsjett, et land med 105 millioner innbyggere.
• Mens dollarmilliardærenes formuer økte med 12 prosent i fjor, ble den fattigste halvparten av verdens befolkning 11 prosent fattigere.
• Den fattigste halvparten av verdens befolkning (3,4 milliarder) lever for mindre enn 5,50 dollar pr. dag.
• Barn og kvinner rammes mest av denne utviklinga.
• 262 millioner barn går ikke på skole.
• 10 000 dør hver dag pga.  mangel på helsetjenester.
• I skatteparadis holder de rike unna enorme summer. (Oxfam skriver 7600 milliarder dollar, men dette er sannsynligvis altfor lavt tall).

Fortsett å lese Oxfam: De økonomiske ulikhetene i verden er ute av kontroll

 I Gunilla Bergstrøms bøker om Albert Åberg møter vi en aleinepappa som er mer opptatt av å lese avisa framfor å passe på sønnen sin. «Får jeg verktøy-kassen?», ber Albert. «Mmm», sier pappa, «men pass deg for sagen.»  Alberts pappa er det motsatte av det som i dag ofte kalles «curlingforeldre» eller «helikopter-foreldre» som tilrettelegger alt for ungene og overbeskytter og overvåker dem.

I USA har dette fenomenet kommet mye lengre enn i Norge.  En amerikansk forsker som skriver om dette, er Jonathan Haidt, professor ved New York Univerity. Sammen med Greg Lukianoff publiserte i 2018 boka «The Coddling of the Ameican Mind». (to coddle betyr «å degge for».)

I tidsskriftet Samtiden nr 3 2018 blir Haidt intervjua av journalist Fredrik Kalstveit. Haidt er bekymra over den høye selvmordprosenten blant amerikansk ungdom, særlig blant unge kvinner, fra det han kaller iGenerasjonen eller som i andre sammenhenger blir kalt «Digital natives». Fortsett å lese De livsfarlige trygghetssonene