Et barn i Argentina med antatte glyfosat-skader (Kehrer Verlag / Pablo Piovano).
Argentina er en av verdens ledende produsenter av soya som eksporteres til dyrefor i Europa og Kina. Soyamarkene strekker seg over den enorme pampasen i områdene rundt Buenos Aires. Mengder av ugressmiddelet glyfosat sprøytes med fly over markene og fører til store helseproblemer for landsbybefolkningen. I realiteten foregår det et stille folkemord. Fortsett å lese Det kjemiske landbrukets stille folkemord
20. oktober 2011 ble lederen i Libya, oberst Muammar al-Gaddafi, drept utenfor sin hjemby Sirte. Etter å blitt halt ut av et gjemmested under ei bru, ble han lynsja av en mobb. Omstendighetene rundt selve drapet er uklare, men overgangsregjeringa (NTC) som overtok etter Gaddafi, hevda at det var utenlandsk etterretning som utførte drapet, sannsynligvis en agent fra det franske etterretningsbyrået DGSE (“Le Bureau”).
Med Gaddafis død, gikk en afrikansk velferdsstat til grunne og ble erstatta av verdens største slavemarked – eller slik situasjonen etter Gaddafis fall blir oppsummert i Det britiske underhusets rapport om Libyakrigen (House of Commons 2016):
Resultatet var politisk og økonomisk sammenbrudd, krig mellom militser og stammer, en humanistisk krise og en flyktningkrise, omfattende brudd på menneskerettighetene, spredning av Gaddafi-våpen i hele regionen og framveksten av ISIL i Nord-Afrika.
Vi veit også at Gaddafi aldri utførte eller hadde planer om å utføre et folkemord på egen befolkning, som var grunnlaget for NATOs og allierte araberstaters angrep på Libya med bomber og stridsstyrker. Regimeskiftet skjedde på grunnlag av løgn slik det skjedde i Irak i 2003.
Gaddafi ble brutalt henretta uten lov og dom. En morder er ikke bare den som utfører drapet, men like mye den som oppfordrer til og legger til rette for det. Det vil muligens aldri bli noen internasjonal domstol som dømmer morderne og deres hjelpere. Men Historien vil dømme – og vi har nå så mange kilder at vi kan peke ut noen ansvarlige for dette regimeskiftet og denne krigen som var en katastrofe og en forbrytelse mot menneskeheten. Fortsett å lese Hvem myrda Muammar al-Gaddafi?
Ola Tunander har skrevet den beste oppsummeringa av Libyakrigen som er kommet på norsk til nå. Boka heter “Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat” og er både kortfatta, oversiktlig og grundig. Tunander er Research Professor Emeritus ved Institutt for fredsforskning (PRIO)
Generalmajor Alf Roar Berg som var sjef for Etterretningstjenesten 1988-1993 og ellers har lang karrière i etterretning og forsvar, har skrevet dette i forordet til boka:
“Å beskytte sivilbefolkningen” var begrunnelsen toneangivende politikere ga for å gå til krig i Libya. Det politiske målet var derimot å fjerne Gaddafi. Å si at man skal “beskytte sivilbefolkningen” synes noe merkelig, når man deretter setter inn bombefly. Det er merkelig at Norge og enkelte andre europeiske land fulgte USAs ønsker og var med på galskapen (…)
Ola Tunanders bok gir et utmerket bilde av det politiske spillet som gikk for seg i forkant av det militære angrepet på Libya, og de alvorlige konsekvensene av krigen som fulgte.
Tunanders bok bygger på et omfattende kildegrunnlag. Siden 2011 er det avslørt mange konfidensielle dokumenter om krigen, ikke minst Hillary Clintons e-poster som Wikileaks offentliggjorde og som Tunander bruker. Hans analyser blir også bekrefta av Det britiske underhusets rapport (House of Commons 2016).
Alle bør lese boka. Første kapittel kan du lese her.
Vi skal her i tretten punkter prøve å sammenfatte det vi mener er noen av de viktigste lærdommene fra boka:
En kommentar på steigan.no til meg fra Margit Nesland ber meg skrive noe om undertrykkelsen av kvinner i India. Her kommer et kort svar:
“Det er tryggere å være ku enn kvinne i India”, sier den indiske forfatteren Arunhati Roy (bildet). Hun er en viktig kilde til å forstå kvinnenes situasjon i India. Jeg har presentert hennes forfatterskap på bloggen min tidligere, se her og her.
Både i arabiske land og i India er det en patriarkalsk tradisjon kombinert med giftig blanding av kultur og religion, som holder kvinnene nede. Vi kjenner jo til æresdrapene, brudebrenningene, overfall og voldtektene i India (og andre asiatiske land).
Undertrykkelsen av kvinner i India har sine særtrekk. Det er ikke flerkoneri og kjønnslemlestelse som i mange arabiske og afrikanske land, men til gjengjeld bygger hinduismen opp under det føydale kastesystemet. Kvinnene kommer nederst også her.
Det gjelder ikke minst blant de kasteløse og i urfolket med til sammen mange hundre millioner mennesker. I hinduismen er dessuten den fatalistisk tankegangen om reinkarnasjon i ekstremt grad med å opprettholde føydale bånd og forestillinger. En eldgammel føydal tradisjon ser ut til å kunne forenes med en moderne, nyliberal kapitalisme. Det bør virkelig være et tankekors for kapitalismens forsvarere.
Revolusjoner i disse landene vil aldri lykkes hvis de ikke har kvinnenes rettigheter og velferd som et grunnleggende mål.
foto: monaeltahawy.com
I en rekke bøker oversatt til norsk de seinere åra, tar arabiske og kurdiske forfattere et sviende oppgjør med volden mot kvinner i mange muslimske land. Disse bøkene er forskjellige i sjanger og vinkling, men i sum er budskapet at det foregår en omfattende og systematisk vold mot kvinner – ikke minst i arabiske land, og at denne tradisjonen videreføres i visse innvandrermiljøer.
Disse bøkene utfordrer idylliseringa av islam som er så utbredt blant annet innenfor skoleverket, akademia, kirka og miljøer på “den liberale venstresida” der man i toleransen navn har valgt å usynliggjøre denne kvinneundertrykkinga. Det har vært et utbredt angst for å bli stempla som islamofobisk og rasistisk. Men det blir vanskelig å ignorere denne kritikken når den kommer innenfra – og av mennesker som selv er muslimer.
Jeg vil framheve disse tre viktige bøkene:
Den dansk-kurdiske forfatteren Sara Omar med sin roman “Dødevaskeren”, den verdenskjente syriske lyrikeren Adonis med boka “Vold og islam” i samtale med en marokkansk kvinnelig psykoanalytikeren Houria Abdelouahed og den egyptisk-amerikanske journalisten Mona Eltahawys bok “Jomfruhinner og hijab. Hvorfor Midtøsten trenger en kjønnsrevolusjon” som jeg presenterer her: Fortsett å lese – Den arabiske verden er gjennomsyra av kvinnehat
Finanskapitalen er ute etter pengene dine. Det skjer på forskjellige måter: De vil prakke på deg dyre forbrukslån. De vil lokke deg til å spille bort pengene dine. De vil få deg til å investere i spekulative eiendomsprosjekter.
Jeg treffer ingen som forsvarer finanssektorens mest spekulative sider. Til og med finansminister Siv Jensen sier hun vil sette grenser for finanssektoren, f.eks. når det gjelder kapitalflukt og skatteunndragelse i skatteparadis og aggressiv markedsføring av forbrukslån.
Hvordan skal vi se på disse stygge sidene ved kapitalismen som til og med besteborgere ser ut til å reagere på? Er det mulig å skjære vekk de verste utvekstene og skape en «kapitalisme med et menneskelig ansikt»? Fortsett å lese Finanskapitalens diktatur
De mektige internasjonale spilleselskapene går til sak for å få oppheva det norske spillmonopolet, skriver Klassekampen 30/6. Stortinget vedtok nylig flere tiltak for å skjerpe kampen mot spillselskapenes ulovlige markedsføring, blant annet ved å blokkere nettadressene til disse selskapene. Bakgrunnen for tiltakene er at det er 122 000 som er risiko- og problemspillere i Norge (ifølge Lotteritilsynet). Og risikoen er særlig stor blant de utenlandske spillselskapene. Fortsett å lese Spillselskapene til sak mot Norge
Starts eiere, med bakgrunn i spillselskapet Gaming Innovasjon Group, vil flykte fra Oslo Børs til Stockholmsbörsen (Stockholm Nasdaq).
Årsaken til dette er at Stortinget nylig har vedtatt en rekke nye regler for å styrke spillmonopolet i Norge i kamp mot de utenlandske spillselskapene. Stortinget har blant annet vedtatt å blokkere nettsidene til de utenlandske selskapene, noe som rammer GiG. Et voksende problem er at det er stadig er flere ulykkelige mennesker som blir spillavhengige. Fortsett å lese Starts eiere flykter fra Oslo Børs
Diego Rivero: Bankett for de rike på Wall Street (muralmaleri 1928)
Finanskapitalen er ute etter pengene dine. Det skjer på forskjellige måter: De vil prakke på deg dyre forbrukslån. De vil lokke deg til å spille bort pengene dine. De vil få deg til å investere i spekulative eiendomsprosjekter.
Alt dette har jeg skrevet mye om på bloggen min, i hovedsak basert på kilder fra Aftenposten og Dagens Næringsliv, aviser som er tilhengere av en markedsliberalistisk kapitalisme.
Jeg treffer ingen som forsvarer finanssektorens mest spekulative sider. Til og med finansminister Siv Jensen sier hun vil sette grenser for finanssektoren, f.eks. når det gjelder kapitalflukt og skatteunndragelse i skatteparadis og aggressiv markedsføring av forbrukslån.
Hvordan skal vi se på disse stygge sidene ved kapitalismen som til og med besteborgere ser ut til å reagere på? Er det mulig å skjære vekk de verste utvekstene og skape en “kapitalisme med et menneskelig ansikt”? Fortsett å lese Gribbenes tidsalder
Kunstmaler Rolf Groven var en av de som ble lurt til å investere morsarven i tvilsomme eiendomsprosjekter. Foto: Facebook.
Dagens Næringsliv har i en serie artikler i serien “The Golden Oldies” de siste ukene tematisert hvordan finansrådgivings-selskaper uten konsesjon lurer sparepengene fra eldre mennesker. De tre selskapene Indigo Finans, Omicron og Næringsspar Eiendom AS har overtalt uvitende mennesker til å investere sparepengene i diverse oppblåste eiendomsprosjekter. Også tidsskriftet Kapital har skrevet om dette fenomenet.
Et liberalisert finansmarked gjør at svindelen fortsetter år etter år. Myndighetene er uten vilje eller evne til å stoppe virksomheten. EU/EØS-reglene lager et smutthull for denne typen kyniske virksomhet. Enhver med konsesjon i et annet EU-land, kan utnevne agenter i Norge. Finanstilsynet kan verken stille opp med sanksjoner mot agenten, eller trekke tilbake konsesjonen til det utenlandske foretaket som har en agent i Norge, ifølge DN. Fortsett å lese Svindelen av pensjonistenes sparepenger kan fortsette som før
