Vakre Vega på ville veier?

Foto viser utsyn fra hovedøya Vega mot fjelløya Søla. Her forbereder Mowi å plassere laksemerder. Reportasjen er tidligere publisert på nettmagasinet Argument Agder

Øyvind Andresen og Ingjerd Skagestad, medarbeidere i Argument Agder, besøkte i høst Vega på Helgelandskysten. Vega består av 6500 øyer, holmer og skjær og har fra 2004 stått på UNESCOs verdensarvliste. Nå forbereder verdens største oppdrettsselskap Mowi å legge laksemerder i det mest spektakulære området, midt i verdensarven. Planene splitter lokalsamfunnet.   

Vega fikk verdensarvstatus med følgende begrunnelse: «Vegaøyene viser hvordan generasjoner av fiskere/bønder gjennom de siste 1500 årene har opprettholdt et livsgrunnlag i et ugjestmildt kystlandskap nær polarsirkelen, bygget på den nå unike tradisjonen med høsting av edderdun, og det feirer også bidragene som kvinnene har gitt til edderdunprosessen.»

Etter at Vega kom på verdensarvlista har turismen tidoblet seg. Det er hektisk virksomhet noen få uker om sommeren. Når vi kom der i september, var bobilene borte og rorbuene ledige. Store deler av Vega er flatt, men på sør og sørvestsida reiser fjelltindene seg opp mot 800 meter. Veiene var nå nesten tomme og et eldorado å sykle på. I løpet av et par dager rakk vi rundt øya. Vi tråkka gjennom en variert natur med store myrstrekk i høstfarger, avløst av skog og grønne jorder, og tok turen ut til gamle handelsteder og fiskevær.

Utenfor hovedøya ligger det spredd mange mindre øyer, der folk har levd av fiske, jordbruk og sanking av dun i uminnelige tider. Roy Jacobsen har udødeliggjort livet på disse øyene i romaner som «De usynlige», «Hvitt hav» og «Bare en mor». Nå er disse øyene nesten bare bebodd om sommeren.

På vestsida finner vi Vegatrappa, en ny trapp med nærmere to tusen trinn som bringer deg opp til Ravnefloget med et flott utsyn mot øylandskapet og fjelløya Søla, med sin karakteristiske formasjon, som man ser i bakgrunnen på det første bildet i reportasjen.

Lakseoppdrett i verdensarvområdet

I farvannet mellom Vega og Søla, som er midt i kjerneområdet for verdensarven, planlegger verdens største lakseoppdrettsselskap, Mowi, å anlegge merder. Er dette forenlig med at det var Vegaøyenes lange historie som kulturlandskap som lå til grunn for at Norge søkte verdensarvstatus for området? I søknaden fra kommunen ble det henvist til UNESCOs femte kriterium, som handler om å være «et fremragende eksempel på tradisjonell bosetting, bruk av land eller sjø som er representativt for kulturen».

Mowis største aksjeeier er John Fredriksen via selskapet Geveran Holding, som eier 14% av aksjene. Andre store aksjonærer er Folketrygdfondet og en rekke amerikanske banker og investeringsfond. Fredriksen er som kjent skatteflyktning med bopel på Kypros.

Mowi fikk nettopp en bot på 60 millioner kroner av de chilenske myndighetene. Det er den største miljøboten i landets historie. Årsaken var, ifølge chilenske miljømyndigheter, masseflukt av laks fra Mowis merder under en storm i juli 2018, som førte til ubotelig skade på miljøet.

Planene om merder i verdensarvområdet har skapt splid i lokalsamfunnet. Som andre distriktskommuner kjemper også Vega en kamp for å stoppe fraflytting. Tilhengerne av merder hevder at lakseoppdrett vil gi arbeidsplasser og skatteinntekter til en slunken kommunekasse. Og at oppdrettsanleggene knapt vil være synlige og ikke ødelegge utsikten i det spektakulære området.

Det gamle fiskeværet på Nes. Det gule bygget er det nedlagte E-huset (Ærfuglmuseet) som Inga Næss og andre drev i over 20 år.

Bare Rødt er mot Mowi i kommunestyret

14 av 15 kommunestyre-representanter støtter Mowis planer. I kommunestyret er det ni fra Arbeiderpartiet, fem fra Senterpartiet og én fra Rødt. (De politiske forholdene i Nordland er ulike Agder !). Siden Argument Agder har en viss forkjærlighet for dissidenter, henvendte vi oss til Rødts representant for å høre hans versjon. Han heter Per-Anton Nesjan og er gårdbruker. Han forklarer den store lokale støtten til Mowi slik:

«Folk legger vekt på muligheten for nye arbeidsplasser. De tror på de løfter som gis. De legger lite vekt på at dette er et selskap som ikke er lokalt, og som har en eier som ikke en gang skatter til Norge. Fredriksen bor og skatter til Kypros. Folk legger heller ikke særlig vekt på at de arbeidsplassene som eventuelt kommer, er usikre i antall.»

Han antyder at anlegget kanskje kan gi 8 – 10 arbeidsplasser, men de behøver ikke være bosatt på Vega. Han tror det er stor fare for at Vega mister statusen på Verdensarvlista hvis Mowi får det som de vil. «Denne avgjørelsen tar UNESCO, og når beslutningen er tatt er det for seint å snu. Det er derfor en veldig stor sjanse å ta – når og hvis dette blir etablert.»

Om selve anlegget sier han: «Det medfører forurensning, og denne forurensningen kommer i verdensarvområdet. Plasseringen er også uheldig fordi det er planlagt ved det stedet folk bruker som turområde og utsiktspunkt.» Hva skjer videre ? «Når klagesakene er behandlet vil UNESCO ta sin beslutning. Så må vi ta konsekvensen av det».

Til slutt sier han: «Det er synd at ikke kommunen legger mer kraft i å få ferdigstilt konsekvensutredningen som er et krav fra UNESCO. Dette er et absolutt krav, som har ligget der fra vi fikk statusen i 2004. Denne saken framstilles som at lokaldemokratiet ikke fungerer. Flertallet i kommunestyret ser nærmest bort fra at det var en demokratisk prosess som førte til at Vega valgte å søke om verdensarvstatus, som førte til at Norge søkte, og UNESCO ga oss statusen. Oppdrett setter denne statusen på spill. Mister vi statusen vil det være svært negativt for Vega, både som kommune og som framtidig bosted for folk. Det er også sterkt beklagelig at denne saken splitter befolkningen istedenfor at vi hadde stått sammen om å utnytte verdensarvstatusen til det beste for hele samfunnet».

For vår del ønsker vi at det unike området beholder sin verdensarvstatus som en gave til menneskeheten. Den gaven kan lett ødelegges av storkapitalens profittjakt og miljøødeleggelser slik det manifisterer seg mange steder på jordkloden.

Tekst og foto: Øyvind Andresen og Ingjerd Skagestad

 

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 69 år, marxist, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Jeg sitter også i redaksjonen for nettmagasinet Argument Agder. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.