Bussjåførene fortjener bedre lønn!

Først publisert som leder i Argument Agder. foto: Norsk Jernbaneforbund

Bussjåførene ble under pandemen oppgradert til å ha en «samfunnskritisk funksjon». Nå trenger de all støtte i sin kamp for høyere lønn og bedre arbeidsforhold og sikkerhet.

Bussjåførene lokalt har gått i streik sammen med tusenvis av kolleger over hele landet. Fra lørdag morgen 26/9 står bussene i Kristiansand, både de som brukes i lokaltrafikken og på langdistanse.

De streikendes viktigste krav er innfrielse av arbeidsgiverens 13 år gamle lønnsløfte: et nivå på linje med gjennomsnittelig industriarbeiderlønn. Det motsatte har skjedd: De siste tre årene har lønnsforskjellen økt med 16 000 kroner. Fortsett å lese Bussjåførene fortjener bedre lønn!

Tango med Tangen

Et doku-drama i fem eller seks akter med mange prominente personer i rollene. Først publisert i Argument Agder. Tegning: José Guadalupe Posada: El Dia de los Muertos (1924)

Teppet går opp –

Akt 1: Det var en gang en kornsilo

På tomta hvor den nedlagte kornsiloen fra 1935 ligger ved havna i Kristiansand, var det lenge planer om å bygge hotell. Men da daværende ordfører Arvid Grundekjøn og hedgefondforvalter Nicolai Tangen tidlig i 2015 rusla rundt i byen for å finne en plassering til den kunstsamlingen han sa han ville gi i gave til fødebyen, pekte Tangen på siloen som stedet. Grundekjøn vedgikk til Fædrelandsvennen at etter dette ble hotellplanene stille lagt til side.

25. april 2015 ble det offentliggjort at Tangen ville overlate en kunstgave til byen, og at han syntes siloen var et passende sted å plassere den. Formannskapet ble orientert om dette 19. mai, og etter en uke ble det satt ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe under ledelse av ordfører Grundekjøn som skulle finne ut hvordan gaven skulle håndteres. Det var Tangens mening at Sørlandet Kunstmuseum (SKMU) skulle eie bygget og vise, lagre og forsikre samlinga hans. Dermed starta den prosessen som gjorde at en av de rikeste menn bosatt i Storbritannia ved hjelp av sine finansielle muskler og mektige venner – ikke minst framtredende medlemmer av Høyre – overtok kontrollen over SKMU. Fortsett å lese Tango med Tangen

Store hedgefond var nær ved å velte verdens finanssystem i mars i år

I en kronikk i Dagens Næringsliv 19/8 gir økonomiprofessor Knut Anton Mork ved NTNU et innblikk i hedgefondenes verden og ustabiliteten i det økonomiske systemet. Tittelen på kronikken er «Farlig finansielt fusk». Han bygger på en artikkel i Financial Times 30/7 som viser at store hedgefond var nær ved å velte verdens finanssystem i mars i år, ikke ved å ta risiko i håp om å skape verdier, men ved regelrett melking av systemet. Bare ved en rask inngripen fra den amerikanske sentralbanken FED, unngikk man en kollaps av det finansielle systemet.

Fortsett å lese Store hedgefond var nær ved å velte verdens finanssystem i mars i år

Gjennombrudd for Argument Agder

Tale på hagefesten til Argument Agder 15/8 2020 

Kjære alle sammen!

Det har gått snart et halvt år siden nettmagasinet Argument Agder kom til verden, og det på et tidspunkt der det politiske debattklimaet er sterkt polarisert. Det er ikke argumentenes tyngde eller saklighet og respekt for meningsmotstanderen som dyrkes, men flokkdannelsen: du er god eller ond, helt avhengig om du er enig med meg eller ikke. Det er ikke hva du sier som er viktig, men hvem du er. Nett-trollene trives i en slik atmosfære.

Det var for å bryte denne onde sirkelen, at vi valgte navnet Argument på magasinet vårt. I utgangspunktet var det to medier lokalt i byen: Sørlandsnyhetene og Fædrelandsvennen som elska å hate hverandre. Vi ville være noe  annerledes: maktkritiske og skarpe, uredde og offensive, høflige og åpne, uavhengige og frie. Fortsett å lese Gjennombrudd for Argument Agder

Steinar J. Olsen og det sorte hullet i Auschwitz

Grunnlegger av sportskjeden Stormberg og medlem av ytringsfrihetskommisjonen, Steinar J Olsen, skreiv i Fædrelandsvennen 10. juni kronikken «Arkivet skyter feil mann». Det er en svært problematisk tekst.
Tidligere publisert i Argument Agder 
Bildet fra https://www.piqsels.com/en/search?q=auschwitz

I sommer besøkte jeg maleriutstillinga «Angels of Death» på galleriet «Arteriet» på Lumber utenfor Kristiansand. Maleren var «Sturmgeist», alias forfatteren Cornelius Jakhelln. Det var en utstilling full av kvinne- og menneskeforakt, spekka med nazistiske symboler og trusler mot en navngitt person i byen, med direkte referanser til den verste utryddelsesleiren under Hitlers tredje rike: «AUSCHWITZ THE MEANING OF PAIN. THE WAY I WANT YOU TO DIE».

Fortsett å lese Steinar J. Olsen og det sorte hullet i Auschwitz

Mer om Norge og slavehandelen:

Var Norge som nasjon en aktiv deltager i slavehandelen over Atlanterhavet på 1600 og 1700-tallet? Noen enkeltpersoner i Norge deltok, tjente på det, og legitimerte menneskehandel med rasistiske argumenter. I flere innlegg, blant annet i nettmagasinet Argument Agder (her og her) har jeg vist at Norge var helt politisk umyndiggjort i unionen med Danmark. Så selv om noen nordmenn deltok i slavehandelen, kan ikke Norge som nasjon holdes ansvarlig for den transatlantiske slavehandelen.

Selv om slavehandelen i norsk sammenheng, var drevet av privatpersoner og ikke staten, er spørsmålet om vi kan se denne virksomheten som en del av den såkalte opprinnelige kapitalakkumulasjon, altså som den del av utbyttinga av koloniene som ga de støtet til hele den kapitalistiske epoken og som ideologisk bygger på rasisme.  Dette er relevant for koloniland som Spania, Portugal, Nederland, Frankrike og England, som Marx skriver om i Kapitalen. Men jeg kan ikke se at dette er relevant for utvikling av kapitalisme og industrialiseringa av provinsen Norge.

I siste nummer av avisa Friheten (23/7) summerer jeg opp mine argumenter og prøver å si noe mer om både den opprinnelige kapitalakkumulasjon og den anti-nasjonale trenden i norsk historieforskning. Hele artikkelen i Friheten kan du lese her: Fortsett å lese Mer om Norge og slavehandelen:

Korrupsjon på norsk

Først publisert på nettmagasinet Agder Argument. Illustrasjon: T. Vestaas

Avsløringen av Are Muris dobbeltrolle i forbindelse med norgeshistoriens største It – prosjekt Akson, er et foreløpig bunnmål i sammenblandingen av offentlige og private interesser som er så typisk under nyliberalismen.

Akson er et omstridt prosjekt for felles kommunal journalføring av alle pasientdata som Direktoratet for e-helse planlegger og som skal være ferdig om ti år. Det er det største IT – prosjektet i Norge til nå – til en anslått pris av 22 milliarder. Flere kommuner har valgt å nekte å undertegne intensjonsavtalen om innføring av Akson, men Kristiansand og andre kommuner i Agder har valgt å undertegne.  Pr. 8/7 hadde over hundre kommuner ikke signert, blant annet Oslo.  England brukte 100 milliarder kroner  på et liknende prosjekt før de ga opp.

Prosjektet blir ikke mindre omstridt nå etter at Aftenposten avslørte 16/7 forholdene rundt forprosjektet til Akson «En innbygger – en journal», leda av Are Muri. Aftenposten viser at Muri er både privat konsulent og statlig byråkrat på samme tid. Han er ansatt og deleier i konsulentfirmaet PwC som så langt har tjent 273 millioner på prosjektet. Fortsett å lese Korrupsjon på norsk

Norge dreiv ikke med slavehandelen

Maleriet viser barken  "Ram" av Arendal for fulle seil (Aust – Agder museum KUBEN) Arendals vekst til å bli Norges største sjøfartsby på 1700- tallet skyldes i hovedsak trelasteksport samt korn- og varehandel, i liten grad slavehandel.

Historiker Trond Bjerkås kommenterer (Fædrelandsvennen 9/7 og Argument Agder 11/7) min artikkel i der jeg stiller spørsmålet «Var Norge en slavenasjon?». (Argument Agder 4/7). Jeg konkluderer med at Norge var helt politisk umyndiggjort i unionen med Danmark. Selv om noen nordmenn tjente på og deltok slavehandelen, kan Norge som nasjon ikke holdes ansvarlig for den transatlantiske slavehandelen på 1600 og 1700-tallet.

Jeg takker Bjerkås for hans saklige svar, og jeg vil gjerne utdype mine argumenter:  Fortsett å lese Norge dreiv ikke med slavehandelen

Brannmuren er full av hull!

Innlegg stod på trykk i Fædrelandsvennen 10/7. Artikkelen er en sterkt bearbeidet og oppdatert versjon av en artikkel som ble publisert i nettmagasinet Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas.

Nicolai Tangen representerer den søkkrike internasjonale finanseliten. I Norge er han den viktigste markedføreren for bruk av skatteparadis og andre spekulative finansielle virkemidler.

Som sjef for Oljefondet innleder han et paradigmeskifte i norsk politikk: Aksepten av den rovgriske kapitalismen som ikke lar seg stoppe av noen grenser, verken nasjonale eller moralske.

Tangen flytter gradvis fram sine posisjoner i det norske samfunnet gjennom kalkulerte manipulasjoner. Han har blant annet fått Norges Bank til å anerkjenne bruk av verdens verste skatteparadis Cayman Island som har spesialisert seg på investeringer fra hedgefond (gribbefond).

Likevel er det ikke endelig avgjort om han får jobben. Representantskapet i Norges Bank, bankens kontrollorgan, har valgt å sende saken over til Stortinget. Det skal avholdes en høring i Stortinget 10. august. Fortsett å lese Brannmuren er full av hull!

Var Norge en slavenasjon?

Modell av slaveskipet "Fredensborg" som kom i drift og forliste utenfor Tromøya i 1768. foto: Norsk Maritimt Museum. Artikkelen ble først pulsert i Argument Agder

Var Norge var en aktiv deltager i slavehandelen over Atlanterhavet på 1600 og 1700-tallet? Må Norge unnskylde sin rolle i denne handelen? Disse spørsmålene er blitt reist på ny i kjølvannet av de siste anti-rasistiske demonstrasjonene etter drapet på George Floyd i USA, og den løpende debatten om såkalt «avkolonisering» av høyere utdanning.

I boka «Norge – et lite stykke verdenshistorie» (2005) av Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud blir Norge introdusert som «slavenasjon» i kapittel 12. Romanforfatter Fartein Horgar skriver en kronikk i Stavanger Aftenblad 8/3 – 2017 under tittelen: «Norges grusomme kolonihistorie». La oss undersøke nærmere på om det er fruktbart å bruke disse betegnelsene på norsk forhistorie:

Fortsett å lese Var Norge en slavenasjon?