Hvem står bak kuppet i Peru?

Avsettelsen av Pedro Castillo i Peru er et uttrykk for den dype krisa Peru er inne i. Det er en krise som er politisk, økonomisk og sosial samtidig som deler av Peru er rammet av en verste tørken på 50 år. Særlig er jordbruket i Andesfjellene hardt rammet.

Ifølge mine kilder i Peru er landet styrt av en korrupt mafia som har i flere tiår har kontrollert landet og plyndret det. De har kontroll over kongressen og massemediene. Urfolksaktivister knytter utviklingen av korrupsjon tilbake til president Alberto Fujimori (president 1990 – 2000) og hans høyre hand, CIA – agent, overvåkningssjef og narkobaron, Vladimiro Montesinos. Begge er seinere dømt til 20 år i fengsel for blant annet korrupsjon. Fortsett å lese Hvem står bak kuppet i Peru?

Hva skjer i Peru?

Bildet viser en politisk markering i Cuzco  i november 2022. På plakaten står det: "Vi krever arbeid fordi vi har barn i skolealder".  foto: ØA

NRK melder at president Pedro Castillo onsdag  er avsatt av nasjonalforsamlingen og arrestert av politiet. Han er anklaget for statskupp fordi han har prøvd å oppløse nasjonalforsamlingen, innføre unntakstilstand og utskrive nyvalg. Visepresidenten Dina Boularte er utnevnt til ny president.

Pedro Castillo har hatt en problematisk presidentperiode fra sommeren 2021. Han ble i fjor valgt med knappest mulig margin i presidentvalget mot høyresidas kandidat Keiko Fujimori. Av profesjon er han lærer og  var svært aktiv som fagforeningsleder under den omfattende lærerstreiken i 2017.

Han er vokst opp i en fattig familie i provinsen Cajamarca. Han var medlem av partiet Peru Libre som definerer seg som et marxistisk og leninistisk parti. Samtidig er både Castillo og Peru Libre mot abort og like-kjønnet ekteskap. Den nye visepresidenten og advokaten Dina Boularte har bakgrunn fra samme parti som bare har et fåtall representanter i nasjonalforsamlinga. Hun er første kvinnelige presidenten i republikkens 200-årige historie. Fortsett å lese Hva skjer i Peru?

Hyttefelt i Sirdal eies fra skatteparadis

34 eiendommer i et hyttefelt på Tjørhom i Sirdal eies fra to truster i skattepardisøya Jersey. Formelt sett er det Smedvig Eiendom AS som står som eiere, men eierne gjemmer verdiene på kanaløya. Den globale økonomien trekker sine usynlige tråder langt opp i fjellheimen.  

Dagens Næringsliv publiserte 25/11 en omfattende oversikt over 10 000 eiendommer som har hemmelige eiere i skatteparadis. Argument Agder skrev om dette 1/12  og viste at 419 av disse er i Agder. DN har laget et digitalt kart der det er mulig å søke på disse eiendommene.

34 eiendommer i Sirdal er oppført på dette kartet, ikke langt fra Sirdal høyfjellshotell.  Nærmere detaljer viser at de eies av to truster fra Jersey. Noen av eiendommene mangler adresse.  De fleste har adresse i veien Surtekvæven, og de fleste er festetomter ut fra grunnboka.

Grunnboka viser at eierne er Smedvig Eiendom AS og D/S Isbjørn AS som er et datterselskap i Smedvik-selskapet. Men Smedvik AS eies igjen av  Sorteira Ltd Trustee for Sophia, trust oppført i Jersey. Den andre eieren er D/S  Isbjørn AS som igjen eies av Themelios Ltd, også trust oppført i Jersey, et kjent skatteparadis i kanalen mellom England og Frankrike. Fortsett å lese Hyttefelt i Sirdal eies fra skatteparadis

Soga om ljostårnet

Lenge låg landet i mørke. Det var ei skodde som spreidde seg frå havet og innover land og låg som eit vått klede som ville kvele alt levande. Folk luta seg saman og sprang så fort dei kunne mellom fjos og hus.

For farande folk var det mest uråd å take seg fram. Sjøfolka kikka mot ei råk i skydekke for å finne eit stjerneljos dei kunne navigere etter. Men kysten og livet var full av undervasskjer, og dei var sjeldan merka.

Og skodda ville ikkje sleppe taket, verken over havskap eller landskap. Nettene var lange. Når dagsljoset endelig braut igjennom, så skunda folk seg ut for å tømme nattpotta før dei hufsa seg inn til vassgrauten.

Fortsett å lese Soga om ljostårnet

419 eiendommer i Agder eies fra skatteparadis

Myndighetene har ingen oversikt hvem som eier Norge

Dagens Næringsliv publiserte 25. november en omfattende oversikt over  10 000 eiendommer som har hemmelige eiere i skatteparadiser. Denne oversikten har de laget ved å koble det norske eiendomsregisteret og det norske aksjonæregisteret, samt manualet gransket alle utenlandske selskaper som eier eindom i Norge. Disse eiendommene er pantsatt til en verdi av 440 milliarder kroner.

DN har laget et digitalt kart der det er mulig å søke på disse eindommene. Kartet viser at det er ca 420 eiendommer i Agder som helt eller delvis eies hemmelig fra skatteparadis. Argument Agder sett nærmere på dette, her er noen funn: Fortsett å lese 419 eiendommer i Agder eies fra skatteparadis

Narrespillet om strømstøtten

Strømregninga i oktober var et sjokk for mange. I realiteten er strømregningene blitt en stor ekstraskatt. Og mange spør seg: Hvor ble det av «den generøse strømstøtten»?

Regjeringa ønsker ingen politiske kontroll over strømprisene. De lar markedet og børsen bestemme prisene og vil ikke frikoble prisnivået fra det europeiske strømprissystemet. Som kompensasjon har de innført en strømstøtteordning for primærboligene. Den gis også til boligselskap, men ikke til fritidsboliger.

Fortsett å lese Narrespillet om strømstøtten

Guano: Fjellene med fugleskitt

Bildet viser lagerbygningen for guano. Det hvite er guano. foto: ØA

Nasjonalparken «Reserva Nacional de Paracas» er en halvøy som ligger ved Stillehavskysten 26 mil sør for Lima. Utenfor halvøya ligger øya Islas Ballestas. Selv om dette er en av de mest ugjestmilde og regnfattige stedene på denne kloden, er det et yrende marint dyreliv på denne øya. Det er ikke lov å gå i land, så eneste muligheten til å skue dyrelivet er med båt.

På øya finnes masse sjøløver, men ikke minst en rekke sjøfugler som blant annet pelikaner og pingviner som har livnært av de rike fiskeforekomstene i farvannene utenfor kysten. Ekskrementene fra fuglene hadde gjennom århundrene avleiret seg i store fjell – opp til 30 -40 meter høye. Dette kaller guano – og den inneholder beinrester fra en rekke dyr. Det fantes en rekke slike guanoøyer langs kysten av Peru. Fortsett å lese Guano: Fjellene med fugleskitt

Strømleverandør LOS i hardt vær

Strømpriskrisa har ført til at mange strømleverandører har fått et dårlig rykte. LOS er en av disse.

Strømleverandør LOS, datterselskap av Agder Energi, har fått nasjonal oppmerksomhet fordi de har lurt kunder til å gå inn på fastprisavtaler på kroner 6,49 per kilowattime for november og desember. I september ringte LOS selgere rundt til kunder på Sørlandet, skriver NRK. Da fortalte de at strømprisen var spådd å komme opp i 10–20 kroner per kilowattime. Men LOS tilbød en løsning mot pristoppene: Bind strømprisen til kroner 6,49 for november og desember, inkludert avgifter og påslag. De gav to dagers frist til å slå til på tilbudet. Mange sa ja til det. Fortsett å lese Strømleverandør LOS i hardt vær

Bertolt Brecht: «KRIGENS ABC» (utdrag)

Når de høye taler om fred

vet de lave at det fins krig.

Når de høye fordømmer krig

er angrepsplanen utarbeidet.

Den krigen som kommer

er ikke den første. Før den

var det andre kriger.

Da den forrige var over

hadde noen seiret og noen tapt

Hos de som hadde tapt

led de fattige nød.

Hos de som hadde vunnet

led de fattige også nød.

Når hæren skal ut og marsjere

er det mange som ikke vet

at fienden marsjerer i spissen.

Den stemmen som kommanderer

er fiendens stemme.

Den som taler om fienden

er selv fienden.

Utdrag fra diktet «Krigens ABC», i: Bertolt Brecht, 100 dikt i norsk gjendiktning ved Georg Johannesen, Den Norske Bokklubben, Oslo 1968

Illustrasjon: Käthe Kollwitz: Mødrene (1922)

	

Overvåkingskapitalismens inntog i klasserommene og barnehagene

Illustrasjon: T, Vestaas  Kronikk i Fædrelandsvennen 6/10 2022

En rekke kommuner i Agder velger å bruke Googles billige skoleløsninger i grunnskolen. Det er å slippe overvåkingskapitalismen inn i skolestua. Også i en rekke barnehager er barnas personvern truet. Alle foreldre bør kreve at kommunen kan dokumentere at deres barns persondata ikke blir misbrukt.

Mandag 26/9 la Personvernkommisjonen fram sin innstilling «Ditt personvern – vårt felles ansvar — Tid for en personvernpolitikk». ( NOU 2022: 11) Et eget kapittel (8) tar for seg de store problemene med personvernet i skole- og barnehage. Fortsett å lese Overvåkingskapitalismens inntog i klasserommene og barnehagene