Exit – bare underholdning?

Exit sesjon 2 blir nå sendt på NRK. Jeg skreiv en kronikk til forrige sesong som er like aktuell i dag. Derfor en reprise.

foto: Ingeborg Klyve / Fremantile

NRK-serien Exit om det dekadente livet til fire menn i finansbransjen, har vakt enorm oppmerksomhet – og debatt om hvor realistisk serien egentlig er.

Dekadansen i finansmiljøene er et kjent fenomen, både nasjonalt og internasjonalt. Raskt tjente penger er en gift, både for enkeltpersoner og for samfunnet.

Dekadansen er heller ikke noe nytt fenomen, men er skildra i et utall bøker og filmer – fra tida under og etter første verdenskrigen, i romaner som Johan Borgens «De mørke kilder» og F. Scott Fitzgeralds «Den store Gatzby».

Fortsett å lese Exit – bare underholdning?

GameStop, vingeskutte gribbefond og det uregulerte finansmarkedet

Artikkelen ble først publisert i Argument Agder

Gribbefond ville tjene milliarder ved å shorte aksjene til GameStop, men en motreaksjon fra småinvestorer, tvang fondene i kne.  Det er all grunn til å fryde seg over dette, men viktigere er å bruke disse hendelsene til å få  innsikt i de oppsvulmede finansmarkedenes bisarre verden.  

Shortsalg eller shorting skjer ved at en shortselger spekulerer på at verdipapirer (som aksjer og valuta) skal falle i verdi. Å selge short betyr å selge verdipapirer som spekulanten i utgangspunktet ikke eier med sikte på å profitere på kursfall for disse verdipapirene i en avtalt periode.  Jo større verdifall på aksjen, jo mer tjener shortselgeren.

Men hvis aksjen stiger istedet for å falle, vil shortselgeren komme i skvis og kan tape store summer. Det var nettopp dette som skjedde med aksjen i GameStop som er en internasjonal butikkjede som selger videospill fra fysiske butikker. GameStop nedla i fjor sine alle sine butikker i Norden, blant annet to her på Sørlandet, en i sentrum og en på Sørlandssenteret. Fortsett å lese GameStop, vingeskutte gribbefond og det uregulerte finansmarkedet

Litt mer om aksjesalget i 2001 og kapitalismens iboende faenskap

illustrasjon: Bankpalass lagd av AI

Litt mer om aksjesalget i 2001 der mange kommuner i Agder solgte unna store deler av sine aksjer i Agder Energi til Statkraft. Salget av aksjene har to aspekter, det demokratiske og det økonomiske:

Det demokratiske: Salget ble gjennomført på en grunnleggende udemokratisk måte. Dette er konklusjonen i rapporter som ble skrevet i etterhånd. Roger Normann, forsker ved Agderforskning, har tatt doktorgrad (2007) på aksjesalget i 2002. Han peker på at rådgiverne i konsulentselskapet Arthur Andersen tjente 10 millioner på kommunenes salg. Hadde aksjene ikke blitt solgt. hadde de tjent 2,5 millioner. Dette har i en hemmelig avtale, seinere kritisert av Kredittilsynet. (Nå Finanstilsynet).

Samtidig ble pengene fra salget i Kristiansand sluset inn i to stiftelser: Cultiva og Sørlandets kompetansefond. Begge er utenfor demokratisk kontroll, og midlene skulle heller vært disponert fritt av kommunen.

Det økonomiske: Å eie kraftaksjer er det mest langsiktige og solide du kan tenke deg. Du høster inn en grunnrente ut fra en evigvarende ressurs: nedbør. En kraftstasjon krever nesten ikke vedlikehold. Statkraft fikk kjøpt kraftaksjene på billigsalg. Det var en gavepakke. Statkraft har for lengst tjent inn kjøpesummen og sitter nå igjen med nesten halvparten av aksjene i Agder Energi.

Men la oss se hvordan det gikk med konsulentbyrået Arthur Andersen som  sammen med konkurrentene KPMGDeloitteErnst & Young og PwC var en av «The Big Five» («De fem store»), en gruppe med store, globale revisjonsselskaper som i dag kalles for «The Big Four» («De fire store»)

Arthur Andersen LLP var et av verdens største revisjonskonsern frem til 2002. Norsk-amerikaneren Arthur E. Andersen grunnla selskapet i USA i 1913, og bygde opp et framgangsrikt, internasjonalt nettverk.

Det var en stor finansskandalen i USA i 2001 som involverte energiselskapet Enron og revisjonsfirmaet Arthur Andersen. Saken ble regnet som den største korrupsjonssaken i amerikansk historie.  Revisjonsfirmaet gikk med i dragsuget etter denne kriminelle skandalen – og ble nedlagt i august 2002. Dette skjedde altså året etter aksjesalgene i Kristiansand og fem år før den globale finanskrisa.

Historiene omkring aksjesalget i 2001 kunne fylle mange sider i en marxistisk lærebok om kapitalismens iboende faenskap.

Bussjåførene fortjener bedre lønn!

Først publisert som leder i Argument Agder. foto: Norsk Jernbaneforbund

Bussjåførene ble under pandemen oppgradert til å ha en «samfunnskritisk funksjon». Nå trenger de all støtte i sin kamp for høyere lønn og bedre arbeidsforhold og sikkerhet.

Bussjåførene lokalt har gått i streik sammen med tusenvis av kolleger over hele landet. Fra lørdag morgen 26/9 står bussene i Kristiansand, både de som brukes i lokaltrafikken og på langdistanse.

De streikendes viktigste krav er innfrielse av arbeidsgiverens 13 år gamle lønnsløfte: et nivå på linje med gjennomsnittelig industriarbeiderlønn. Det motsatte har skjedd: De siste tre årene har lønnsforskjellen økt med 16 000 kroner. Fortsett å lese Bussjåførene fortjener bedre lønn!

Store hedgefond var nær ved å velte verdens finanssystem i mars i år

I en kronikk i Dagens Næringsliv 19/8 gir økonomiprofessor Knut Anton Mork ved NTNU et innblikk i hedgefondenes verden og ustabiliteten i det økonomiske systemet. Tittelen på kronikken er «Farlig finansielt fusk». Han bygger på en artikkel i Financial Times 30/7 som viser at store hedgefond var nær ved å velte verdens finanssystem i mars i år, ikke ved å ta risiko i håp om å skape verdier, men ved regelrett melking av systemet. Bare ved en rask inngripen fra den amerikanske sentralbanken FED, unngikk man en kollaps av det finansielle systemet.

Fortsett å lese Store hedgefond var nær ved å velte verdens finanssystem i mars i år

Har Norge fått en ny adel?

VG har avslørt Nicolai Tangens luksustur for norske samfunnstopper til Philadelphia 14. til 17. november i fjor. Noen måneder etter turen ble det offentliggjort at Nicolai Tangen hadde fått jobben som ny sjef for Oljefondet uten å ha stått på søkerlista.

Det viser seg flere av deltakerne på turen har vært innblanda i tilsettingsprosessen av Tangen som referanser. Det gjelder i alle fall regjeringsadvokaten Fredrik Seiersted , etikk-filosof Henrik Syse og Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund.

Seiersted sier at han på Tangens seminar var oppført på programmet som regjeringsadvokat.  Regjeringsadvokaten er et embetet underlagt Statministerens kontor. Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at han representert det offentlige Norge på turen.

Andre offentlige personer som kasta sin glans over seminaret, var avtroppende oljefondsjef Yngve Slyngstad , arbeids- og sosialminster Torbjørn Røe Isaksen og direktør Ulrik Sverdrup i Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Jeg  vil berømme Nicolai Tangen for hans nettverksbygging, både lokalt og nasjonalt. Lokalt har han overtatt kontrollen over det offentlige Sørlandets Kunstmuseum. Nasjonalt har han manøvrert seg inn i drømmejobben som leder for Oljefondet.

Med mer eller mindre skitne penger og smøring av gode venner, er det altså mulig å kjøpe seg til posisjoner på alle nivåer. Alt er til salgs i dette landet.

Allerede nå ser vi at kritikken hagler mot utnevnelsen av Tangen. Kritikken vil nok prelle av. Vi har nemlig fått en ny adel i Norge. Den har sine egne privilegier som ikke gjelder oss andre.

Grunnlovens paragraf 23 fra 1814 avskaffa adelen i Norge. Den har gjenoppstått på nytt, ikke knytta til eiendom av jord, men til privilegier.

Hvem er de? Det er bare å lese lista  over de norske deltagerne på Tangens seminar, så finner du mange av dem.

Statoil: Privatisering og utenlandsinvesteringene har ført til store tap

Bildet av David Shankbone  Wikimedia med motiv fra New York børsen 20. juni 2011 da Statoil feiret 10 år som børsnotert selskap. Det var lite å feire. 

Forfatter Aage Storm Borchgrevink viser i sin nye bok om Statoil/Equinors historie at delprivatiseringa i 2001 og utenlandsinvesteringene i etterkant har gitt store tap, ikke minst for den norske staten. Per. høsten 2019 har selskapet  skrevet ned 113 milliarder på sine internasjonale satsinger fra 2001.

Borchgrevink har brukt seks år på å skrive en kritisk bedriftshistorie om Statoil/Equinor som han har gitt navnet «Giganten. Fra Statoil til Equinor. Historien om selskapet som forandret Norge.» Boka kom ut i fjor.

Og Equinor er en gigant. På Kapitals oversikt over de 500 største bedriftene i Norge i 2019, troner oljegiganten på første plass, fire ganger større enn nummer to som er Hydro. Selskapet har virksomhet i over 30 land og over 20 000 ansatte. Fortsett å lese Statoil: Privatisering og utenlandsinvesteringene har ført til store tap

Eiere av IK Start på kant med loven

Først publisert i nettmagasinet Argument Agder

Sommeren 2017 ble det kjent at fem søkkrike investorer fra gamblerselskapet Gaming Innovation Group Ltd. (GIG) gikk inn i en tiårig samarbeidsavtale med IK Start via selskapet Start En Drøm AS. Entusiasmen var stor lokalt: i klubben, blant supportere, i mediene og blant lokalpolitikerne. Igjen var det hallelujastemning på Sørlandet. Det var få røster som retta kritikk mot at klubben, både administrativt og finansielt, ble avhengig av mennesker fra en bransje med tvilsomt rykte. Og kritikerne har fått bekrefta sine verste anelser: Eierne av Start En Drøm AS tar del i en lyssky virksomhet som er på kant med loven. Fortsett å lese Eiere av IK Start på kant med loven

Tallenes tunge tale

Vi beleires med tall. Det er korona minutt for minutt: Antall døde, antall innlagte, antall smittede. Det er som rundetider i skøyteløp eller langrenn.

I takt med antall døde, går tallene på børsene i rødt.

I begynnelsen var tallet. Så kom resten. Slik er nyliberalismens evangelium. Markedet med pluss og minus er vår Gud. Alt kan måles og veies på en skala fra en til seks.

Får barnet ditt bare en eller to? Da lyser det i rødt. Får det tre eller fire, når det aldri opp. Vi godtar bare seks.

Om kontoen din går i minus, står du på kanten av avgrunnen.

Vi slår terningen: Tallene trumfer opplevelsen av musikk, litteratur og film. Markedet er vår Gud, og tallene er vår frelser.

Forstår du ikke dette? Da er du i ferd med å bli revolusjonær, og lysene blinker rødt.

Monopolkapitalen

« – Dette er historisk – monopolet er nå brutt», skriver Fædrelandsvennen på forsida 16/12. De siterer – og applauderer – samferdselsminister Jon Georg Dales og Regjeringas partering og privatisering av jernbanen. Mange togreiser blir dobbelt så dyre nå. 

Jernbanen er et lukka system; der viser erfaringer fra utlandet at konkurranse er ødeleggende. Men det er motsatt effekt med pressemonopol: det er skadelig.  Fædrelandsvennen er en del av Schibsted – gruppen som eier avisene Verdens Gang, AftenpostenBergens TidendeStavanger Aftenblad, Aftonbladet og Svenska Dagbladet.

Lokalt er Fædrelandsvennen enerådende samtidig som lokalavisa i Søgne og Songdalen legges ned fra nyttår. «Monopolkapital», kalte vi dette i gamle dager.