Lurte godtroende eldre til å investere i Haugen Senter på Tangvall

Først publisert i Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas

Ved et veikryss på Tangvall i Søgne lå «Haugen–Senter AS», (fra 2020 «Tangvall Torg AS» ), en eiendom som inneholder en klynge butikker, kontorer og en parkeringsplass. Dette bygget ble blitt brukt som spekulasjonsobjekt av grådige finansfolk som har lurt en rekke eldre mennesker til å investere sparepengene sine i håpløse eiendomsprosjekter. Nå har Oslo politidistrikt tatt ut tiltale mot to av bakmennene.

Fortsett å lese Lurte godtroende eldre til å investere i Haugen Senter på Tangvall

To investorer, samme postboks

Først publisert i Argument Agder. Illustrasjon: Ugland House (Wikipedia)

 Det er to milliardærer som har investert stort i kultursektoren i Kristiansand de siste årene. Den ene er Nicolai Tangen i Kunstsiloen, den andre er Jonathan Milton Nelson i Palmesus. Hvordan kan det ha seg at disse to begge opererer fra samme adresse: nærmere bestemt postboks 309, Ugland House, Grand Cayman, Caymanøyene?

Fortsett å lese To investorer, samme postboks

Palmesus i skatteparadis

Først publisert i Argument Agder. Illustrasjon: Shutterstock

Amerikansk oppkjøpsfond, basert i skatteparadis, har kjøpt opp festivalen Palmesus.

I mai ble det kjent at Palmesus ble kjøpt opp av investeringsselskapet Superstruct Entertainment som står bak 30 festivaler i Europa, blant annet Øyafestivalen i Oslo. Men Argument Agder kan avsløre at det er det amerikansk oppkjøpsfondet Providence Equity som eier Superstruct Entertainment. Providence Equity har hovedkontor i USA, men opererer med jurisdiksjon på Cayman Islands.
Fortsett å lese Palmesus i skatteparadis

Tangen må betale 335 millioner til britiske skattemyndigheter etter forlik

Illustrasjon: T. Vestaas  Også publisert i Argument Agder

Nicolai Tangen bygde opp sin milliardformue ved å operere i en rekke skatteparadis. Dette var utgangspunktet for en langvarig konflikt med skattemyndighetene i Storbritannia som førte til at han nå må betale 335 millioner i «restskatt». Det sier mye om utviklingen i Norge at denne mannen ble ansatt som øverste ansvarlig for forvaltning av Oljefondet. Noe liknende hadde neppe vært mulig i andre land som har blitt hardt rammet av finansspekulasjoner.  

Fortsett å lese Tangen må betale 335 millioner til britiske skattemyndigheter etter forlik

Nordmenn investerer mer og mer i Norge via skatteparadis

illustrasjon: https://www.communitytax.com/resource-center/tax-scams/offshore-tax-avoidance/

Statistisk Sentralbyrå  har nettopp publiserte en statistikk som viser direkteinvesteringer i Norge i 2019 med det ultimate eierlandet bak investeringene. Det viser at USA er øverst med nesten 20% mens Norge er nummer to med 13%. Det betyr at investeringer foretatt av norske eiere i Norge skjer via utenlandske stråselskaper. Dette tilsvarer 189 milliarder kr. i 2019.  Det er en økende tendens for året før var summen på 151 milliarder.

I en artikkel på ssb.no kommenterer Nicolay Frederik Svevnerud den tilsvarende statistikken for 2018. Han skriver blant annet:

«Norske direkteinvesteringer i Norge?

I fordelingen av inngående direkteinvesteringer etter ultimate eierland er også Norge godt representert. Figur 2 viser at 151 milliarder av direkteinvesteringene i Norge i 2018 var ultimat eid fra Norge, noe som tilsvarer nesten 12 prosent av de totale inngående direkteinvesteringene dette året.

Dette er investeringer som nordmenn gjør i Norge, men som gjøres gjennom selskaper i utlandet, via ett eller flere land på veien. Fenomenet går under navnet «Round-tripping» og handler i korthet om at penger flyttes til utenlandske selskaper før de reinvesteres i økonomien igjennom direkteinvesteringer. Denne typen investeringsmønster er gjerne økonomisk motiverer.»

Med andre ord: Nordmenn investerer mer og mer i Norge via skatteparadis. Dette er bare en av eksemplene på hvordan de rike sniker seg unna skattlegging. Hvem disse menneske er, er det vanskelig å få klarhet i. Det finnes ingen politisk vilje til å gjøre noe med det heller.

Kilde:: Gregar Berg-Rolness:  Overskuddsflytting – Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien (Gyldendal forlag).  side 36

Exit – bare underholdning?

Exit sesjon 2 blir nå sendt på NRK. Jeg skreiv en kronikk til forrige sesong som er like aktuell i dag. Derfor en reprise.

foto: Ingeborg Klyve / Fremantile

NRK-serien Exit om det dekadente livet til fire menn i finansbransjen, har vakt enorm oppmerksomhet – og debatt om hvor realistisk serien egentlig er.

Dekadansen i finansmiljøene er et kjent fenomen, både nasjonalt og internasjonalt. Raskt tjente penger er en gift, både for enkeltpersoner og for samfunnet.

Dekadansen er heller ikke noe nytt fenomen, men er skildra i et utall bøker og filmer – fra tida under og etter første verdenskrigen, i romaner som Johan Borgens «De mørke kilder» og F. Scott Fitzgeralds «Den store Gatzby».

Fortsett å lese Exit – bare underholdning?

GameStop, vingeskutte gribbefond og det uregulerte finansmarkedet

Artikkelen ble først publisert i Argument Agder

Gribbefond ville tjene milliarder ved å shorte aksjene til GameStop, men en motreaksjon fra småinvestorer, tvang fondene i kne.  Det er all grunn til å fryde seg over dette, men viktigere er å bruke disse hendelsene til å få  innsikt i de oppsvulmede finansmarkedenes bisarre verden.  

Shortsalg eller shorting skjer ved at en shortselger spekulerer på at verdipapirer (som aksjer og valuta) skal falle i verdi. Å selge short betyr å selge verdipapirer som spekulanten i utgangspunktet ikke eier med sikte på å profitere på kursfall for disse verdipapirene i en avtalt periode.  Jo større verdifall på aksjen, jo mer tjener shortselgeren.

Men hvis aksjen stiger istedet for å falle, vil shortselgeren komme i skvis og kan tape store summer. Det var nettopp dette som skjedde med aksjen i GameStop som er en internasjonal butikkjede som selger videospill fra fysiske butikker. GameStop nedla i fjor sine alle sine butikker i Norden, blant annet to her på Sørlandet, en i sentrum og en på Sørlandssenteret. Fortsett å lese GameStop, vingeskutte gribbefond og det uregulerte finansmarkedet

Litt mer om aksjesalget i 2001 og kapitalismens iboende faenskap

illustrasjon: Bankpalass lagd av AI

Litt mer om aksjesalget i 2001 der mange kommuner i Agder solgte unna store deler av sine aksjer i Agder Energi til Statkraft. Salget av aksjene har to aspekter, det demokratiske og det økonomiske:

Det demokratiske: Salget ble gjennomført på en grunnleggende udemokratisk måte. Dette er konklusjonen i rapporter som ble skrevet i etterhånd. Roger Normann, forsker ved Agderforskning, har tatt doktorgrad (2007) på aksjesalget i 2002. Han peker på at rådgiverne i konsulentselskapet Arthur Andersen tjente 10 millioner på kommunenes salg. Hadde aksjene ikke blitt solgt. hadde de tjent 2,5 millioner. Dette har i en hemmelig avtale, seinere kritisert av Kredittilsynet. (Nå Finanstilsynet).

Samtidig ble pengene fra salget i Kristiansand sluset inn i to stiftelser: Cultiva og Sørlandets kompetansefond. Begge er utenfor demokratisk kontroll, og midlene skulle heller vært disponert fritt av kommunen.

Det økonomiske: Å eie kraftaksjer er det mest langsiktige og solide du kan tenke deg. Du høster inn en grunnrente ut fra en evigvarende ressurs: nedbør. En kraftstasjon krever nesten ikke vedlikehold. Statkraft fikk kjøpt kraftaksjene på billigsalg. Det var en gavepakke. Statkraft har for lengst tjent inn kjøpesummen og sitter nå igjen med nesten halvparten av aksjene i Agder Energi.

Men la oss se hvordan det gikk med konsulentbyrået Arthur Andersen som  sammen med konkurrentene KPMGDeloitteErnst & Young og PwC var en av «The Big Five» («De fem store»), en gruppe med store, globale revisjonsselskaper som i dag kalles for «The Big Four» («De fire store»)

Arthur Andersen LLP var et av verdens største revisjonskonsern frem til 2002. Norsk-amerikaneren Arthur E. Andersen grunnla selskapet i USA i 1913, og bygde opp et framgangsrikt, internasjonalt nettverk.

Det var en stor finansskandalen i USA i 2001 som involverte energiselskapet Enron og revisjonsfirmaet Arthur Andersen. Saken ble regnet som den største korrupsjonssaken i amerikansk historie.  Revisjonsfirmaet gikk med i dragsuget etter denne kriminelle skandalen – og ble nedlagt i august 2002. Dette skjedde altså året etter aksjesalgene i Kristiansand og fem år før den globale finanskrisa.

Historiene omkring aksjesalget i 2001 kunne fylle mange sider i en marxistisk lærebok om kapitalismens iboende faenskap.

Bussjåførene fortjener bedre lønn!

Først publisert som leder i Argument Agder. foto: Norsk Jernbaneforbund

Bussjåførene ble under pandemen oppgradert til å ha en «samfunnskritisk funksjon». Nå trenger de all støtte i sin kamp for høyere lønn og bedre arbeidsforhold og sikkerhet.

Bussjåførene lokalt har gått i streik sammen med tusenvis av kolleger over hele landet. Fra lørdag morgen 26/9 står bussene i Kristiansand, både de som brukes i lokaltrafikken og på langdistanse.

De streikendes viktigste krav er innfrielse av arbeidsgiverens 13 år gamle lønnsløfte: et nivå på linje med gjennomsnittelig industriarbeiderlønn. Det motsatte har skjedd: De siste tre årene har lønnsforskjellen økt med 16 000 kroner. Fortsett å lese Bussjåførene fortjener bedre lønn!

Store hedgefond var nær ved å velte verdens finanssystem i mars i år

I en kronikk i Dagens Næringsliv 19/8 gir økonomiprofessor Knut Anton Mork ved NTNU et innblikk i hedgefondenes verden og ustabiliteten i det økonomiske systemet. Tittelen på kronikken er «Farlig finansielt fusk». Han bygger på en artikkel i Financial Times 30/7 som viser at store hedgefond var nær ved å velte verdens finanssystem i mars i år, ikke ved å ta risiko i håp om å skape verdier, men ved regelrett melking av systemet. Bare ved en rask inngripen fra den amerikanske sentralbanken FED, unngikk man en kollaps av det finansielle systemet.

Fortsett å lese Store hedgefond var nær ved å velte verdens finanssystem i mars i år