Kategori: Kunstsilo

 

Et trekk ved moderne markedsføring av større bedrifter og rike enkeltpersoner, er å etablere stiftelser og fond som driver forskjellige typer veldedig virksomhet. Dette bygger på en ide om at det er mulig å kombinere profittjag med sosialt ansvar; noe som et ledd i å bedre medieomtale og omdømme generelt samt nøytralisere kritikere. Dette kalles CRS (corporate social responsibility).

I april 2015 offentligjorde hedgefondforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen at han ville donere en stor kunstgave til Kristiansand by. En forutsetning var at kunsten skulle utstilles i en ombygd kornsilo fra 1935, plassert på havna i hans hjemby. I kraft av sin finansielle styrke begynte Tangen planmessig å bygge opp et nettverk av støttespillere som besto av en blanding av bekjente, politikere og næringslivsfolk.

Men for å lykkes, var det viktig å smøre opinionen og framstå som «en god og gavmild rik onkel». Opinionen og politikerne måtte overbevises om at det offentlige måtte ta brorparten av regninga for Kunstsiloen. Det var viktig å bygge opp merkevaren «Nicolai Tangen». Fortsett å lese Å skape merkevaren «Nicolai Tangen»

Det har nå gått fire år siden hedgefondforvalter og milliardær Nicolai Tangen bestemte seg for å overføre sin kunstsamling til Sørlandet Kunstmuseum (SKMU). I kraft av sin finansielle styrke har Tangen planmessig brukt tida til å bygge opp et nettverk av støttespillere som består av en blanding av bekjente, politikere og næringslivsfolk. Denne artikkelen kartlegger dette nettverket. Fortsett å lese Tangen og silokameratene

 

På tomta hvor den nedlagte kornsiloen fra 1935 ligger ved havna i Kristiansand, var det lenge planer om å bygge hotell. Men da daværende ordfører Arvid Grundekjøn og hedgefondforvalter Nicolai Tangen tidlig i 2015 rusla rundt i byen for å finne en plassering av hans kunstsamling, pekte Tangen på siloen som stedet. Grundekjøn vedgår til Fædrelandsvennen at etter dette ble hotellplanene stille lagt til side.

25. april 2015 ble det offentliggjort at Tangen vil overlate en kunstgave til byen, og at han synes siloen er et passende sted å plassere den. Formannskapet ble orientert om dette 19. mai, og etter en uke ble det satt ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe under ledelse av ordfører Grundekjøn som skal finne ut hvordan de skal håndtere gaven.

Det var Tangens mening at Sørlandet Kunstmuseum (SKMU) skulle eie bygget og vise, lagre og forsikre samlingen hans. Dermed starta den prosessen som gjør at en av Storbritannias rikeste menn ved hjelp av sine finansielle muskler og mektige venner –   ikke minst framtredende medlemmer av Høyre – overtar kontrollen over SKMU som opprinnelig var et offentlig museum, en stiftelse etablert av fylkeskommunene i Agder, Kristiansand kommune og Christiansands Billedgalleri i 1995. Fortsett å lese Fire år siden kunstsilokuppet

I dag har Klassekampen nok en reportasje om Kunstsiloen. Men igjen unngår Klassekampen å berøre den finansielle kilden til Tangens kunstsamling. De nevner ikke en gang at han er hedgefondforvalter.

Gjennom flere artikler i fjor og i år har Klassekampen belyst flere sider ved Kunstsiloprosjektet. Men jeg tipsa dem blant annet om det tvilsomme ved Henriks Syses dobbeltrolle som moralsk alibi for Tangen samtidig som han er oppført som styremedlem i Tangens postboksselskaper på Caymanøyene.  Moral har tydligvis en pris. Tipset ble aldri fulgt opp.

Poenget er at Tangen har tatt hele rommet, fysisk og ideologisk. Det er ingen som setter mer pris på oppslagene i Klassekampen enn Tangen sjøl, nå også med «venstresidas avis» som sin allierte.

Det er også uhyggelig å se hvor blinde kultureliten er for hvordan de bidrar til å legitimere den globale kapitalismens mest spekulative virksomhet og  finansfyrstenes smarte dekkoperasjoner for å skjule sine finansielle kilder bak en fasade av kunstinteresse og veldedighet.

Uimotsagt får Tangen  avslutte dagens reportasje:

Hvem er det som kan dra i land denne typen prosjekter? Dette er ikke en gjeng amatør som aldri har fått til noe i livet sitt, sier  Tangen med henvisning til styret og ledelsen i SKMU og hans egen stiftelse.

 Og Tangen sjøl har jo lykkes over alle sammen – som Kjartan Fløgstad peker på –  som får det offentlege til pent å betala for å kanonisera givaranes kunstsmak.

I motsetning til oss andre som utfører vanlig jobber til vanlige lønninger som snekkere, lærere, sykepleiere, bussjåfører og alle de andre amatørene som aldri har fått til noe i livet, som ikke unndrar skatt og må betale for gildet.

 

Les også:

Søndagsskolelærer Syse på veg til Paradiset

Det har vært utallige artikler i Fædrelandsvennen og Aftenposten som ligger flate for Nicolai Tangens «kunstgave» som etter hvert skal utstilles på Kunstsiloen i Kristiansand, et prosjekt som vil koste skattebetalerne hundrevis av millioner kroner.

Klassekampen kopierer denne glansa journalistikken på lørdag under overskriften «Samlingen det strides om». Men til tross for den «kritiske» overskriften, er den fire siders reportasjen helt på Tangens premisser. Det eneste det stilles spørsmålstegn med, er om samlinga har noen «huller».  Mangemilliardær Tangen får breie seg fritt og får seg til å si:

Jeg synes generelt at «establishment» er ganske kjedelig. Jeg liker kunstnere som utfordrer det etablerte, som Per Kleiva og Kjartan Slettemark, sier Tangen.

Denne frekkheten får Tangen ytre uimotsagt. Men aner ikke Klassekampen hvordan Tangen har kunnet finansiere sin hobby? Fortsett å lese Klassekampen på fanget til hedgefondforvalter Nicolai Tangen

Tilhengere av Kunstsiloen framhever ofte ARoS Kunstmuseum i Århus  som en modell for hvor bra det kan gå med den planlagte Kunstsiloen i Kristiansand.

Interessant er det derfor at i Klassekampen 9/2 reagerer direktøren for dette museet, Erlend Høyersteen, på flere av betingelsene i avtalen mellom AKO Kunststiftelse og Sørlandets Kunstmuseum (SKMU). Fortsett å lese – Jeg har aldri vært borti noe liknende

 

En av verdens rikeste menn, kunstsamler og Orkla-eier Stein Erik Hagen, har vært på «hippie» -festivalen Burning Man i Nevadaørkenen. Det var en venn av Hagen: den omstridte «menneskerettighetsaktiviten» Thor Halvorssen  i Oslo Freedom Forum,  som ringte og hadde to ledige plasser.

Med seg fra festivalen hadde Hagen en av de mest spektakulære ørken-installasjonene: «The Tree of Ténéré»,  som er 18 meter høyt og 18 meter i diameter. Det kunstige treet ser livaktig ut og opplyses av blader med 200.000 programmerbare led-lamper. Den passa nok ikke inn i håndbagasjen.

Hagen ønsker ikke å ha det i sin egen hage, men foreslår å sette det opp i Sofienbergparken på Grünerløkka i Oslo. Han kan bekoste alle utgiftene selv.

Dette er en bisarr historie, men den er samtidig en ny fortelling om hvordan rike mennesker tenker i forhold til å ha eierskap over det offentlige rom. I en annen kategori  er  likevel finansfyrsten Nicolai Tangens «gave» til Sørlandets Kunstmuseum.

Fortsett å lese Hvem skal eie det offentlige rommet?

Finansfyrste Nicolai Tangen har «donert» en kunstsamling til Sørlandets Kunstmuseum som skal utstilles i et nytt bygg på Silokaia i Kristiansand.  Siloen vil belaste offentlig budsjetter for store og ukjente summer i framtida.

Det er en liten klikk næringslivsfolk og Høyre-politikere fra Sørlandet som har drevet fram prosjektet. Et nytt bevis for dette kommer fram i en artikkel av Gunnar Stavrum i Nettavisen, publisert 2/2. Fortsett å lese Kunstsilo-nettverket på luksusferier

Finansfyrste Nicolai Tangen har «donert» en kunstsamling på over tusen verk til Sørlandets Kunstmuseum som skal utstilles i et nytt bygg på Silokaia i Kristiansand. Det nye bygget vil koste minst 540 millioner, og Tangen vil bidra med 20 millioner av disse. Mesteparten av utgiftene skal gå over offentlig budsjetter.

Bygget skal stå ferdig i 2021, men den gamle siloen er i dårlig stand og utgiftene vil sannsynligvis sprenge rammene.

I 2016 tjente Nicolai Tangen 67 millioner britiske pund, eller altså 730 millioner kroner. Dette skal være 143 millioner kroner mer enn han fikk i 2015, ifølge Dagens Næringsliv 23/6 –17.

Det eneste rette er at han tar hele regninga for Kunstsiloen på egen kappe. Det vil koste ham mindre enn en årslønn. Fortsett å lese Tangen bør ta hele regninga!