Tangen og silokameratene

DET GODE LIV: Nicolai Tangen (t.v) var i 2018 gjest på Mosvold Villa (bildet) og Kurt Mosvold (nede til høyre) sammen med blant annet Henrik Syse. Tidligere Kristiansands-ordfører Arvid Grundekjøn fikk yachtferie verdt 400.000 kroner av Tangen. (Bilde: Nettavisen).

Det har nå gått fire år siden hedgefondforvalter og milliardær Nicolai Tangen bestemte seg for å overføre sin kunstsamling til Sørlandet Kunstmuseum (SKMU). I kraft av sin finansielle styrke har Tangen planmessig brukt tida til å bygge opp et nettverk av støttespillere som består av en blanding av bekjente, politikere og næringslivsfolk. Denne artikkelen kartlegger dette nettverket.

Tangens strategi har lykkes så langt fordi personene i nettverket er knytta sammen i forskjellige typer stiftelser. Stiftelser, i motsetning til private bedrifter og offentlige organisasjoner, har ingen eiere. De er formelt sett uavhengig i sammensetting av styreverv og budsjett, men er basert på eksterne midler fra offentlig og privat hold.

De tre sentrale stiftelsene i arbeidet med å realisere Kunstsiloen, er museet SKMU, Ako – Kunststiftelse og Cultiva som er Kristiansand kommunes energistiftelse. I disse stiftelsene går silokameratene igjen som Tordenskjolds soldater.

I tillegg møtes mange fra nettverket som styremedlemmer og som rådsmedlemmer i den kristne bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen

Nicolai Tangen selv tjente i 2017 3,7 millioner kroner hver dag. Etter at han stifta hedgefondet Ako Capital i 2005, har han innkassert seks milliarder kroner. Selskapet er basert i City of London, men opererer fremdeles med seks postboksselskaper i en av verdens verste skatteparadiser, Cayman Islands, nærmere bestemt Ugland House som huser 20 000 slike selskaper.

Fond som opererer i Cayman Islands har i praksis full skattefrihet for utbytte selv om investorene holder til i New York, Paris eller London.

De nærmeste støttespilleren i nettverket rundt Tangen, er alle framtredende høyremedlemmer som Ansgar Gabrielsen, John G. Bernander, Arvid Grundekjøn, Henrik Syse og dessuten nåværende ordfører i Kristiansand Harald Furre.

Arvid Grundekjøn var ordfører i Kristiansand fra 2011 til 2015.  Han er styreleder i Ako – Kunstsiftelse, styremedlem i SKMU og i Strømmestiftelsen. Grundekjøn kjøpte nettopp en toppleilighet med utsikt til den kommende Kunstsiloen for 13,3 millioner kr. I oktober 2016 fikk Grundekjøn låne Tangens praktfulle seilyacht «Nikita» i fire dager gratis fra Palma på Mallorca. Utlånet har en verdi på 440 000 kr.

John Gordon Bernander har tidligere vært nestleder i Høyre, direktør i NHO og kringkastingssjef og aktiv i Strømmestiftelsen. Han er nå styremedlem i Ako – Kunstsiftelse og styremedlem i Kruse Smith som skal bygge siloen.

Filosof Henrik Syse er gammel venn av Tangen. Han var sekretær i Verdikommisjonen, har leda arbeidet med etikk i Forsvaret og Oljefondet, var vinner av Bibelprisen i 2011, holder andakter i NRK og vært søndagsskolelærer. Syse er nestleder i Nobelkomiteen, rådsmedlem i Strømmestiftelsen og er Tangens etiske alibi. Men etikken har tydeligvis en pris for Syse er samtidig oppført som styremedlem i AKO Capitals postboksselskaper på Cayman Islands. I 2013 ga Syse ut boka «Måtehold i grådighetens tid».

Ansgar Gabrielsen har tidligere vært nærings- og helseminister for Høyre i perioden 2001 til 2005. Han var styreleder for Cultiva da de bestemte seg for å bevilge 100 millioner til Kunstsiloen.

Kurt Mosvold er Gabrielsens fetter. Han er administrerende direktør i Mosvold & Co som er Sørlandets største eiendomsinvestor, og som eier blant annet store deler av utelivsområdet Fiskebrygga – som ligger noen hundre meter fra stedet der Kunstsiloen skal bygges, og som han har støtta med 2,5 millioner.

Han er barndomsvenn med Tangen. Mosvold eier en hotellkjede på Sri Lanka. Han støtter Strømmestiftelsen og Kirkens Nødhjelp, misjons- og meninghetsarbeid og viser «praktisk nestekjærlighet» med bistandsprosjekter på Sri Lanka ifølge nettsida deres. Selvros skal man høre på, for det kommer fra hjertet.  Ifølge skattelistene for 2017 hadde han  0 i inntekt, så vi forstår hvorfor han er solidarisk med verdens fattigste.

Sissel Leire er også sentral som eier og styreleder av Kruse Smith, men også som styremedlem i Cultiva som i januar 2018 vedtok å bevilge 100 millioner til Kunstsiloen. Hun sitter altså på begge sider av bordet. Hun er også rådsmedlem i Strømmestiftelsen.

Det ble i 2016 inngått en avtale mellom Ako Kunststiftelse og SKMU. Her tar museet på seg forpliktelser til å vise, lagre og forsikre Tangensamlingen. Arvid Grundekjøn og Nicolai Tangen er representert også i styret i SKMU. De sitter altså i begge stiftelsene og har i realiteten avgjørende makt over museets utvikling.

SKMUs direktør er Tangens håndplukkede mann Reidar Fuglestad, tidligere direktør for Dyreparken. Tangen betaler over halvparten av Fuglestads årslønn på tre millioner. Hedgefondforvalteren fra London har realiteten kuppa et museum som opprinnelig var et offentlig museum, en stiftelse etablert av fylkeskommunene i Agder, Kristiansand kommune og Christiansands Billedgalleri.

Blant SKMUs fire direktører finner vi kommersiell sjef Elbjørg Dahl. Hun er også rådsmedlem i Strømmestiftelsen. Hun er gift med billedkunstner og fotograf Per Fronth som også har vært representant i  SKMUs styre og er en ivrig forkjemper for Tangens prosjekt.

Omtrent samtidig med at Kulturdepartementet vedtok å gi 175 millioner i byggestøtte til siloen, ble Idunn Helle valgt inn som styremedlem i Strømmestiftelsen. Hun er rådgiver for kulturminister Trine Skei Grande og Venstres stortingsgruppe.

To lokale SV-politikere har også markert seg som ambassadører for Kunstsiloen.  Det gjelder Torbjørn Urfjell som i sitter i Cultiva og stemte for 100 millioner til siloen. Han er nå påtroppende kulturdirektør i storkommunen Kristiansand. Den andre er Melissa Lesamana som er rådsmedlem både i Cultiva og Strømmestiftelsen.

Etter planene skulle Kruse Smith Entreprenører AS ha starta arbeidet med å bygge den omstridte Kunstsiloen i Kristiansand. Den skal stå ferdig i 2021, men byggeprosessen er foreløpig utsatt.

Motstanden mot siloen er voksende etter hvert som de tette båndene i Tangens elitenettverk er avslørt. Mange reagerer på den udemokratiske prosessen og den hasardiøse økonomien som ligger til grunn for prosjektet.

Les også:

Fire år siden kunstsilokuppet

Kunstsilo-nettverket på luksusferier

Cultiva: Beretninga om et vellykka ran av fellesskapets verdier


	

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 67 år, marxist, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

5 kommentarer til «Tangen og silokameratene»

  1. Øyvind Andresen avdekker et nettverk av ulike mennesker i ulike posisjoner som inngår i et mer eller mindre sammentømret fellesskap omkring prosjektet med Kunstsiloen. Dette kan føre til at offentlige midler kommer inn i investeringer sammen med privat kapital.

    Dette er ikke noen kriminell virksomhet. Det er noe som er helt normalt i den kapitalistiske samfunnsformasjon som vi lever i. Det som kan forsvare at det skjer må utvilsomt være alternativet som kan synes: Det økonomiske livet stagnerer, arbeidsledighet blir mer vanlig. I det vekselforhold mellom privat og offentlig økonomi vil dette føre til en svekkelse begge veier. Offentlig økonomi svekkes fordi skatteinntektene blir mindre som igjen skyldes at private selskaper får mindre oppdrag. En sykkel kan bare holdes i balanse ved at den triller fremover.

    Jeg tror at det i og for seg ikke lar seg gjøre å unngå at slike interesser gjør seg gjeldende. Det er bare et sosialistisk samfunn som kan skape et alternativ i den forstand at balansen mellom privat eierskap og offentlig folkeeie blir forskjøvet i den retning som dette tilsier. Det er igjen ikke mulig uten en sosialistisk orientert elite som står bak de folkevalgte og gjør deres disposisjoner mulige og nyttige i en større sammenheng.

    Jeg ser det vanskelig å se for meg at en slik en slik elite skal kunne gjøre seg gjeldende uten et parti som kan lede den og som har den nødvendige kompetanse. Det er ikke nok med rene protestpartier. Det er ikke nok med generelle tanker mot ulikhet og urettferdighet og mot maktkonsentrasjon. Det skal ganske mye til….

    Når jeg går mot Kunstsilo-prosjektet er det ut fra en tanke om at en silo først og fremst bør være en silo. Det er en tanke om at matvaresikkerhet er mye mer viktig enn kunstopplevelser. Den aller viktigste oppgave for offentlige organer må være befolkningens materielle sikkerhet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.