– Den internasjonale kunstverdenen har havna i klørne på finanskapitalen

Bilde: Alchetron

Vinneren av Holbergprisen 2020 er den britiske kunsthistorikeren Griselda Pollock som går hardt ut mot hvordan nyliberal ideologi fører til at finansfolk overtar mer og mer av kunstverdenen.  Pollock står for det stikk motsatte av det Trine Skei Grande gjør:  Da Grande var kulturminister, skjelte hun ut de som kritiserte pengefolkenes innmarsj i offentlige norsk kunstinstitusjoner. Utdelinga skjer på vegne av Regjeringa, men eier hun skam i livet, bør hun holde seg langt unna prisutdelinga i Bergen 4. juni.

Regjeringa.no skriver om Holbergprisen den «vert delt ut for framifrå vitskapleg arbeid innanfor humaniora, samfunnsvitskap, jus og teologi. Holbergprisen vart oppretta av regjeringa i 2003 og vert forvalta av Universitetet i Bergen. Prisen har en verdi på 6 millionar kroner i 2019.» Pollock er ifølge juryen «en ledestjerne for generasjoner av kunst- og kulturhistorikere»

Pollock har særlig vært opptatt av usynliggjøring av kvinner i kunsthistorien, særlig fra 1900- tallet.

Klassekampen skriver 6 mars:

«En glad og oppstemt Pollock forteller at utmerkelsen har spesielt stor betydning siden hun befinner seg innenfor et fag som, ifølge henne, nå er under angrep fra nyliberal ideologi.

– Det er en logikk som setter profitten først, noe som igjen fører til at studentene begynner å tenke på seg selv som tannhjul i økonomien, snarere enn som kritisk tenkende individer som skal bidra i samfunnet, sier Pollock, som til daglig er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Leeds.

De siste årene har det foregått en maktforskyvning i kunstverdenen, mener Pollock. Hun peker på at økonomiske aktører og pengeverdier er blitt langt viktigere i bransjen.

– Nå er det en håndfull store kunsthandlere og kunstmesser, og ikke de tradisjonelle kunstinstitusjonene, som bestemmer verdien på kunstverkene. Det finnes hederlige unntak som Venezia-biennalen og Documenta, hvor det foregår god og kritisk kuratering, men det er ikke nok. Det er investeringslogikken som rår, sier Pollock og legger til:

– Den internasjonale kunstverdenen har havnet i klørne på finanskapitalen. Det er dårlig nytt for kvinnelige kunstnere, mener Pollock.»

Tangen og Fredriksen-søstrene

Hun sier ikke noe om norske forhold, men to aktuelle eksempler bekrefter hennes syn:

I Kristiansand har hedgefondforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen ved hjelp av sitt nettverk overtatt kontrollen over det offentlige Sørlandets Kunstmuseum, noe jeg har skrevet mye om på denne bloggen, se her.

Nasjonalmuseet  har inngått en avtale med døtrene til finansfyrsten John Fredriksen, tvillingene Cecilie og Kathrine Fredriksen, om utstilling av familiens kunst. Avtalen innebærer blant annet at Fredriksen-søstrene får sitt eget rom i museet oppkalt etter sin mor.

Fredriksen-søstrene har kjøpt seg en tilgang til et offentlig museum i et omfang som «mangler sidestykke i norsk kunsthistorie» uttaler Norges museumsforbund og  Norsk ICOM (International Council of Museums).

Skei Grande:  «Skittlei den norske kulturdebatten om rikinger og kunst»

Tidligere kulturminister, nå kunnskapsminister og Venstre-eier Trine Skei Grande, har derimot markert at hun offensivt støtter finanskapitalens inntog i kunstverdenen.  Hun er «skittlei den norske kulturdebatten om rikinger og kunst», ifølge Klassekampen 6.  juli  2019:

Klassekampen spør:
«– Hvem har en sær holdning til privateid kunst? Tenker du på kunstnerorganisasjoner, kunstsosiologer eller andre politikere?»

Grande svarer: «– De som deltar i den offentlige samtalen. Vi får en svær samling fra Nicolai Tangen til den nye kunstsiloen i Kristiansand nå, og premisset for debatten har vært en mistro til Tangen fordi han er rik.»

Ingen kan kjenne seg igjen i denne karakteristikken og denne vulgariseringa av motstanden mot kunstsiloen. Det hun egentlig sier er: «Hold kjeft!»

Hun forsvarer for øvrig i intervjuet – uten problematisering – den famøse avtalen mellom Fredriksen-tvillingene og Nasjonalmuseet, en avtale hun to ganger presiserer at hun ikke har lest.

Hun sier også i intervjuet:

– Få land i verden har den samme kulturdebatten som oss når folk med formuer ønsker å vise kunsten sin til folk flest. Selv totalitære regimer og land som sensurer kunst, krever ikke at kunsten skal være offentlig eid. Den norske holdningen til privateid kunst er så sær.

Skei Grande bløffer når hun påstår at folk i andre land ikke reagerer på  pengefolkenes inntog i kunstverdenen. Pollock er bare en av mange. Dette viser hvor provinsiell og kunnskapsløs vår nåværende utdanningsminister er.

Det internasjonale kunstmarkedet har vokst enormt de tre siste tiårene. Hel- og halvkriminelle oligarker og skattesnytende milliardærer fyller museer, lagre og hjemmene sine med noen av kunstens viktigste verker og bidrar til hvitvasking av sine formuer.

Les også:

Hvor stammer Fredriksen-familiens formue fra?

Kunst og kapital

Kunstelskerne med hundretusener av liv på samvittigheten

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 68 år, marxist, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Én kommentar til «– Den internasjonale kunstverdenen har havna i klørne på finanskapitalen»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.