Du forlater festningsmurene
og går steintrappene ned til havet
og byen åpner sine porter
og alt levende sine porer
og du folder deg ut
og favner over fjellene
og markene med moden mais
og havet svarer deg
med sin sang av sand og salt
og dine øyne fødes på ny og på ny
og du bryter brødet
med de som bryter stein
Øyvind Andresen
Det finnes en tendens til å omtale Dag Solstad som en postmoderne forfatter. Et eksempel er fra læreboka Intertekst, norskverk for Vg3, utgitt 2015 på Fagbokforlaget. Der står det på side 233:
Forfatteren Solstad regnes både som modernist, senmodernist, sosialrealist og postmodernist og er kjent for sin svært eksperimentelle form.
I gjennomgangen av hans forfatterskap er en av mine konklusjoner:
Å tolke Solstad ut fra en postmodernistisk vinkel, desavuerer og umyndiggjør Solstad som en politisk forfatter.
Å samtidig framstille han som «svært eksperimentell» burde vel også bidra til å blokkere enhver elevs interesse fra å åpne en bok av Solstad.
Gjennomgangen av hans forfatterskap kan du lese her: Fortsett å lese Er Dag Solstad en postmoderne forfatter?
En purring
21/4 hadde jeg en mini-kronikk i Fædrelandsvennen der jeg stilte dette grunnleggende spørsmålet: «Hvordan kan Norge, med sine erfaringer med nazismen, i dag støtte regimet i Ukraina politisk og økonomisk når åpenbare nazister spiller en helt dominerende militær og politisk rolle?» Fortsett å lese Hva mener Stiftelsen Arkivet om nazismen i Ukraina?
Gi jorda til mørket
slik at vi kan høre
den store klokkas slag
mot stillheten
Gi jorda til lyset
slik at vi kan høre
våre barn puste
mot evigheten
Gi jorda til menneskene
slik at jeg kan høre
min elskedes sang
mot dagen
Øyvind Andresen
Denne teksten fikk mye oppmerksomhet i 2010, dessverre like aktuell.
Var det mange dager siden du sist overvar en såkalt PowerPoint-presentasjon? Husker du noe av det som blir formidlet? Hvis du gjør det, kan du stoppe å lese dette innlegget her. Men hvis du ikke husker noe, skal jeg garantere at du husker mer av dette innlegget enn de tjue siste PP-presentasjonene du har overvært. Fortsett å lese Vi som hater PowerPoint
2. mai 2014 ble et titalls pro-russiske ukrainske aktivister brent og massakrert inne i Fagforeningens Hus i byen Odesssa i Sørøst-Ukraina. Andre ble skutt eller slått i hjel mens de prøvde å komme ut av det brennende huset. Brannstifterne var fascister, primært fra partiene Svoboda og Høyre – sektor. Kanskje ble over hundre drept til sammen. Dette har vært en av de verste naziforbrytelsene i Europa i moderne tid.
Klassekampen skreiv dette om massakren 7/5 2014: Fortsett å lese 2.mai: Til minne om ofrene i Odessa
Spørsmål sendt Stiftelsen Arkivet:
21/4 hadde jeg en mini-kronikk i Fædrelandsvennen der jeg stilte dette grunnleggende spørsmålet:
«Hvordan kan Norge, med sine erfaringer med nazismen, i dag støtte regimet i Ukraina politisk og økonomisk når åpenbare nazister spiller en helt dominerende militær og politisk rolle?»
I kronikken dokumenterte jeg hvordan en rekke fascister har sentrale posisjoner i parlamentet – og ikke minst innenfor politi og det militære. Ingen har påpekt noen feil i det jeg har skrevet. Jeg vil utfordre talspersoner for Stiftelsen Arkivet til å uttrykk sitt syn på denne uhyggelige utviklingen. Jeg viser til stiftelsens strategisk plan 2013 – 2016 der det står: Fortsett å lese Den talende tausheten – Hva sier Arkivet?
9. april vedtok det ukrainske parlamentet å anerkjenne medlemmer av OUN (Organisasjonen av ukrainske nasjonalister) –og dens militære grein UPA – som forkjempere for Ukrainas selvstendighet på 1900-tallet og ga dem retten til sosiale garantier. Det er forbudt å kritisere denne organisasjonen og dens leder under krigen, Stephan Bandera.
UPA stod under krigen for et ukrainsk holocaust med massehenrettelser av jøder, polakker og russere. I september 1943 massakrerte f.eks. ukrainske nasjonalister titusener av polakker, mest kvinner og barn, i Volhynia vest i Ukraina. Fortsett å lese Ukraina anerkjenner krigsforbrytelser
Som glinsende svarte slagskip
stamper sneglene seg fram
over parkens oseaner
av grå grusganger
Som pansrede svarte kjøretøy
kravler tordivlene seg inn
under parkens depoter
av råtnende løv
Som en soldat på veg mot fronten
kommer jeg marsjerende
over parkens plener
med døende gress
Som bomber brått fra alle hjørner
faller haglene ned
med virvlende trommeslag
mot redskapsbuas bølgeblikk
Som en slagmark dekka med hvit aske
ligger parken forlatt
uten uling fra sirener
uten tegn til liv
Som vinden som virvler løse blader
gjennom store kroner
høster krigsherrene sedler
fra brente greiner
Øyvind Andresen
Det har vært storstilt markeringer av at det er 75 år siden det tyske angrepet på Norge. Men hvordan kan Norge, med sine erfaringer med nazismen, i dag støtte regimet i Ukraina der åpenbare nazister spiller en helt avgjørende militær og politisk rolle?
Dette er det tabu å tematisere i Norge i dag – og nettopp derfor vil jeg skrive om det. Politikere og medier holder kjeft eller de bagatelliserer dette slik tidligere utenriksredaktør i Aftenposten Kjell Dragnes gjør i Aftenposten Innsikts siste nummer: «Voldsom og sofistikert russiske propaganda framstiller regjeringen i Kiev som nazister og fascister til tross for at to valg har vist at disse kreftene er marginale».
Marginale? La oss se hvor marginale de er. La oss ta for oss person for person: Fortsett å lese Nazistene i Ukraina
