Forfatter: Øyvind Andresen

Jeg er 73 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Skal vi la EU bestemme over norsk fossekraft?

foto: Øyvind Andresen

«EU vil fortsette å integrere Norge fullt ut i unionens indre energipolitikk», skrev EU-kommisjonen i sin melding om energiunionen i 2015. (side 7).

Det norske folket har i to folkeavstemninger avvist medlemskap i EU. Likevel behandler EU Norge som et lydrike slik landet var underlagt Danmark fra 1537 til 1814.

Dette er mulig fordi flertallet av ledende norske politikere ønsker å integrere Norge helt i EU via EØS-avtalen. Ikke en eneste gang er vetoretten brukt. Nasjonale interesser undergraves skritt for skritt.

Regjeringa foreslår nå å gi fra oss råderetten over vannkrafta og overlate kontrollen til EUs energibyrå, ACER, som har base i Ljubljana i Slovenia. EU regner fri flyt av energi over grensene som «den femte frihet» på lik linje med de fire «friheter»: fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester.

Stortinget vil innen et par måneder ta stilling til Norge skal tilslutte seg EUs energiunion. Fortsett å lese Skal vi la EU bestemme over norsk fossekraft?

Tangen bør ta hele regninga!

Finansfyrste Nicolai Tangen har «donert» en kunstsamling på over tusen verk til Sørlandets Kunstmuseum som skal utstilles i et nytt bygg på Silokaia i Kristiansand. Det nye bygget vil koste minst 540 millioner, og Tangen vil bidra med 20 millioner av disse. Mesteparten av utgiftene skal gå over offentlig budsjetter.

Bygget skal stå ferdig i 2021, men den gamle siloen er i dårlig stand og utgiftene vil sannsynligvis sprenge rammene.

I 2016 tjente Nicolai Tangen 67 millioner britiske pund, eller altså 730 millioner kroner. Dette skal være 143 millioner kroner mer enn han fikk i 2015, ifølge Dagens Næringsliv 23/6 –17.

Det eneste rette er at han tar hele regninga for Kunstsiloen på egen kappe. Det vil koste ham mindre enn en årslønn. Fortsett å lese Tangen bør ta hele regninga!

Palestinsk jente (16 år) symbol for kampen mot okkupasjonen

En palestinsk jente på 16, Ahed Tamimi, har blitt et symbol på motstanden blant palestinsk ungdom mot okkupasjon og undertrykkelse. Hun blir kalt «den palestinsk  Jeanne d’Arc» etter den franske motstandshelten fra middelalderen.

Denne uka ble Ahed  formelt sikta for vold mot israelske offiserer. Det har foreløpig bare bidratt til å øke den palestinske jentas popularitet.

Ahed Tamimi ble arrestert den 19. desember etter at en video som viste hvordan hun klapser til to israelske soldater og forsøker å sparke dem, ble svært populær på internett. Hendelsen skal ha skjedd etter at Aheds 14 år gamle fetter ble skutt i ansiktet av en israelsk soldat og alvorlig skada.

Nå er Ahed, mora og en kusine sikta for vold mot israelske soldater og for oppvigleri.  Fortsett å lese Palestinsk jente (16 år) symbol for kampen mot okkupasjonen

Jubelår for verdens aller rikeste

Verdens 500 rikeste økte formuen med 1000 milliarder dollar i 2017, ifølge Bloombergs nyeste oversikt. Igjen er det gode nyheter for de rikeste slik det har vært i årene etter finanskrisa. Mens  millioner av mennesker ble kasta ut i fattigdom, sult og arbeidsledighet, kan sjampanjekorkene sprette på nyttårsaften hos den ene prosenten som nå eier like mye som resten av menneskeheten.

Fortsett å lese Jubelår for verdens aller rikeste

Finanskrisa ti år etter

Foto: Montasje/Sara Marie Vollset (Nettavisen)

Den bankkrisa som brøt ut i 2007 var den største økonomiske krisa verden har opplevd siden børskrakket i New York i 1929. Som i 1929 spredde krisa seg til hele verden og ble spesielt alvorlig i Europa der den ble dypere og mer langvarig, spesielt i Eurosonen.  Ingenting av de grunnleggende forutsetningene for krisa er endret, tvert imot, og dermed kan vi vente nye kriser. Fortsett å lese Finanskrisa ti år etter

Kirka og Libya- bombinga

Fra fotoserien Libya: A Human Marketplace © Narciso Contreras

I jula prekes det om fred på jord fra prekestoler i alle kirkesogn. Det er umulig å ta dette på alvor før Den norske kirke tar et oppgjør med sin støtte til bombinga av Libya i 2011.

Libya er i dag et lovløst land med flere konkurrerende regjeringer. Islamister fra IS og al Qaida styrer store deler av landet. Den kristne minoriteten er nærmest utsletta. Landet er samtidig verdens største slavemarked. Menneskesmuglere utnytter flyktninger som vil nå Europa.  Flyktninger og migranter som er stranda i Libya, blir utsatt for tortur og overgrep i interneringsleirer. Det hevder Amnesty International i en ny rapport. Fortsett å lese Kirka og Libya- bombinga

Mer om kritikken av «Det internasjonale gjennombruddet»

I mitt siste blogginnlegg var hovedhensikten å kritisere Klassekampens manglende redaksjonelle behandling av Terje Tvedts bok «Det internasjonale gjennombruddet». Den eneste dekningen i Klassekampen er så langt to svært kritiske tekster: Minkens kronikk 9/12 og Innsets anmeldelse 16/12.

Jeg mener disse to tekstene viser en uvilje mot å gå inn i de viktige spørsmålene boka stiller. Metoden er å avfeie boka ved å klistre den opp mot de innvandringsfiendtlige miljøene eller på andre måter diskreditere boka.

Typisk i så måte er Innsets anmeldelse som i realiteten et slakt av boka, kamuflert i et kvasi- intellektuelt språk.  Fortsett å lese Mer om kritikken av «Det internasjonale gjennombruddet»

Vranglesningene av Terje Tvedts bok

 

Klassekampens dekning av Terje Tvedts bok «Det internasjonale gjennombruddet» er så langt på et lavmål. Jeg viser til Anne Minkens kronikk 9/12 og Ola Innsets anmeldelse 16/12. Disse artiklene markerer at en del mennesker på den såkalte venstresida overhodet ikke er i stand til – eller har vilje til  – å ta innover seg eller drøfte den innsikten som boka formidler.

Det er sjeldent at en historiker har klart å sette premisser som kan innlede et paradigmeskifte i synet på nær norsk historie.  Jeg tror også den vil endre ordene vi bruker når vi snakker om Norge i dag og vår nærmeste framtid.

I forsøkene på å underminere bokas relevans, lukker disse «kritikerne» for en gyllen mulighet til å lufte ut innestengte tanker og kunne fornye politikken. Blant de store taperne er selvsagt ikke Tvedt, men en «venstreside» som gjør seg mer og mer irrelevant og sekterisk.

«Det internasjonale gjennombruddet» vil sannsynligvis bli stående som en epokebeskrivelse på moderne norsk historie. Bildet må sikkert utfylles. Og det er her «venstresida» må på banen.  Fortsett å lese Vranglesningene av Terje Tvedts bok

Heksejakt på brasilianske lærere

Læreren Marcia Friggi (51) ble slått til blods av en 15-årig elev fordi han ikke likte hennes undervisning. Foto: Reprodução/Facebook

Brasils gamle elite har nå tatt tilbake presidentpalasset etter å ha tapt fire presidentvalg på rad for Arbeiderpartiet (PT) og venstresida. I kjølvannet av kuppet mot tidligere president Dilma Rousseff fra PT i fjor, er det satt i gang en antikommunistisk kampanje mot all opposisjon.

I spissen for denne heksejakta står bevegelsen Movimento Brasil Livres (MBL). De unge lederne har skapt en ny trend i brasiliansk politikk med sarkasme, utskjelling av politiske motstandere og voldelig retorikk. 12. april 2015 sa MBLs mest kjente leder, Kim Kataguiri: «Vi må ikke nøye oss med å blodtappe PT, vi må sette en kule i hodet på partiet».

Et utslag  av  heksejakta er forfølgelsen av  «marxistiske» lærere. Fortsett å lese Heksejakt på brasilianske lærere

Røkkes raid mot Norske Skog

Plakaten er laget av Kystaksjonen

Norske Skog går mot konkurs. Selskapet skal på auksjon. Skogeiere, tillitsvalgte, Ap og Sp setter sin lit til at Aker og hedgefondet Oceanwood legger inn høyeste bud.

Akers eier Kjell Inge Røkke er en finansakrobat som har utvikla spisskompetanse på å rane til seg fellesskapets ressurser. Fortsett å lese Røkkes raid mot Norske Skog