Forfatter: Øyvind Andresen

Jeg er 73 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Monopolkapitalen

« – Dette er historisk – monopolet er nå brutt», skriver Fædrelandsvennen på forsida 16/12. De siterer – og applauderer – samferdselsminister Jon Georg Dales og Regjeringas partering og privatisering av jernbanen. Mange togreiser blir dobbelt så dyre nå. 

Jernbanen er et lukka system; der viser erfaringer fra utlandet at konkurranse er ødeleggende. Men det er motsatt effekt med pressemonopol: det er skadelig.  Fædrelandsvennen er en del av Schibsted – gruppen som eier avisene Verdens Gang, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Aftonbladet og Svenska Dagbladet.

Lokalt er Fædrelandsvennen enerådende samtidig som lokalavisa i Søgne og Songdalen legges ned fra nyttår. «Monopolkapital», kalte vi dette i gamle dager.

UTEDASSBLUES – I NAVS STORE HUS

En liten kommentar til NAV som hersker over folks liv og død, publisert i avisa "Friheten" 19/12.

Den siste time nådde fram til denne plassen.

Jeg satt meg godt til rette på utedassen.

Jeg leste Dante som gjennom Inferno dro.

Det er lektyre som passer godt på do.

 

Så tordna en røst fra oven med disse orda:

«Tida er inne for å trekke i snora!»

«OK», tenkte jeg, «det er godt å bli fri.

Jeg passerte jo nettopp de nittini» Fortsett å lese UTEDASSBLUES – I NAVS STORE HUS

Hvorfor jeg i år velger å gå på skolens julegudstjeneste….

Jeg er blitt invitert til juleavslutning på Vågsbygd videregående skole. I år har jeg også valgt å gå på julegudstjeneste i Vågsbygd kirke. For meg er det en politisk markering, rett nok ikke av det militante slaget.  Dette gjør jeg til tross for at jeg slutta å tro på Gud da jeg var ti år, misliker engler (de liker heller ikke meg) og tolker «Deilig er jorden» som en ironisk tekst.

Jeg er så inderlig lei av alle liberalistene og kulturradikalerne som vil avskaffe julegudstjenestene. Sist uke gikk blant annet Unge Venstre inn for det. Det er ikke obligatorisk for noen elever å gå på julegudstjeneste. Men viktigere er at jeg oppfatter angrepene på julegudstjeneste som en del av et politisk prosjekt som vil fjerne det noen foraktelig ser på som «norsk kultur», «norsk tradisjon» og «norske verdier».

Jeg er derimot for å prioritere bibelhistorie i norsk barneskole på lik linje med vekt på norske folkeeventyr. Dette er svært viktig i et flerkulturelt samfunnet at vi har noen felles myter og referanserammer; det limet som holder oss sammen.

Lars Saabye Christensen skriver i sin flotte, nye roman «Byens spor 3: Skyggeboken»:

«Norsk kultur omtales som «såkalt». Den finnes ikke lenger. Den skal oppløses i det globale brygget, slik saften tynnes ut i glasset en skjødesløs sommerdag på svabergene og til slutt er fargeløst og gjennomsiktig.»

Det er med disse ordene i bevisstheten jeg går til julegudstjeneste 20. desember.  God jul, med og uten engler!

Tegning er av Theodor Kittelsen : "Kirke i snø"  1907

– Ingen forskning til nå viser at digitalisering er til fordel for barn og unge

  • Mange barn klarer ikke lenger å holde konsentrasjonen oppe mer enn det en gullfisk klarer.
  • Data for alle i skolen øker de sosiale forskjellene.
  • På Taiwan må foreldre betale store bøter hvis de lar et barn under to år bruke en IPad eller smarttelefon.
  • Finske og svenske elever ble langt dårligere i matematikk og lesing etter storsatsing på digitalisering i skolen.

Dette er noen punkter som kommer fram i et intervju med  den franske nevrobiolog Michel Desmurget  i siste nummer av den danske Weekendavisen under overskriften «Dommedagsskærmen». Han er den siste i rekka av mange hjerneforskere, psykologer og psykiatere som advarer om de fatale konsekvensene overdreven skjermbruk har for uferdige hjerners utvikling.

Fortsett å lese – Ingen forskning til nå viser at digitalisering er til fordel for barn og unge

Fiasko for den målstyrte skolen

 

Kronikk i Fædrelandsvennen 11/12 - forkorta versjon
Innlegg i Utdanning.no

Tjue års målstyring av norsk skole, har vært mislykka. Det er flere ungdommer som er funksjonelle analfabeter enn noen gang før. Kunnskapsløftet 2006 er med rette kalt «kunnskapsbløffen» Det finnes ingen vilje til å spørre om hva som er galt med norsk skole. Regjeringas svar er derimot mer målstyring.

Når det likevel foregår mye bra i norsk skole, er det på tross av målstyringa. Det er nå på tide å ta et oppgjør med den nyliberale skolen og kreve det nasjonale fellesskapets skole tilbake.

Offentliggjøringa av den internasjonale skoleundersøkelsen PISA 2018 viser at det har skjedd en tilbakegang i lesing og naturfag for norske 15-åringer de siste tre åra. Resultatene i matematikk er uendra.  Hver fjerde gutt ligger nå under kritisk grense for å kunne delta i jobb og videre utdanning. Tendensen er at ungdommer bytter ut bok med skjerm. Fritaksprosenten fra undersøkelsen var på hele 7,9 %. Fortsett å lese Fiasko for den målstyrte skolen

Venstresida svikter frigjøringskampen i islam

Kronikk i Fædrelandsvennen 28/11. Skrevet sammen med Ingjerd Skagestad.

Dessverre har mange på den såkalte venstresida og i de anti-rasistiske miljøene, vært blinde for den frigjøringskampen som foregår i islam. Religionskritikk av islam er blitt regna for å være et uttrykk for «islamofobi» og rasisme.

For Marx var kritikken av religionen en forutsetning for all kritikk. Historiske sett har vitenskap og framgang vunnet fram i kritikk mot all dogmatisk religion. Slik har det vært innenfor kristendom og hinduisme – og slik har det vært innenfor islam.

Det er historieløst å klistre rasisme til kritikk av islam. Da Tyrkia ble grunnlagt etter første verdenskrigen, gjennomført president Kemal Atatürk en omfattende modernisering av samfunnet som innebar å skille stat og religion og sette klare grenser for imamenes makt. Hijab ble forbudt på offentlige områder. Var Atatürk, den moderne Tyrkias landsfar, rasist – mot tyrkerne? Fortsett å lese Venstresida svikter frigjøringskampen i islam

Mafia på Malta tungt inne i gaming

16. oktober 2017 ble den maltesiske journalisten Daphne Caruana Galizia drept i en bilbombe nær sitt hjem. 20 november i år ble den framtredende forretningsmann Yorgen Fenech (bilde) arrestert i det han prøvde å flykte fra Malta i yachten sin. Han er mistenkt for å være bakmannen bak drapet. Han er nå løslatt mot kausjon.

Arrestasjonen ryster det politiske miljøet på Malta, fordi flere av de ledende politikerne hadde tette bånd til Fenech som ikke minst har store investeringer i landets enorme spillebransje. Fortsett å lese Mafia på Malta tungt inne i gaming

Diktet «Bolivias fordømte» (1981) og verdensbilder

Jeg valgte å legge ut diktet «Bolivia fordømte» på bloggen av to årsaker: For det første fordi det er aktualisert gjennom det brutale militærkuppet sist uke. Og for det andre fordi det er en tidstypisk tekst som forteller meg hvordan jeg så på Bolivia og verden for omtrent 40 år sida.

Diktets tittel er en allusjon til Frantz Fanons «Jordas fordømte» (1961), men diktet står enda mer i gjeld til Eduardo Galeanos «Latin-Amerikas åpne årer» (1971). Denne boka blei for min generasjon nærmest en hellig bok som forklarte imperialismens årelating av det latinamerikanske kontinentet. Det var også denne boka Venezuelas tidligere og avdøde president Hugo Chavez ga i gave til president Obama i 2009. Fortsett å lese Diktet «Bolivias fordømte» (1981) og verdensbilder

Nok en gang militærkupp i Bolivia

I januar 1981 var jeg i Bolivia. På den tida var det også militærstyre og unntakstilstand. Universitetene var stengt, og militære drepte nok en gang opprørske gruvearbeidere i Siglo XX; nær den historiske sølvbyen Potosi oppe i fjellene.

Bolivia er et lite latin-amerikansk land, likevel dobbelt så stor i omkrets som kolonimakta Spania som plyndra landet i 300 år fram til uavhengigheten i 1825.

Bolivia har ikke tilgang til havet, men militærdiktaturet hadde egen marineminister for de forberedte å ta tilbake den delen  av naboen og kystnasjonen Chile som de hadde tapt i en krig hundre år før! Inntil det skjedde (og det skjedde aldri), skulle han være marineminister over Titicacasjøen som de delte med Peru.

Slik var den militaristisk tankegangen. Også i nabolandene Brasil, Chile, Argentina og Paraguay  styrte det militære på den tida  – med støtte av den nordamerikanske imperialisme. Fortsett å lese Nok en gang militærkupp i Bolivia