Amerikansk plakat fra 1917 oppfordrer unge menn til å melde seg til hæren for at «utslette dette gale best.», det vil si Tyskland.
Utviklinga i Syria er en beretning om en varslet katastrofe. Ingen ønsker at det skal eskalere til en verdenskrig bortsett fra noen vestlige krigshissere og noen jihadister som endelig ser muligheten til å få utrydda de vantro en gang for alle.
Folk i verden ser ut til å være paralysert. Krigspropagandaen lammer tankene og hindrer folk i å ta til gatene for å få skrike ut mot galskapen.
Å skyte først og spørre etterpå
Klassekampen har 10/4 et intervju om situasjonen i Syria med Sverre Lodgaard, seniorrådgiver ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Om det påståtte gassangrepet fra Assad i Douma, sier han til Klassekampen:
– Det kan bare skade han. Mens en terroristgruppering ville ha soleklare motiver for å gjøre det, legge skylda på Assad og håpe på at større stater handler mot regimet.
Lodgaard sier han er «oppgitt over en tendens i Vesten til å skyte først og spørre etterpå».
Han mener dette har skjedd både i vestlige anklager om at Russland sto bak et nervegiftangrep på Sergej Skripal i Salisbury, og de siste gassanklagene i Syria.
– Et langt liv har lært meg at i sånne situasjoner tror jeg ingenting før det foreligger dokumentasjon. Men i Vesten er det en tendens til å reagere spontant med at fiender som Assad og Russland må stå bak, uten at noen dokumentasjon er brakt til torgs, sier han.
Lodgaard er født i 1945 og er norsk statsviter som har hatt flere ledende stillinger innen statlige og ikke-statlige organisasjoner, Det er ingen som med vettet i behold kan rette anklager med at han er ihuga tilhenger av verken Assad eller Putin. Mange vil være enig med hans vurderinger. Likevel har hans rasjonelle synspunkter ingen gjennomslag i dag. Hvorfor ikke?
«Det første offer i krig er sannheten»
Det er ingen krig uten krigspropaganda, og det finnes ingen propaganda som ikke er en forfalskning eller forvrengning av virkeligheten. Den amerikanske senatoren Hiram Johnsens ytring fra 1917 «Det første offer i krig er sannheten» blir innprenta i generasjon etter generasjon av elever i historietimene.
Men når situasjonen blir akutt, glemmes denne banale læresetningen. All lærdom om kildekritikk fordamper, og de mest sindige menneskene blir sugd inn i krigspsykosen gang på gang, eventuelt blir de mest klarttenkende nøytralisert. Bilder av skadde og skrikende barn spiller på følelser og den rasjonelle verden svinner bort. Det er det gode mot det onde, og hvem vil forsvare det onde?
Da glemmer man at hykleriet ikke kjenner noen grenser. «The Masters of War» bryr seg ikke om barn. Hva med lidelsen for barna i dag i Jemen, Palestina, Afghanistan, Libya og Irak som er en følge av Vesten og deres alliertes krigføring og «kamp mot terror»? Ingen bryr seg. De vestlig mediene ser en annen vei.
Mange husker den amerikanske utenriksministeren Madeleine Albright for uttalelsen hun kom med i 1996 på det amerikanske TV-programmet 60 Minutes. Over en halv million irakiske barn skal ha dødd som en konsekvens av de USA-ledede FN-sanksjonene mot landet som førte til mangel på blant annet mat og medisiner. På spørsmål om 500.000 tapte barneliv var verdt prisen, svarte hun «jeg synes dette er et veldig vanskelig valg, men vi mener det er verdt prisen». Så mye er et barn verd.
Kriger på falsk grunnlag
Skuddet i Sarajevo 28. juni 1914 var et påskudd for keiserriket Østerrike-Ungarn til å erklære krig mot Serbia, og var den første steinen som utløste raset som trakk verden ned i katastrofen. Men i vår levetid har vi opplevd at de pågående og ødeleggende krigene i Afghanistan, Irak, Libya og nå Syria blir utløst på falsk grunnlag. Dette veit ethvert opplyst menneske.
Det påståtte gassangrepet i Douma fant sted i en enklave som har vært styrt av jihadistgruppa Jaish al-Islam, «Islams arme», kalt «opprørere» i vestlige medier. Vestens ynglinger er altså terrorgruppa støtta av Saudi-Arabia og Tyrkia, som vil innføre sharia-domstoler og drepe sine religiøse og politiske motstandere. Den erfarne britiske journalisten og forfatteren Robert Fisk sier at jihadistiske terrorister og vestlige ledere er i samme liga: De gjør alt for penger.
Nå meldes det at syriske styrker har overtatt hele Øst-Ghouta, inklusive byen Douma. Hvorfor i all verden skulle Assad ha behov for å bruke gass mot barn få dager før han militært har styrke til å overta hele området? Dette avgjørende spørsmålet er rasjonalt – men helt irrelevant for politikere og medier som pisker opp en emosjonell krigspsykose.
Den australske forfatteren og dokumentarfilmskaper John Pilger sier at propagandaen om Syria overgår alt hva vi tidligere har opplevd. Demoniseringa av Assad over lang tid, bærer frukter.
Skrevet sammen Ingjerd Skagestad.
Se også:
Jeg ønsker å prate med grunnlegger av denne bloggen
ok Men hvem er du? Du kjenner mitt fulle navn, så gjensidighet tilsier at du også gir ditt fulle navn. Hilsen Øyvind Andresen