Herøya 1948: Klassekamp og kald krig

Foto: Eidanger Salpeterfabrikk  (Anders Beer Wilde,  Norsk Folkemuseum)

Streiken høsten 1948 blant skiftarbeiderne ved Eidanger Salpeterfabrikk på Hydros anlegg på Herøya i Eidanger kommune (i dag i Porsgrunn), var en av de bitreste i hele etterkrigstida. Den er et godt utgangspunkt for å diskutere arbeiderklassens vilkår i Norge i tiårene under statsminister Einar Gerhardsen, i sosialdemokratiets gullalder 1945 til 1965.

Bakgrunn var følgende:  De helkontinuerlige skiftarbeiderne i Norge hadde etter krigen 48 timers arbeidsuke. Det betydde at de bare hadde fri  hver sjuende søndag. Det var stor misnøye med dette, ikke minst på Herøya. Fortsett å lese Herøya 1948: Klassekamp og kald krig

Einar Gerhardsen var ingen helt

Einar Gerhardsen var ingen helt, og i årene etter krigen var prega av heksejakt på kommunister og andre opposisjonelle. Alle spirer til klassekamp og fagopposisjon i LO ble slått ned med skitne metoder.

Nyhetssjef i Klassekampen, Mímir Kristjánsson, har skrevet boka «Hva ville Gerhardsen gjort?» som også er presentert i en rekke kronikker og artikler i flere medier.  Kristjánsson mener at Arbeiderpartiet må finne tilbake til arven etter Gerhardsen som var norsk statsminister i nesten alle årene under Arbeiderpartiets storhetstid (1945 – 1965).

Utgivelsen av Kristjánssons bok skjer 70 år etter at Gerhardsens berømte tale på Kråkerøy utenfor Fredrikstad  29. februar 1948. Denne talen åpna for heksejakta mot kommunistpartiet etter krigen og for norsk medlemskap i NATO. Fortsett å lese Einar Gerhardsen var ingen helt

Forbudet mot krig står for fall

Havnebyen Sirte i Libya før og etter NATOs bombing (foto: Inform Africa).

USAs, Frankrikes og Storbritannias angrep på Syria var et brudd på folkeretten. Folkeretten forsvarer bare militære angrep som selvforsvar og godkjent av FNs sikkerhetsråd. Angrepet er nok et eksempel på sammenbruddet av det internasjonale rettssystemet som ble bygd opp etter andre verdenskrig – og som varte til 1990-tallet. Fortsett å lese Forbudet mot krig står for fall

Advarsel! Krigspropaganda!

A­me­ri­kansk plakat fra 1917 oppfordrer unge menn til å melde seg til hæren for at «utslette dette gale best.», det vil si Tyskland. 

Utviklinga i Syria er en beretning om en varslet katastrofe. Ingen ønsker at det skal eskalere til en verdenskrig bortsett fra noen vestlige krigshissere og noen jihadister som endelig ser muligheten til å få utrydda de vantro en gang for alle.

Folk i verden ser ut til å være paralysert. Krigspropagandaen lammer tankene og hindrer folk i å ta til gatene for å få skrike ut mot galskapen.  Fortsett å lese Advarsel! Krigspropaganda!

Starts ukjente eier: «Mister Poker» Frode Fagerli

Frode Fagerli var både arrangør og spiller under NM i poker i Dublin 2018. Foto: Rolf Øhman, Aftenposten.

Pokerkongen Frode Fagerli er en av fotballklubben Starts nye eiere.  I september 2017 ble det kjent at han og fire andre søkkrike investorer fra gamblingselskapet Gaming Innovation Group (GIG) gikk inn på eiersiden i Start FK via selskapet Start En Drøm AS.

GIG er et børsnotert selskap med en verdi på 5 milliarder kroner og med hovedbase på Malta som har spesialisert seg på å være et skatteparadis for gamblingbransjen. Men Frode Fagerli er kjent også fra annen virksomhet.  Fortsett å lese Starts ukjente eier: «Mister Poker» Frode Fagerli

Det er ingen sak å få partiet lite

Jonas Gahr Støre var en av EØS-avtalens arkitekter Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Arbeiderpartiet stemte sammen med Regjeringa og Miljøpartiet for å oppgi selvråderetten over energipolitikken. Dermed ligger veien åpen for å la EU få full kontroll over norsk fossekraft og strømprisene fordi EØS-avtalen er en dynamisk avtale med stadige mer overnasjonalitet.

Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre fikk det som de ville. Men det kan lett bli en såkalt pyrrhosseier, en dyrekjøpt seier som kan bli et nederlag på lang sikt. Flere Ap-ordførere frykter krisevalg i lokalvalgene neste år.  Fortsett å lese Det er ingen sak å få partiet lite

Hydros miljøskandale i Brasil

 Bildet viser Hydros Alunorte-anlegg og aluminiumfabrikken Albras. I midten og nede til høyre sees de to rødslam-deponiene.  

Hva er det egentlig Norsk Hydro driver med i Brasil?

Når det avsløres at multinasjonale selskaper ødelegger miljøet i sine omgivelser, har de alltid samme taktikk: Først benekter de at de er ansvarlige, helt til det er umulig å benekte fakta. Deretter prøver de å bagatellisere problemet, skylde på andre og/eller mistenkeliggjøre varsleren samtidig som bedyrer sitt samfunnsansvar, etikk og respekt for menneskerettighetene.

Det samme skjer nå med Norsk Hydros alumina-raffineri Alunorte i staten Pará i Nord-Brasil der utslipp fra fabrikken har forurensa drikkevannet til 400 familier i lokalsamfunnet Barcarena.  Barn og eldre er blitt sjuke av drikkevannet. Fortsett å lese Hydros miljøskandale i Brasil

75 år siden første massehenrettelsen av motstandsfolk i Norge

Maleri: Fermín Revueltas  (Mexico): El fusilaimiento

Det er i disse dager 75 år siden den tyske okkupanten utførte den første massehenrettelsen av motstandsmenn.  1. mars 1943 ble 17 menn henretta i Trandum-skogen. 15 av dem var kommunister. Historiker Terje Halvorsen skriver godt om dette, blant annet i Klassekampen.

Fortsett å lese 75 år siden første massehenrettelsen av motstandsfolk i Norge

Muren mellom Mexico og USA er svært gammel

maleri: Frida Kahlo: Selvportrett  på grensa mellom Mexico  og USA (1932)

President Trump har planlagt å bygge en mur mellom USA og Mexico. Men den fysiske muren finnes allerede, påbegynt under president Clinton og fulgt opp av presidentene Bush jr. og Obama.

Men det er også en kulturell og historisk mur mellom de to landene slik Frida Kahlo uttrykker det på sin måte i maleriet fra 1932.  Dette skillet er svært gammel.

Hvis du krysser grenseelva Rio Grande mellom USA og Mexico, vil du forlate en stat uten en lang historie. Du vil stige inn i et eldgammelt rike der en nådeløs historie har avleira seg i lag etter lag.  Fortsett å lese Muren mellom Mexico og USA er svært gammel

– Jeg har aldri vært borti noe liknende

Tilhengere av Kunstsiloen framhever ofte ARoS Kunstmuseum i Århus (på bildet) som en modell for hvor bra det kan gå med den planlagte Kunstsiloen i Kristiansand.

Interessant er det derfor at i Klassekampen 9/2 reagerer direktøren for dette museet, Erlend Høyersteen, på flere av betingelsene i avtalen mellom AKO Kunststiftelse og Sørlandets Kunstmuseum (SKMU). Fortsett å lese – Jeg har aldri vært borti noe liknende