Sviende kritikk av Norges Banks hvitvasking av skatteparadis

Illustrasjon: T. Vestaas 

I en ny artikkel i tidsskriftet «Internasjonal Politikk» tematiserer to skatteforskere Norges Banks holdning til bruken av skatteparadis i forbindelse med ansettelsesprosessen av Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet. Artikkelen er skrevet i et akademisk språk, men inneholder i realiteten en drepende kritikk av Norges Banks hvitvasking av skatteparadisene.   

Det er professor Guttorm Scheldrup  ved Norges Handelshøyskole og phd-student i historie, Kristine Sævold ved Universitetet i Bergen, som sammen har skrevet artikkelen «I sentralbankens blindsoner» i siste nummer av «Internasjonal Politikk. Skandinavisk tidskrift for internasjonale studier» (nr 3 2021). Artikkelen tar utgangspunkt i ansettelsesprosessen av Nicolai Tangen som oljefondsjef og viser hvordan Norges Bank underveis i prosessen endret holdning til bruken av skatteparadis,  i strid med offisielle norsk poltikk og bankens egne retningslinjer, uttrykt i  et forventningsdokument om skatt og åpenhet i april 2017.

Artikkelen tar opp  fire aspekter ved sentralbankens tilnærming til skatteparadiser: en snevrest mulig definisjon av skatteparadiser som fenomen; en uklar holdning til aggressiv skatteplanlegging; en nedtoning av skatteparadisenes negative konsekvenser og en snever tolkning av eget ansvar.

Jeg skal her ta for meg noen hovedpunkter i artikkelen, men anbefaler alle å lese den i  sin helhet.

Tangens bruk av skatteparadis

Nicolai Tangen bygde opp sin milliardformue ved hjelp av et vidtrekkende nettverk av skattepardis. Artikkelforfatterne oppsummere det slik:

«Under ansettelsesprosessen fikk offentligheten gradvis et mer detaljert innsyn i Tangens investeringer. Sentralt var det London-baserte hedgefondet AKO Capital, der Tangen var styreleder og hovedaksjonær, bruken av truster for å oppnå skattemessige fordeler, en veldedig stiftelse, samt en seilbåt registrert i skatteparadis (se f.eks. Linderud et al., 2020; Solgård et al., 2020). Det fremkom av Panama-lekkasjen at Tangen brukte Mossack Fonseca, det sentrale advokatfirmaet i lekkasjene fra Panama, til å organisere driften av en privat seilbåt fra Isle of Man, mens mannskap var registrert på De britiske jomfruøyene (E24, 2020). Tangen hadde også investeringer og selskaper i en nettverksstruktur dominert av land som Caymanøyene, De britiske jomfruøyene, Jersey, Guernsey, Isle of Man og Irland – stater som tradisjonelt har blitt omtalt som skatteparadiser. I tillegg hadde Tangen og hans partnere en uavklart skattesak med britiske skattemyndigheter som er blitt omtalt som en mulig aggressiv skattetilpasning via skatteparadiset Guernsey (Flydal et al., 2020a).»

Norges Banks styre og  sentralbanksjef Øystein Olsen anså ikke Tangens omfattende bruk av tradisjonelle skatteparadiser som problematisk. Banken la vekt på at f.eks. Caymanøyene og Jersey var med i det som heter «OECDs ‘Global Forum on Transparency and Exchange for Tax Purposes’» (OECDs Global Forum).

Scheldrup og Sævold skriver:

«Jersey og Caymanøyene er trolig nevnt fordi Tangen hadde de fleste av sine investeringer i disse to jurisdiksjonene, og fordi Tangen selv i flere intervjuer har uttalt at disse statene er vanlige å bruke for fondsforvaltere.»

Videre skriver de:

«Ved siste evaluering i 2020 rangerte OECDs Global Forum Jersey på samme nivå som Norge, mens Caymanøyene var rangert på samme nivå som Danmark. Legger man vekt på denne rangeringen kan hovedstyret tolkes som om Caymanøyene og Jersey har like stor grad av åpenhet og innsyn som Norge og Danmark.»

Men Cayman og Jersey kan selvsagt ikke likestilles med Norge og Danmark når det gjelder finansielt hemmelighold! Å legge OECDs Global Forum til grunn, betyr i praksis at Norges Bank eliminerer hele problemet med skatteparadis. Dette strider også mot alle internasjonale analyser av skatteparadis:

Financial Secrecy Index er verdens mest omfattende måling av finansielt hemmelighold og omfatter 133 land.  Cayman Islands inntar her den lite ærefulle førsteplassen , etterfulgt av USA og Sveits. Jersey ligger for øvrig på 16. plass, mens Norge og Danmark ligger på henholdsvis 71. og 97. plass. På en annen indeks (Corporate Tax Haven Network) scorer Caymanøyene høyt, og ligger på 2. plass etter De britiske jomfruøyene, mens Jersey er på 8. plass. Norge er ikke vurdert som relevant, mens Danmark ligger på 34. plass.

Kriminelle bruker skatteparadis

De to artikkelforfatterne viser til tidligere arbeid som Guttorm Scheldrup har gjort om skatteparadis der han peker på hvordan skatteparadisene fremmer uansvarlig og kriminell atferd:

«Hemmeligholdet senker kostnadene ved å være lovbryter og reduserer incitamentene brukerne av skatteparadisene har til å opptre ansvarlig. Et eksempel fra Schjelderups artikkel er illegalt fiske, som er anslått til å utgjøre ca. 30 prosent av verdens totale fiskefangster. Båtene som driver dette fisket er ifølge OECD registrert i stater assosiert med betegnelsen skatteparadis, og eierne er skjulte og kan vanskelig straffeforfølges. Det ulovlige fisket truer fiskebestander og matvaresikkerheten, ifølge Verdens matvareorganisasjon (Food and Agriculture Organization of the United Nations, 2010).»

Artikkelforfatterne viser til en  offentlig utredning, NOU 2009: 19,  som gir en rekke eksempler på skadevirkninger knyttet til hemmeligholdet i skatteparadiser:

«Utredningen viser at hemmeligholdet forbundet med skatteparadiser gjør det mulig å skjule hvem som er ansvarlig for en rekke lovbrudd (som forsikringssvindel bak Scandinavian Star-ulykken, korrupsjon i fattige land, menneskehandel, slaveri og underslag) – i tillegg til skatteunndragelse.»

Artikkelforfatternes konklusjon er Norges Bank plassere seg

«veldig tydelig i en forsvarsposisjon for skatteparadiser som er karakteristisk for et forretningsperspektiv som har dominert debatten om skatteparadiser de senere år».

Videre skriver de:

«Samlet sett kan Norges Banks opptreden i forbindelse med ansettelsen fremstå delvis å være på kollisjonskurs med Stortinget og NBIMs forventningsdokument, samt Norges deltakelse og støtte til et omfattende internasjonalt arbeide på skatt og åpenhet»

(NBIM står for «Norges Bank Investment Management» som forvalter Oljefondet)

Min kommentar: Skatteparadiser er røverhuler

Scheldrups og Sævolds artikkel er et vitenskapelig arbeid og skrevet i et akademisk språk, men kan ikke tolkes som noe annet enn en sviende kritikk av sentralbankens rettferdigjøring av systemet med bruk av skatteparadiser. Artikkelen underbygger den kritikken som er retta mot ansettelsen av Tangen som oljefondsjef. Gjennom denne ansettelsen har Tangen fått med Norges Bank på å rettferdiggjøre og normalisere bruken av skatteparadis. Aggressiv skatteplanlegging er tydeligvis ikke noe problem for Norges Bank.

Jeg mener vi må ta bladet fra munnen: Skatteparadis er ikke noe annet enn røverhuler der verdens rikeste gjemmer bort enorme verdier. Bruken av skatteparadis har pågått bare i noen tiår og  er en global trussel mot velferd og miljø. Innvesteringene via skatteparadisene dreier seg om en flytting av enorme verdier som er unik i den globale historien.

Eva Joly kaller skatteparadisene «for hjertet i kapitalismen». Det er her svart og hvit kapital møtes, det er her det skjer hvitvasking av utbytte fra menneskesmugling, våpensalg og narkosalg. En voksende mafia gror fram globalt i allianse med finanssektoren.

I disse røverhulene trives mafiabossene sammen med «anstendige» milliardærer. Tangen har sikkert ikke gjort noe ulovlig, men han brukte tross alt advokatbyrået Mossack Fonseca til å organisere driften av sin seilbåt fra Isle of Man. I april 2016 avslørte en lekkasje, kalt Panama Papers, hvordan dette advokatbyrået tilrettela for grov og omfattende kriminalitet, blant annet våpensmugling, skatteunndragelse og menneskehandel.

Dagens Næringsliv skriver 15/8 en artikkel der de peker på at Nicolai Tangen fremdeles er koblet til skatteparadis ett år etter ansettelsen.  Nikata Marine Ltd på De britiske jomfruøyene, som administrerer båtmannskapet på seilbåten hans, eksisterer fortsatt.

Med ansettelsen av Tangen, har den internasjonale finanskapitalen flyttet fram sine posisjoner i det norske samfunn. Bruken av røverhulene er tydeligvis ikke lenger noe problem fordi det er så vanlig og utbredt at det ikke lenger vekker oppmerksomhet.

Det er skremmende at Norges Bank bidrar til å rettferdigjøre bruken av skatteparadiser, og at det ikke har skapt mer bråk blant politikere og i mediene.

Les også:

To investorer, samme postboks

Tango med Tangen

Tangen må betale 335 millioner til britiske skattemyndigheter etter forlik

 

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 69 år, marxist, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Jeg sitter også i redaksjonen for nettmagasinet Argument Agder. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

3 kommentarer til «Sviende kritikk av Norges Banks hvitvasking av skatteparadis»

  1. Glitrende Øyvind, glitrende !!
    Jeg skriver den ut for å henge på veggen for gjentagende lesning og repetisjon. Denne historen- beskrivelsen MÅ ikke glemmes.
    Tenker på denne til min neste utstilling i Bergen.
    Roger

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.