Kronikk i Fædrelandsvennen 25/1-23 Foto: Ambulanseflyene i Norge har fått ukjente eiere, plassert i et fond i Luxembourg. foto: Babcock
Bankene har etter nyttår sendt brev til sine kunder der de detaljert skal redegjøre for finansielle transaksjoner foretatt i 2022. Dette er en del av hvitvaskingsloven og det såkalte «Kjenn din kunde-prinsippet». Bankene er pålagt å kjenne identiteten til kunden og reelle rettighetshavere, samt kundeforholdets formål, for eventuelt å avdekke og bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Dette er sikkert nødvendig, men det er da et paradoks at det samtidig ikke finnes noen tilfredsstillende oversikt over hvem som eier Norge, slik Dagens Næringsliv har avslørt.
Mange eiendomstransaksjoner i Norge går under radaren gjennom bruk av såkalte blankoskjøter, som ikke må tinglyses, og dermed ikke blir synlige for offentligheten. Det finnes ingen oversikt over bruken av blankoskjøter i Norge. Det er heller ikke noe krav om å tinglyse eierskap til eiendom her i landet. En effekt av det er at mer enn 100.000 døde mennesker er registrert som eiere av eiendom i det offentlige eiendomsregisteret.
Samtidig har 10.000 eiendommer hemmelige eiere i skatteparadis. Dette dreier seg blant annet om grunnleggende infrastruktur som havneområder, aldershjem og kraftverk, og mest omtalt siste tida: driften av norske ambulansefly.
Denne driften ble i 2018 overført til det britiske selskapet Babcock. Nå er delen som drifter norske fly, solgt til det Luxembourg-registrerte investeringsfondet Ancala Partners. Hvem som nå eier selskapet, veit verken regjeringen eller helseforetakene. Staten betaler flere hundre millioner i året for denne tjenesten.
Hvis man prøver å avdekke eierskapene i skatteparadis, møter man på en mur av hemmelighold. Det er jo kjennetegn ved skatteparadisene: muligheten for innsyn er dermed minimal. Det dreier seg om mørkets gjerninger.
Jeg minner om at den tragiske ulykka med brannen på bilferje MS Scandinavian Star natt til 7. april 1990 i Skagerrak der 157 mennesker omkom. Selv i dag har ingen klarhet i hvem som eide ferja, som var registrert på Bahamas. Ved ulykker er det ingen å stille til ansvar. Det er slikt man risikerer ved at kritisk infrastruktur er privatisert og har skjulte eiere.
DN har laget et digitalt kart der det er mulig å søke på disse eiendommer. Kartet viser at det er ca 420 eiendommer i Agder som helt eller delvis eies hemmelig fra skatteparadis. Blant annet er Tonstad vindkraftverk eid av et fond i Luxembourg.
Mindre kjent er det at også private vannkraftverk – mange i Agder – eies av utenlandske fond som opererer fra Luxemburg. Det gjelder for eksempel Småkraft AS som eier og drifter over 160 kraftverk og er Europas største småkraftprodusent.
34 eiendommer i et hyttefelt på Tjørhom i Sirdal eies fra to truster på Jersey. Formelt sett er det Smedvig Eiendom AS som står som eiere, men Smedvig- familien gjemmer sin familieformue på kanaløya i trusten Sorteira Ltd Trustee for Sophia, oppført på kanaløya Jersey. Den globale økonomien trekker sine usynlige tråder langt opp i fjellheimen.
Det er enorme penger involvert i skatteparadisene, det skjer store og hyppige transaksjoner, og det er ofte et stort antall mellomledd i disse transaksjonene. Kort sagt: Eierstrukturene er ofte ugjennomtrengelige, og transaksjonene foregår ofte i og mellom skatteparadiser. Muligheten for innsyn er dermed minimal.
Annet hvert år offentliggjøres Financial Secrecy Index av det internasjonale Tax Justice Network. Indeksen viser i hvor stor grad land tilrettelegger for finansielt hemmelighold. FSI er et viktig verktøy for å forstå hvor godt land er rustet til å motarbeide internasjonal skatteunndragelse og -unngåelse, hvitvasking og økonomisk kriminalitet.
Et lands rangering i indeksen avhenger både av nivået av hemmeligholdet, og størrelsen på finanstjenestene i landet. Financial Secrecy Index for 2022 viser en kraftig forverring for Norge. Tax Justice Norge skriver følgende:
«Fallet skyldes særlig at register over reelle eiere av selskaper ikke er på plass, syv år etter dette ble vedtatt på Stortinget. Registeret er dessuten vedtatt med store hull. Mens vi venter har antall konsern i Norge fra skatteparadis økt betraktelig. Indeksen vurderer også for første gang det som sannsynlig at Norge brukes til å skjule verdier gjennom kunstmarkedet.»
For øvrig viser oversikten at USA nå er det største skatteparadiset foran Sveits og Singapore.
En EU-dom fra november -22 gir et tilbakeslag for arbeidet mot hvitvasking og skatteunndragelser ved bruk av holdingselskap. EU-domstolen satte foten ned for at opplysninger om bakenforliggende eiere i selskaper uten videre er offentlige opplysninger. EU-domstolen fant at offentlig innsyn var i strid med de grunnleggende menneskerettighetene og viste til reglene om respekt for privatliv og beskyttelse av personopplysninger. Selskapsregistrene i Nederland og Luxembourg har allerede stengt adgangen til informasjon om bakenforliggende eiere.
Regjeringen og SV ble i budsjettforhandlingene enige om å bevilge 23 millioner kroner til drift og videreutvikling av registeret for reelle rettighetshavere. Et slikt register ble allerede vedtatt av Stortinget i 2015, men først nå ser det ut til å skje noe.
Les mer:
