Monsantos offer

Dagens Næringsliv har 1/4 en reportasje om «Giften på pampasen» som handler om bruken av Monsantos plantevernmidler  i Argentina. Journalist Hilda Nyfløt har besøkt landsbyer i den nordlige Argentina der mennesker er hardt ramma av sprøytemidler gjennom 20 år.

Bildet over viser ni år gamle Aixa Ponce fra landsbyen Avia Terai der småflyene slipper sprøytemidlet Roundup på den genmodifiserte soyaen noen meter fra husveggene.

Aixa har føflekker over hele ansiktet. Hun har en dukke der hun har malt fire prikker i pannen med blå tusj.  Også  mange andre barn og voksne er offer. Norge har gjennom Oljefondet investert over tre milliarder i Monsanto.

Hilda Nyfløt intervjuer Norma Herrera fra tettstedet Ituzaingo utenfor Cordoba, Argentinas nest største by. Hun sier:

Du finner ikke barn med kreft her. De er alle døde …….. Det er ikke slik at barna blir født uten armer eller ben. De mangler innvendige organer.

•  – Roundup er tryggere enn bordsalt

Nyfløt skriver videre:

Det var Monsanto som først lanserte plantevernmidlet Roundup med glyfosat som aktiv ingrediens på 1970-tallet. 20 år senere kom det med de første GMO-frøene og soyabønnene kalt Roundup Ready (RR), designet for å være med resistente mot sprøytemidlet. Slik døde ugresset uten at avlingene tok skade. En genial pakkeløsning signert samme selskap. «Roundup er tryggere enn bordsalt», reklamerte Monsanto.

På 90-tallet skjøt salget i været. Privatiseringen lå til rett for tung industriell landbruksforvaltning, slik at storeiere fikk større områder mellom hendene.  Skogene ble hugget, åkrene vokste. Slik ble Argentina verdens tredje største soyaprodusent, hovedsakelig av soya som selges som dyrefôr i Europa og Kina. Da patentet på Roundup løp ut, kom en rekke andre internasjonale selskaper på banen med sin glyfosatblandinger. I dag finnes intet mindre enn rundt 750 forskjellige.

Etter hvert ble ugresset resistent, noe som førte til enda sterke stoffer som er blitt pøst ut i mye større omfang.

Usynlig folkemord

Professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Cordoba, Paul Montenegro, sier til DN:

Etter å ha vært utsatt for denne cocktailen av plantevernmidler i to tiår, er det blitt et usynlig folkemord.

Men Monsanto og de andre frø- og kjemikaleprodusentene som Syngenta og Dow Chemical fortsetter å  hevde at «glyfosat er trygt».

En historie svartere enn natta

Et av det mest uhyggelige trekkene ved kapitalismen er hvordan de kjemiske selskapene bare fortsetter å pøse sin gift over mennesker og natur uten at noen ser ut til å kunne stoppe dem. Tvertimot styrker de sin makt. Dette til tross for at de har en lang historie som er svartere enn natta.

Tyske Bayer AG er i dag et skritt nærmere oppkjøp av selskapet Monsanto. Bayer har 120 000 ansatte og Monsanto har drøyt 25 000. En slik fusjon vil skape et selskap som kontrollerer 25% av markedet for salg av frø og plantevernmidler.

Seks multinasjonale selskaper – Bayer, Monsanto , BASF, Dow Chemical, Syngenta (sveitsisk)  og DuPont – kontrollerer i dag 75% av verdensmarkedet for plantevernmidler og frø.

• Monsanto er vel kjent for sine andre ugjerninger, ikke minst som produsent av det kjemiske stoffet Agent Orange som drepte og ødela mennesker og vegetasjon under Vietnamkrigen. Vietnamesiske myndigheter antyder at tre millioner ble eksponert for disse kjemikaliene.
• Dow Chemical er kjent fordi de produsere napalmen som ble brukt under Vietnamkrigen.
• Bayer og BASF var en del av IG Farbenindustrie som under andre verdenskrigen produserte gassen Zyklon B som ble brukt i gasskammerne, og at de brukte konsentrasjonsleirfanger i fabrikkene sine og drev eksperimenter på mennesker.

Lista kunne vært mye lenger.

Det er verd å merke seg at den største lobbygrupperinga for å få til handels- og investoravtalene som  TTIP og CETA, er agro- selskapene.

Vi er med

Oversikt over Oljefondets investeringer i aksjer i disse selskapene (i norske kroner):

Monsanto (USA): 3 280 970 215 , utgjør 0,83% av aksjene.

Monsanto (India):  114 575 647, 2,33% av aksjene

Dow Chemical (USA):  2 477 320 740, 0,41% av aksjene

BASF (Tyskland): 16 501 632 840, 2,24% av aksjene

Bayer (Tyskland): 14 926 420 339, 2,01 % av aksjene

Syngenta (Sveits): 5 088 773 108,  1,61% av aksjene

DuPont (USA): 2 263 498 920, 0, 41% av aksjene

Dette tilsvarer over 40  milliarder kroner i aksjer, i tillegg kommer rentepapirer i de samme selskapene. Det blir noen tusenlapper pr. innbygger i verdens lykkeligste land.

Men så har vi også verdens lykkeligste fondforvaltere – i Oljefondet. Det gjelder f.eks. Yngve Slyngstad (lønn 2016: 6,5 millioner) og  Petter Johnsen (lønn 2016: 7,8 millioner).

Men jeg tror neppe bildet av ni år gamle Aixa Ponce henger på veggen når Slyngstad , Johnsen og  de andre forvalterne vurderer Oljefondets framtidige strategi og oppkjøp.

 

 

Se også:

Vil Bayer-konsernet sluke Monsanto?

Bayerkonsernets nazi-fortid

Andre kilder:

http://steigan.no/2017/03/12/monsanto-i-motvind-i-california-roundup-kan-merkes-med-kreftadvarsel/

http://steigan.no/2015/03/21/monsantos-plantegift-kreftframkallende-sier-verdens-helseorganisasjon/

Andre kilder:

https://www.nbim.no/no/fondet/beholdningene/