Kategori: Peru – i fortid og samtid

Bildet viser meg og Boris Castro Valer på vei inn til Machu Picchu i november 2022 - under fredelige forhold enn det er i dag.

Min venn fra Cusco i Peru, Boris Castro Valer, skriver til meg om den dramatiske situasjonen i landet etter at president Pedro Castillo ble avsatt og arrestert 7. desember. Han er anklaget for statskupp fordi han har prøvd å oppløse kongressen, innføre unntakstilstand og utskrive nyvalg. Visepresidenten Dina Boularte er nå utnevnt til ny president og har dannet en ny regjering. Jeg har skrevet mer om bakgrunnen for situasjonen her.

Avsettelsen av Castillo har utløst omfattende protester, særlig i de fattige områdene i sør der det bør mange fra urbefolkningen. Men også i Lima og i andre byer har protestene vært voldsomme. 58 er drept. Boris skriver en rapport til meg, datert 30. januar der han blant annet skriver dette (redigert og oversatt fra spansk av meg ved god hjelp av ChatGPT): Fortsett å lese Masseprotester i Peru – rapport 30. januar

Innlegg i Klassekampen 4/1 - 2022

Aleksander Åsnes skriver i sitt reisebrev fra Peru i Klassekampen 2/1 følgende om borgerkrigen i landet1980 til 2000, utløst av den «maoistiske» geriljaen Lysende Sti:

«Ei litt forenkla forklaring på kva som skjedde i Peru på 80- og 90-talet er at fleirtalet av dei fattige bøndene ikkje var interesserte i å slenge seg med på ein slik revolusjon og enda i staden opp med å både bli brutalt drepne og brutalt drepe dei radikale geriljasoldatane.»

Dette er ikke «ei forenkla forklaring», det er direkte feil. Krigen var i hovedsak mellom Lysende Sti og den peruanske hæren der bøndene i regioner i Andesfjellene var pressa mellom to ytterste brutale motstandere.

La Comisión de la Verdad y Reconciliación (CVR) la i 2003 sin offisielle gransking av krigen. Granskingen konkluderte med at det var 69 280 drepte og savnede i løpet av krigen. 59% av ofrene var bønder. Det var Lysende Sti og den peruanske hæren og forskjellige typer paramilitære grupper som stod for de fleste drapene og massakrene på sivilbefolkningen.

Norske AKP (m-l) hadde ingen forbindelse til Lysende Sti.

Bildet viser ei jente ved landsbyen Sillustani i Andes i Sørlige Peru i 2022. Dette er under langt fredelige forhold enn borgerkrigen som gikk hardt utover urbefolkningen i disse områdene. Foto: Øyvind Andresen

Bildet over tatt fra Andesfjellene i sørlige delene av Peru i november 2022. Det er gult gras for det har nesten ikke falt nedbør på flere måneder. Det har vært den verste tørken på 50 år. foto: Runar Skagestad

Perus president Pedro Castillo ble 7/12 avsatt av kongressen og arrestert av politiet. Han er anklaget for statskupp fordi han har prøvd å oppløse kongressen, innføre unntakstilstand og utskrive nyvalg. Visepresidenten Dina Boularte er nå utnevnt til ny president og har dannet en ny regjering.

Pedro Castillo har hatt en problematisk presidentperiode fra sommeren 2021. To ganger tidligere i år er han forsøkt avsatt av kongressen og stilt for riksrett, men forsøkene nådde ikke fram før nå.

Castillo ble i fjor valgt med knappest mulig margin i presidentvalget mot høyresidas kandidat. Av profesjon er han lærer og var svært aktiv som fagforeningsleder under den omfattende lærerstreiken i 2017. Han er vokst opp i en fattig familie i provinsen Cajamarca. Han var medlem av partiet Peru Libre (Fritt Peru) som definerer seg som et marxistisk parti. Castillo ble stemt inn fra de fattigste delene av Peru. Fortsett å lese Perus permanente krise

Bildet viser en politisk markering i Cuzco  i november 2022. På plakaten står det: "Vi krever arbeid fordi vi har barn i skolealder".  foto: ØA

NRK melder at president Pedro Castillo onsdag  er avsatt av nasjonalforsamlingen og arrestert av politiet. Han er anklaget for statskupp fordi han har prøvd å oppløse nasjonalforsamlingen, innføre unntakstilstand og utskrive nyvalg. Visepresidenten Dina Boularte er utnevnt til ny president.

Pedro Castillo har hatt en problematisk presidentperiode fra sommeren 2021. Han ble i fjor valgt med knappest mulig margin i presidentvalget mot høyresidas kandidat Keiko Fujimori. Av profesjon er han lærer og  var svært aktiv som fagforeningsleder under den omfattende lærerstreiken i 2017.

Han er vokst opp i en fattig familie i provinsen Cajamarca. Han var medlem av partiet Peru Libre som definerer seg som et marxistisk og leninistisk parti. Samtidig er både Castillo og Peru Libre mot abort og like-kjønnet ekteskap. Den nye visepresidenten og advokaten Dina Boularte har bakgrunn fra samme parti som bare har et fåtall representanter i nasjonalforsamlinga. Hun er første kvinnelige presidenten i republikkens 200-årige historie. Fortsett å lese Hva skjer i Peru?

Bildet viser lagerbygningen for guano. Det hvite er guano. foto: ØA

Nasjonalparken «Reserva Nacional de Paracas» er en halvøy som ligger ved Stillehavskysten 26 mil sør for Lima. Utenfor halvøya ligger øya Islas Ballestas. Selv om dette er en av de mest ugjestmilde og regnfattige stedene på denne kloden, er det et yrende marint dyreliv på denne øya. Det er ikke lov å gå i land, så eneste muligheten til å skue dyrelivet er med båt.

På øya finnes masse sjøløver, men ikke minst en rekke sjøfugler som blant annet pelikaner og pingviner som har livnært av de rike fiskeforekomstene i farvannene utenfor kysten. Ekskrementene fra fuglene hadde gjennom århundrene avleiret seg i store fjell – opp til 30 -40 meter høye. Dette kaller guano – og den inneholder beinrester fra en rekke dyr. Det fantes en rekke slike guanoøyer langs kysten av Peru. Fortsett å lese Guano: Fjellene med fugleskitt

I tidsskriftet Røde Fane nr. 8/1988 skreiv jeg en grundig introduksjonsartikkel til latin-amerikansk litteratur «Fantastisk og tidløst». Jeg presenterte særlig to forfattere: meksikanske Juan Rulfo og peruanske José María Arguédas. Jeg leste for ikke lenge siden på ny den eneste romanen av Arguédas som er oversatt til norsk. Den heter «De dype floder», og denne romanen har fascinert meg, ikke minst fordi den gir et innblikk i urfolkenes eldgamle kultur slik den utspiller seg fremdeles på Altiplano, høysletta i Andesfjellene. Jeg har bearbeidet den delen av artikkelen som handler om Arguédas, hans litteratur, liv og tragiske skjebne.

Arguédas (1911 – 1969) blir i dag regna for å være Perus store forteller, den store nasjonale dikteren som på en mesterlig måte fortolka og formidla urfolkets kultur og historie fra Andesfjellene.

1 1969 tok  han sitt eget liv. Han ble 58 år. Han ble et offer for sin egen indre splittelse, en splittelse som også var drivkrafta i hans litterære arbeid. Hans indre kløyving var ikke av privat karakter, men var de dypeste motsetningene som fantes i det peruanske samfunnet. Fortsett å lese José María Arguédas: Perus store forteller