Kommunistene i Venezuela med sterke anklager mot Maduro

Foto: Leder for det venezuelanske kommunistpartiet i midten, Óscar Figuera, anklaget 6. august Maduras regjering for gjennomføre «una política de terror». Den røde hanen er kommunistpartiets symbol.

Et brev fra Partido Comunista de Venezuela (PCV), datert 7. august 2024, uttrykker sterke bekymringer og anklager mot den nåværende venezuelanske regjeringen, representert ved Partido Socialista Unido de Venezuela (PSUV), ledet av Nicolás Maduro. Brevet anklager regjeringen for å ha arrangert en svindelaktig valgprosess under presidentvalget som ble holdt 28. juli 2024. PCV er NKPs søsterorganisasjon.  Fortsett å lese Kommunistene i Venezuela med sterke anklager mot Maduro

Om høyre-populismens suksess og venstre-populismens flyktighet

Forsker, sosiolog og politiker Ottar Brox (1932 – 2024) var den som lanserte begrepet «populisme» først i Norge. Hans mest kjente bok var «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966 som er en kritikk av sentraliseringa i etterkrigstida som skjedde under ledelse av teknokratene i Arbeiderpartiet. Brox pekte på kombinasjonen av småskala fiske og jordbruk langs kysten som alternativ til urbanisering og sentralisering. I boka innførte han begrepet «populisme» i norsk offentlighet.

Brox var anti-utopisk. Han mente det var umulig å legge storstilte og detaljerte planer for utviklinga av samfunnet på samme måte som en organisasjon eller individuelle prosjekter. Det ville føre til utilsiktede konsekvenser, mente han. Han ønsket heller en negativ planlegging for å unngå samfunnsforhold vi ikke ønsker oss, for eksempel at noen sosiale grupper falt utenfor samfunnet.

Brox kritiserte sosialdemokratiet fra venstre, men altså ikke ut fra et marxistisk ståsted. Han var en periode stortingsrepresentant for SV. Men han var også kritisk til sitt eget parti. Han advarte blant annet mot storstilt arbeidsinnvandring som vil presse ned lønns- og arbeidsvilkår for hele arbeiderklassen. Dette standpunktet var ikke populært blant folk i den urbane middelklassen som svermet for «åpne grenser». På dette punktet har han uten tvil fått rett. Fortsett å lese Om høyre-populismens suksess og venstre-populismens flyktighet

Rødts våpenstøtte var en fatal feil

APPLAUS FOR VÅPEN: Nestlederne Silje K Kjosbakken og Marie Sneve Martinussen, partiformann Bjørnar Moxnes og partisekretær Benedikte Pryneid Hansen på Rødts landsmøte i april 2022.  Foto: Ihne Pedersen, Rødts nettside

I løpet av noen få måneder i 2023 gikk Rødt fra å si nei til ja til våpenstøtte til Ukraina. Etter min mening var det en strategisk feil med store konsekvenser. 

Einar E. Jacobsen, tidligere Rødt-medlem, stiller i Klassekampen 5/12 viktige spørsmål til Rødts ledelse under overskriften «Vil Rødt-toppene revurdere våpenstøtta?».

Så langt har det ikke kommet noe svar.

Fortsett å lese Rødts våpenstøtte var en fatal feil

Sovjet-Nytt og andre skadelige publikasjoner

Min far, bokbinder og kommunist Per Andresen, abonnerte i alle år på en avis som het Sovjet-Nytt. Den ble utgitt av pressavdelinga ved Den sovjetiske ambassaden i Oslo. Det var selvsagt et reint propagandaorgan som skjønnmalte alle sider ved det sovjetiske samfunnet.

Som gutt leste jeg det jeg kom over, også i Sovjet-Nytt. Jeg ble imponert over alle framgangene ved det sovjetiske samfunnet selv om jeg nok hadde en intuitiv følelse at glansbildet ikke stemte helt med virkeligheten.

Jeg kan ikke si at jeg fikk skader på min sjel av å lese sovjetblekka til min far selv om jeg var ung og uerfaren. Jeg leste jo også borgerlige aviser som sa det motsatte. Sovjet-Nytt foresatte å bli utgitt til 1990. Da hadde alle de progressive framgangene ført Sovjetunionen lukt inn i sammenbrudd og oppløsning.

I dag leser jeg nettstedet steigan.no, et prosjekt som jeg tidligere bidrog til helt fram til krigen i Ukraina. For meg likner hans nettsted nå et slags Sovjet-Nytt. Her står ikke et vondt ord om Putin.  Her er ingen støtte til den russiske krigsmotstanden. Det står ingenting negativt om Russlands allierte. Når fagforeningsledere i Belarus kastes i fengsel for arbeidet med oppbygging av uavhengige fagforeninger, hører vi ikke et pip fra steigan.no. Når folk på Cuba, i Nicaragua og Iran går til rettferdig opprør mot undertrykkelse, får vi straks høre at dette kan være fargerevolusjoner og at CIA trekker i trådene.

Jeg leser likevel steigan.no fordi det også er svært interessante artikler her, for eksempel om sider ved finanskapitalens diktatur, om WHO (Verdens Helseorganisasjon) som arbeider for å gjennomføre en overnasjonalt diktat ved neste pandemi (og den kommer!). Det er mange artikler her som jeg ikke finner andre steder.

Med andre ord: Jeg leser steigan.no som jeg leser andre medier. Jeg får neppe skader på min sjel av det. Det som er skadelig er et mediemonopol slik det er i Norge med noen få private eiere av de store mediehusene. Og her er ikke statskanalen NRK noen motpol mot ensrettingen. Fortsett å lese Sovjet-Nytt og andre skadelige publikasjoner

Hvorfor sprer Klassekampen løgner?

Russerne stod ikke bak valget av Donald Trump som president i 2016. De påvirket heller ikke Brexit samme året. Klassekampen velger likevel å resirkulere disse påstandene som er motbevist for mange år siden.

Kulturjournalist i Klassekampen Mariken Lauvstad skriver 25/2 en artikkel under overskriften «Autokratiets iscenesettelse» og handler om hvordan Putin manipulerer folket ved å opprettholde falske fortellinger om sin egen person og Russland som nasjon. Og en journalists oppgave er å skjære igjennom og avsløre propaganda.

Men da må man være konsekvent – og også avsløre alle typer løgner, også de som produseres i Vesten. Og det gjør ikke Lauvstad når hun mot slutten av artikkelen skriver:

«Det er krevende for Vesten å innrømme at det velsmurte propaganda-maskineriet i Kreml sannsynligvis har bidratt til svekkelsen av amerikansk demokrati (gjennom påvirkningskampanjen mot Hillary Clinton opp mot presidentvalget i 2016) og til Storbritannias politiske kaos (gjennom påvirkning opp mot Brexit-valget)»

Fortsett å lese Hvorfor sprer Klassekampen løgner?

Vold og islam

Kronikk i Fædrelandsvennen 19/8 2022

Terrorangrepene mot homofile i Oslo 25. juni og mot forfatter Salman Rushdie 12. august gir en god grunn til å lese på nytt boka «Vold og islam», utgitt på norsk i 2016. Det er en bok som inneholder samtaler mellom den verdenskjente syriske poeten Adonis (født 1930) og den marokkansk kvinnelig psykoanalytikeren Houria Abdelouahed (født 1975).

Innledningsvis presiserer forfatterne at samtalene dreier seg om politisk islam som oppsto etter opprettelsen av det første kalifatet til våre dagers IS-kalifat. Det første kalifatet ble opprettet straks etter Mohammeds død i 623 av hans svigerfar Abu Bakr.

Adonis og Abdelouahed bruker begrepet «politiske islam» – og ikke «islamisme». De mener denne retningen, maktens islam, har vært den rådende opp gjennom historien og ført til fordømmelse og forfølgelse av alle andre forsøk på frigjørende tanker. Dermed er islam dømt til stagnasjon og gjentakelse fordi Muhammed var den siste profet, og før og etter han finnes ingen sannhet. De som stiller grunnleggende spørsmål, blir undertrykt med vold. Adonis sier: «Man kan trygt si at volden er iboende i islam». Fortsett å lese Vold og islam

Cuba: Fra revolusjon til kontrarevolusjon

Fra Havanna 2017   De gamle bilene har nå problemer med å skaffe reservedeler fra Russland etter Ukraiana- krigen. foto: Øyvind Andresen

Ståle Wig har nettopp utgitt en bok om Cuba som stiller grunnleggende spørsmål om hvordan vi gamle «Cuba – venner» skal oppfatte dette samfunnet. Boka heter «Havana – taxi. Liv og løgn på det nye Cuba». Den handler om sosialantropolog Ståle Wigs egne erfaringer som taxi – sjåfør i Havana og ikke minst de deprimerende historiene til hans cubanske venner gjennom noen måneder og år.

Under Obamas presidentperiode normaliseres forholdene til Cuba, og det skjedde signaler fra de cubanske myndighetene om en viss liberalisering. Turistene strømmer inn i Cuba, og en viss privat virksomhet blir akseptert innenfor innkvartering og matservering. (casas particulares). Men det viser seg at alle håp og løftene om endringer, var en illusjon.

Boka er fengende og spennende skrevet. Wigs venner møter omfattende problemer når de prøver å forbedre systemet på forskjellige områder. Boka viser at Cuba er en politistat med angivere i boligområdene som setter en bom for enhver nyskapende tanke. All opposisjon blir beskyldt for å stå i ledetog med USA og CIA, og disidenter råtner i fengsel.

Det forteller om en revolusjon som har gått i stå, og der de revolusjonære frasene bare er tom retorikk som dekker over et partidiktatur.  Fortsett å lese Cuba: Fra revolusjon til kontrarevolusjon

Prosessen mot steigan.no

Illustrasjon: T. Vestaas  Også publisert på Argument Agder

Det offisielle Norges forsøk på å demonisere steigan.no har lite med Pål Steigans skriblerier å gjøre. Målet har vært å ramme all grunnleggende samfunnskritikk som anti- kapitalisme og NATO- og EU-motstand. Til sjuende og sist dreier det seg om en å kneble kritiske stemmer. Det er uttrykk for en ny form for macarthyisme som vi kjenner fra den kalde krigen. Dessverre har sentrale ledere i Rødt og Nei til EU ikke sett dette og gått på limpinnen.

Fortsett å lese Prosessen mot steigan.no

Aktivist i aksjeskvis



Eldre aktivister vurderer sin aksjeportefølje  (fritt etter Goya)

Åpent brev til ledelsen i Rødt og Nei til EU

Jeg sender denne henvendelsen til begge organisasjoner fordi dere oppfordrer alle tillitsvalgte og medlemmer om å kvitte seg med sine aksjer i steigan.no.

Jeg er med i begge organisasjoner, men jeg har nå et problem som dere må svare på: Jeg har nemlig også en aksje i Kongsberg Gruppen ASA. Den er mye mer lukarativ enn aksjen hos steigan.

Som dere jo kjenner til har dette selskapet inngått en en gigantisk avtale med slavestaten Qatar om levering av fjernstyrte våpenstasjoner og kommunikasjonsutstyr til 490 nye pansrede kjøretøy til 15 milliarder kroner. Dette var bare første del av avtalen. Som dere sikkert veit er tusenvis av gjestearbeidere drept i arbeidsulykker i forbindelse med byggingen av anlegg til fotball – VM.

Ikke nok med det, men Kongsberg Gruppen har vært med å selge  militært materiell for over 800 millioner kroner til den Saudi-ledede koalisjonen siden krigen i Jemen startet i 2015. Kongsberg Gruppen har eget kontor i hovedstaden Riyadh i  Saudi – Arabia. Krigen i Jemen er kjent som den største humanitære katastrofen i vår tid.

Jeg har også og har også en aksje i Equinor som er kjent for å ha drevet med oljesandutvinning i Canada og skitten fracking i USA …..

Nei, dette blir for vanskelig. Kan dere ikke heller lage en liste over de aksjeselskapene som medlemmene og tillitsvalgte ikke bør ha aksjer i – og hvilke selskaper som er akseptable.

Det vil gjøre livet langt lettere for oss alle.

Vennlig hilsen Øyvind Andresen