Prosessen mot steigan.no

Illustrasjon: T. Vestaas  Også publisert på Argument Agder

Det offisielle Norges forsøk på å demonisere steigan.no har lite med Pål Steigans skriblerier å gjøre. Målet har vært å ramme all grunnleggende samfunnskritikk som anti- kapitalisme og NATO- og EU-motstand. Til sjuende og sist dreier det seg om en å kneble kritiske stemmer. Det er uttrykk for en ny form for macarthyisme som vi kjenner fra den kalde krigen. Dessverre har sentrale ledere i Rødt og Nei til EU ikke sett dette og gått på limpinnen.

Brønnpissing

De burde ha forstått dette, da pressa begynte med klappjakt på alle aksjonærene i Mot Dag AS som eier steigan.no. Først ute var Morgenbladet 4/4.   Der skriver de: «Åtte Rødt-politikere eier aksjer i selskapet bak Steigan.no, som er sentral i spredningen av russisk propaganda i Norge. Selskapets styreleder sitter i Rødts landsstyre, partiets høyeste organ». Deretter fulgte andre medier opp med lenker til oversikt over alle de 247 aksjonærene i Mot Dag. Blant dem var Arne Treholt – og ikke minst Kari Jaquesson.  Og huff og huff!

Nå burde de røde varsellampene blinke for demokratisk innstilte mennesker som vil kjempe for ytringsfriheten. For her begynner svartelisting på alle aksjonærene som i 2017  ønsket  å støtte noe som kunne utvikle seg til et viktig alternativ til  etablerte medier. Men det er redaktøren som er ansvarlig for publiseringene. Det er elementært. Morgenbladet, Dagbladet og andre medier praktiserte her en metode som er kjent fra den kalde krigens dager som guilt by association, på norsk «skyldig gjennom forbindelser.».

Siste lavmål etter en månedslang kampanje er en såkalt avsløring  i Dagbladet 9/5 under overskriften: «Russisk propaganda»: Tjuetalls medeiere fra Nei til EU.» De skriver: «Nettstedet Steigan.no beskyldes for å spre russisk propaganda. En gjennomgang viser at et tjuetalls tillitsvalgte i Nei til EU er blant eierne av selskapet bak nettsiden. – På ingen måte overrasket, sier Europabevegelsen»

Om dette skriver journalist-veteran Erling Borgen på Facebook samme dag: «Dagbladet har i kveld laget ett av de sjofleste oppslagene jeg har lest på utrolig lenge. Jeg nøler ikke med å karakterisere dette som brønnpissing og renspikket mccarthyisme.»  Borgen står svært langt fra Steigan politisk.

Verden er full av skitne aksjer

Etter denne systematiske kampanjen mot steigan.no, burde ledelsen i Rødt og Nei til EU ikke la seg blåse overende. Nei til EU sender ut denne meldinga: «Vi oppfordrer tillitsvalgte til å avvikle sine eierinteresser i Mot Dag AS og ikke skrive for steigan.no». Rødt har sendt ut liknende melding til sine tillitsvalgte og medlemmer.

De burde heller kort ha sagt: «Vi tar ikke ansvar fra hva som skrives i steigan.no». Nå har de malt seg inn i et hjørne: For hvilken andre aksjer bør medlemmene kvitte seg med? Verden er full av skitne aksjer i selskaper som er involvert med våpensalg, barnearbeid og  utplyndring av naturressurser, og selskaper som opererer fra skatteparadis. De fleste aksjer er faktisk mye mer tvilsomme enn aksjene i Mot Dag. Og hvilke andre medier skal blokkeres? Det slutter vel ikke med steigan.no?

Lederene i Rødt og Nei til EU har gjort den feilen at de har latt sine politiske motstandere definere dagsorden. Dermed undergraver de sin egen politiske rolle som motstemmer mot makta. For å si det vulgært: Hvorfor legge seg flate for borgerpressa?

Tankepolitiet slår til i krisetider

I tider med krig og kriser vil alltid tankepolitiet prøve å flytte fram sine posisjoner for hva som er akseptable meninger og hva som er tabu å ytre. Klassekampen har f.eks. 14/5 et lengre intervju med forsker Julie Willhelmsen som blir stemplet som «putinist» fordi hun har noen nyanserte meninger om krigen i Ukriana enn det som ytres av NATO-koret.

I Russland riskerer alle opposisjonelle fengsel, i Vesten brukes mer sofistikerte metoder for å disiplinere motstemmer.  Støyen rundt steigan.no og aksjene i Mot Dag sier også mye om rommet for å ytre seg i dag. Det er et polarisert og emosjonelt debattklima, forsterket av munnhuggeriet i sosiale medier: enten er du for steigan.no eller du er mot. Noen prøver å stemple steigan.no som en blogg full av konspirasjonsteorier, rasisme, antisemittisme, vaksinedesinformasjon og russisk propaganda slik Nei til Eu formidler på sin nettside uten nærmere begrunnelse.

Men dette er ikke basert på noen analyse eller helhetlig vurdering. Jeg har fulgt nøye med på utviklinga av steigan.no gjennom alle år – og er misfornøyd med utviklinga, særlig etter krigen mot Ukraina. Jeg har brutt alt samarbeid med nettstedet. Samtidig har det hele tida vært mange viktige analyser å få med seg i mange artikler på nettstedet, også kritiske analyser om nedstenginga i forbindelse med pandemien. Noen har prøvd å analysere utviklinga av steigan.no på en nyansert måte, som Halvor Fjermeros i en lengre artikkel i Klassekampen 21. april.  Slike stemmer blir raskt overdøvd.

Men nå er det ikke skribleriene til Steigan som er viktig. Det er den skitne prosessen mot nettstedet det er viktig å reagere på, for det dreier seg om å kjempe mot innsnevring av ytringsrommet og mulighetene til å drive systemkritisk journalistikk og politikk uten å bli mistenkeliggjort og komme på svarteliste.

NB!

Jeg har fått noen reaksjoner på at jeg skriver «skribleriene til Pål Steigan». Noen oppfatter det som nedlatende. Jeg tror det framgår av helheten i teksten at «skribleri» her ikke må tolkes bokstavelig, men for å understreke poenget: at det er ikke vurdering av nettstedets innhold dette handler om, men om den skitne kampanjen mot steigan.no har et langt videre formål, nemlig å få mistenkeligjort all systemkritikk.

Les også:

Aktivist i aksjeskvis

Om utviklinga av steigan.no

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 70 år, marxist, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Jeg sitter også i redaksjonen for nettmagasinet Argument Agder. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

5 kommentarer til «Prosessen mot steigan.no»

  1. Jeg stusset fælt da du tok avstand fra samarbeidet med Steigan.
    Denne artikkel retter «noe» opp og er bra. Men selv om dere har forskjellig syn på motsigelsen, syns jeg ikke det er tilstrekkelig til å bryte samarbeidet. Men du bestemmer, selvfølgelig.
    Lister dine artikler med glede.
    Hilsen Gerhard

  2. Hvorfor avslutte samarbeidet med den mest samfunnskritiske nettavisa? Burde heller argumentere mot avisas syn på krigen i Ukraina. I avisa.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.