Kategori: dikt

Ved daggry gikk jeg ned langs en strand

Ved daggry gikk jeg ned langs en strand

I natt hadde titusen lik flytt i land

Tidevannet hadde løftet inn de døde

Det var krigsherrene som høstet inn sin grøde

 

De levende gikk på kne og ba sine bønner

Himmelen var taus. Det er jorda som stønner

Bøker er skrevet av lærde menn og kvinner

Likevel er det bare mørket som vinner

 

Jeg vendte meg vekk for å finne trøst

Jeg søkte en kilde som kunne stille min tørst

Jeg vandret videre fra sted til sted

Men ingen steder kunne jeg finne fred

 

Jeg stilte spørsmål, men fikk ingen svar

Til det gikk råte i min vandringsstav

Til slutt gikk jeg ned langs en strand

Der sto både himmel og jord i brann

 

Øyvind Andresen

Sodevika blues (utvidet og ny versjon)

Vi i anleggsbransjen jobber dag og natt

Ser vi et fjell, må det straks legges flatt

 

 Det er Sodevika, Sodevika, Sodevika blues

Her er et fjell, det må gjøres til grus

 

I trærne hopper ekorn og fugl bygger rede

Slik vil de fortsette til skogen ligger nede 

På bakken klukker bekken, her vokser lyng og sopp

Under er steinene som vi må grave opp

Vi knuser og vi knuser for å bygge luftig slott

Er det ikke bra vi blir kvitt så mange flått? Fortsett å lese Sodevika blues (utvidet og ny versjon)

Bertolt Brecht: «KRIGENS ABC» (utdrag)

Når de høye taler om fred

vet de lave at det fins krig.

Når de høye fordømmer krig

er angrepsplanen utarbeidet.

∗

Den krigen som kommer

er ikke den første. Før den

var det andre kriger.

Da den forrige var over

hadde noen seiret og noen tapt

Hos de som hadde tapt

led de fattige nød.

Hos de som hadde vunnet

led de fattige også nød.

∗

Når hæren skal ut og marsjere

er det mange som ikke vet

at fienden marsjerer i spissen.

Den stemmen som kommanderer

er fiendens stemme.

Den som taler om fienden

er selv fienden.

Utdrag fra diktet «Krigens ABC», i: Bertolt Brecht, 100 dikt i norsk gjendiktning ved Georg Johannesen, Den Norske Bokklubben, Oslo 1968

Illustrasjon: Käthe Kollwitz: Mødrene (1922)

	


	
	






	
	

		
	

		
UTEDASSBLUES – I NAVS STORE HUS
	


	

		
En liten kommentar til NAV som hersker over folks liv og død, publisert i avisa "Friheten" 19/12.


Den siste time nådde fram til denne plassen.


Jeg satt meg godt til rette på utedassen.


Jeg leste Dante som gjennom Inferno dro.


Det er lektyre som passer godt på do.


 


Så tordna en røst fra oven med disse orda:


«Tida er inne for å trekke i snora!»


«OK», tenkte jeg, «det er godt å bli fri.


Jeg passerte jo nettopp de nittini» Fortsett å lese UTEDASSBLUES – I NAVS STORE HUS

	


	
	








	
	

		
Havhesten
	


	

		
Fra den magnetiske høysletta kommer de


langs de lysende stier


drivende gjennom natta


hest og rytter


som to elskende


 


Skummende av fråde når de havet


som uten stans


kysser kysten


med sitt hvite skum


 


Som det første menneske


som en gang steg opp fra havet


står rytteren ensom på stranda


 


med lepper sprukne av salt


med øyne hete av feber


gransker han synsranda


idet natta faller om kull


 


En styrtsjø slikker


de blødende klippene


og velter rytteren overende:


 


Mennesket mellom elementene


bæreren av bevisstheten


 


Frådende reiser hesten seg


med bølgende man


og steiler mot havet


 


                                     Øyvind Andresen

	


	
	






	
	

		
Elv
	


	

		
Kvinner ved elva
«Kvinner ved elva» av Maren Buchanan


Det er en gammel mann i elva. Han favner strømmen med rolige tak. Han betrakter barna som bygger sandslott ved bredden, betrakter mødrenes yppige symmetri, betrakter krampetrekningene i fiskernes garn.


Han vender seg om på ryggen og betrakter de flyktige skyene.


En gammel mann i gammelt vann i en gammel strøm i en gammel munning.


 


Maleriet er gjengitt med tillatelse av Maren Buchanan


 


Se også:


Sølvets kretsløp


Syn


Bønn fra den gudløse


Høst


 


 

	


	
	






	
	

		
	

		
Syn
	


	

		
Du forlater festningsmurene


og  går steintrappene ned til havet


og byen åpner sine porter


og alt levende sine porer


og du folder deg ut


og favner over fjellene


og markene med moden mais


og havet svarer deg


med sin sang av sand og salt


og dine øyne fødes på ny og på ny


og du bryter brødet


med de som bryter stein


 


 


                                    Øyvind Andresen

	


	
	








	
	

		
Høst
	


	

		
Som glinsende svarte slagskip


stamper sneglene seg fram


over parkens oseaner


av grå grusganger


 


Som pansrede svarte kjøretøy


kravler tordivlene seg inn


under parkens depoter


av råtnende løv


 


Som en soldat på veg mot fronten


kommer jeg marsjerende


over parkens plener


med døende gress


 


Som bomber brått fra alle hjørner


faller haglene ned


med virvlende trommeslag


mot redskapsbuas bølgeblikk


 


Som en slagmark dekka med hvit aske


ligger parken forlatt


uten uling fra sirener


uten tegn til liv


 


Som vinden som virvler løse blader


gjennom store kroner


høster krigsherrene sedler


fra brente greiner


 


                           Øyvind Andresen