Strømmestiftelsen får penger fra skatteparadis

Kronikk i Fædrelandsvennen 30/4 2016.

Fondsforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen har donert vel 6, 8 millioner kroner til Strømmestiftelsen, skriver Fædrelandsvennen 19/4.  Tangen har også opprettet AKO Foundation, en veldedig stiftelse som skal  støtte utdanning, kunst og lokale prosjekter. Men hvor kommer Tangens rikdom fra? Og hva med filosof og Nobelkomitémedlem Henrik Syse, moralens vokter, hvor står han i denne sammenhengen? Fortsett å lese Strømmestiftelsen får penger fra skatteparadis

Antikommunisme på norsk

I forbindelse med lanseringa av sin nye essaysamling Etter i saumane: Kultur og politikk i arbeiderklassens hundreår, blir forfatter Kjartan Fløgstad intervjuet i Dagsavisen. Her angriper han professor Bernt Hagtvet og «Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati» ved Universitetet i Oslo.

Dette nettverket står bak en rekke bokutgivelser der de kort sagt bygger på et universelt dogme om at kommunisme, fascisme og nazisme er uttrykk for den samme tendensen, nemlig en voldelig «totalitarisme».

Fløgstad kaller nettverket for tankepoliti. Han sier til Dagsavisen:

Hagtvet og dette nettverket har hatt en destruktiv virkning på den offentlige samtalen om klassekamp, frigjøring og folkestyre. De demoniserer sine motstandere gjennom ukontrollerbare begrep som «det totalitære»

Typisk nok vil ikke Hagtvet møte Fløgstad i åpen debatt, men svarer:

Jeg betrakter Kjartan Fløgstad som en ren klovn i politiske og historiske spørsmål.

Fløgstad svarer da, som en diktarhøvding med rot i gammel sagatradisjon:

Jeg trodde [Bernt Hagtvet] bare kunne ett ord; «Totalitær» Men det viser seg at han kan to: «Klovn». Det er en stor forbedring.

Fortsett å lese Antikommunisme på norsk

Fra godhetstyranniets ekkokammer

Jeg har offentlig i to innlegg stilt noen kritiske spørsmål om Rødts og den øvrige liberale venstresidas flyktninge- og innvandringspolitikk. Jeg er blitt møtt med hersketeknikker fra godhetstyranniet i Rødt som jeg aldri har møtt i andre sammenhenger tidligere i mitt lange liv som politisk aktivist. Her er min historie: Fortsett å lese Fra godhetstyranniets ekkokammer

Den legitime uroen

Svar til Bjørnar Moxnes, publisert i Klassekampen 26/1

Vår artikkel var en advarsel om at det er en tendens på «venstresida» til å bagatellisere og bortforklare hendelsene i Köln. Polemikken mot Moxnes var et eksempel av flere for å vise dette.

Vi synes han ikke var klar nok på dette punktet, et inntrykk han retter opp i svaret, blant annet ved at han er villig til å gå inn på den paternalistiske kulturen blant en del av flyktningene. Om Moxnes mener vi misforstår han eller om han misforstår oss, er et helt underordna spørsmål.

Problemet er at venstresida ikke har noen svar på den uroen mange mennesker, både fra arbeiderklassen og middelklassen, har overfor flyktningestrømmen. Den uroen forsterkes av økonomiske nedgangstider og velferdsstatens forvitring. Hendelsene i Køln og andre byer underbygger denne frykten for framtida.

Hvis ikke venstresida klarer å gi fornuftige svar på denne uroen mange hederlige og ærlige folk stiller, har vi gjort oss sjøl irrelevante. Vi står tilbake som en gjeng idealister, mens flere vil gå til ytre høyre.

Moxnes går ikke inn på problemstillinga om vi kan nå et metningspunkt. Poenget er jo at Tyskland og Sverige har nådd et slik punkt, for alle praktiske formål.

Mener Moxnes at Norge skal ha helt åpne grenser? Da må han si det så vi som Rødts talspersoner kan videreformidle det. Eller går han inn for noen begrensninger? I tilfelle hvilke begrensninger?

Øyvind Andresen og Halvor Fjermeros

 

Venstresidas unnfallenhet i Köln-affæren

Overgrepene i Köln nyttårsaften har resultert i hundrevis av anmeldelser for vold, tjuveri og sextrakassering mot kvinner, hvorav det siste utgjør rundt 40 % av tilfellene. Det har avdekket et bortforklaringssyndrom av dimensjoner blant folk som tilhører «den liberale venstresida».

Av Øyvind Andresen, leder i Vest-Agder Rødt og Halvor Fjermeros, bystyremedlem for Rødt i Kristiansand. Forkorta versjon publisert i Klassekampen 23/1

Reaksjonene har vært forutsigbare. Med en politisk korrekthet av verste sort har mange på venstresida tydd til alle slags strategier for å bortforklare hendelsene, for det meste med generaliseringer: Gjerningspersonene opphavsland- og region har blitt forsøkt uvesentliggjort, det har blitt påstått at dette ikke handler om etnisitet og religion, men om menns dominans over kvinner, og det har blitt satt spørsmålstegn ved med hvilken moralsk rett overgriperne kan anklages når hvite vestlige menn begår den samme type handlinger. Er det mulig å forestille seg en mer effektiv måte å rydde veien for innvandringsfiendtlige populister som utnytter vanlige folks bekymringer på? Fortsett å lese Venstresidas unnfallenhet i Köln-affæren

Det korporative Norge

Norge er en korporativ stat viss vi definerer korporativisme som et samfunn der topplederne i de viktigste organisasjonene forhandler seg fram til tilsynelatende balanserte løsninger som skal hindre sosial uro. «Den norske eller nordiske modellen» er det fremste uttrykket for denne typen korporativisme der representanter for staten, arbeidskjøpere og arbeidsselgere finner kompromisser som skal hindre sosial misnøye og åpen klassekamp. Denne korporativismen har legalitet i den norske folket fordi det til en viss grad garanterer for sosiale rettigheter og økonomisk trygghet. Dessuten er den norske  korporativismen ikke lik den autoritære som ble praktisert i Mussolinis Italia. Men samtidig er korporativismen sårbar i krisetider. Hvor lenge kan den vare i Norge? Fortsett å lese Det korporative Norge

Gaza uten drikkevann neste år

vann2_1214908732

FULLT AV BAKTERIER: Fattige palestinere som ikke har råd til å kjøpe drikkevann, må hente det i usikrede brønner der vannet er forurenset, noe som fører til en oppblomstring av infeksjonssykdommer.  Foto: Scanpix

Innen utgangen av 2016 vil ikke Gazas befolkning ha tilgang på drikkevann. Innen 15 måneder vil det bare være  støv og sandkorn i kranene. Grunnvannet tørker ut og blir mer og mer saltholdig. Fortsett å lese Gaza uten drikkevann neste år

Fred i Syria?

Det finnes ingen fred i Syria uten at jihadistene er fjernet!  Den islamske staten (IS) representerer det absolutte bruddet med enhver sivilisatorisk tenking og handling. De ønsker å drepe alle vantro, noe de praktiserer på den mest bestialske måte der de slipper til, ikke minst mot andre muslimer.

Al-Nusrafronten (som er al-Qaida i Syria) står for det samme som IS, men har en annen strategi. Det har da også samme opphav. Målet deres er også et kalifat, styrt etter sharia-lover. Syria-eksperten Charles Lister skriver i sin analyse (Vg 8/10) at Nusrafrontens tilsynelatende mer moderate holdning i Syria, ikke må føre til misforståelser: Fortsett å lese Fred i Syria?