Kasinokapital inn i IK Start

Fædrelandsvennen skriver 23/6 at en investorgruppe på fem søkkrike investorer går inn i den kriserammede fotballklubben Start med 40 millioner på ti år. Alle har bakgrunn i den sterkt voksende gamblerbransjen.

Kasino-kapitalisme er ofte brukt som en metafor for kapitalismen i dag med en oppblåst finanssektor, og der rein spekulasjon har overtatt for produktiv virksomhet. Resultatet er enorme sosiale forskjeller der spekulantene blir søkkrike mens folk som gjør nyttig arbeid, opplever et økt press mot lønninger og arbeidsforhold.

Nå er Start  i Kristiansand bokstavelig talt i ferd med å bli overtatt av «virkelig» kasinokapital. Investorene starter selskapet Start en Drøm AS som skal hjelpe klubben som i fjor rykka ned fra elitedivisjonen og i år ble slått ut cupen av tredjedivisjonslaget Fløy. Fortsett å lese Kasinokapital inn i IK Start

Mulig å stoppe glyfosat likevel?

Nærmere informasjon viser at EU-kommisjonens tillatelse til bruk av giftstoffet glyfosat likevel ikke er helt definitiv. EU kommisjonen har forlenget tillatelsen før de kommer med sin beslutning i november i år. De venter på en innstilling fra Det europeiske kjemikalieagentur (ECHA). Her er det åpenbart at det blir et ja til glyfosat viss ikke det blir et folkelig press for nei.

Det betyr at det er et pusterom. På fem måneder har over en million EU-borgere skrevet under et opprop for å forby glyfosat.

Fortsett å lese Mulig å stoppe glyfosat likevel?

EU vil godkjenne ti år til med Roundup

foto: Sprøyting i Argentina  (MarcoPress) 

Den danske avisen Arbejderen  melder at EU kommisjonen vil godkjenne bruk av sprøytemiddelet glyfosat for ti nye år. Glyfosat er den aktive delen av Monsantos varemerke Roundup.

Det har vært sterk motstand både i EU- parlamentet og blant mange medlemsland mot dette stoffet som FN sier kan være kreftfremkallende.

EU-parlamentet innkalte derfor den litauiske EU-kommissæren og sosialdemokraten  Vytenis Povilas Andriukaitis til høring. Han har ansvar for helse- og forbrukerpolitikk og næringsmiddelsikkerhet i EU.

Til tross for kritiske spørsmål fastholdt kommissæren at glyfosat bør være tillatt ti år til for  «man måtte stole på vitenskapen». Fortsett å lese EU vil godkjenne ti år til med Roundup

Et usynlig folkemord

Foto: Hilda Nyfløt, Dagens Næringsliv

Mini - kronikk i Fædrelandsvennen 19/6

Dagens Næringsliv hadde i vår en reportasje om «Giften på pampasen» som handler om bruken av Monsantos plantevernmidler i Argentina.

Journalisten har besøkt landsbyer i den nordlige Argentina der mennesker er hardt rammet av sprøytemidler gjennom 20 år. Reportasjen er illustrert med et bilde av ni år gamle Aixa Ponce fra landsbyen Avia Terai der småflyene slipper sprøytemidlet Roundup på den genmodifiserte soyaen noen meter fra husveggene.

Aixa har føflekker over hele ansiktet. Hun har en dukke der hun har malt fire prikker i pannen med blå tusj slik at den kan likne henne selv. Også mange andre barn og voksne er offer.

Norge har gjennom Oljefondet investert over tre milliarder i Monsanto. Fortsett å lese Et usynlig folkemord

van Gogh: Veveren ved et åpent vindu (1884)

van Gogh framstilte i mange av sine malerier og tegninger mennesker i arbeid. Særlig er dette typisk i hans tidlige kunst. «Arbeidet er menneskets egentlige egenskap», skrev han i et brev til broren.

Det er likevel få spor i kunsten hans som viste at han levde i et industrisamfunn. I noen få bilder skaper et passerende tog dynamikken.  Men ellers er det en før-industriell verden som preger kunsten hans.

Å framstille vevere er et klassisk motiv i nederlandsk malerikunst. Dette maleriet fra hjemmeproduksjon er for øvrig er malt nøyaktig hundre år etter at briten Edvard Cartwrigt tok patent på den mekaniske vevstolen som skulle erstattet ti handvevere.  Fortsett å lese van Gogh: Veveren ved et åpent vindu (1884)

Kalender fra Libya-krigen:

Klassekampen 25. mars 2011: 

NRK 27. mai 2017:

Dødstallet stiger i Libya

Nærmere 80 personer er drept i kamper mellom rivaliserende militsgrupper i Libyas hovedstad Tripoli. Kampene oppsto fredag i flere tett befolkede nabolag i byen. Minst 1.000 skal ha blitt såret i trefningene, opplyser libyske helsemyndigheter.

Klassekampen 27. mai 2017 (leder):

Nato deltok i krigen mot Afghanistan fra 2003, og det militære angrepet på Libya i 2011 ble gjennomført av en Nato-ledet koalisjon. Nå går Nato også inn som medlem av den amerikansk-ledete koalisjonen i Syria og Irak. Libya-krigen illustrerer hvor fatal denne tenkningen er. Manchester-terroren har også en direkte forbindelse til Libya-krigen ettersom terroristens familie var knyttet til et nettverk som opererte i Libya i allianse med Nato. Middle East Eye opplyser at britiske myndigheter støttet disse miljøene ved å gi dem adgang til å reise tilbake til Libya til tross for at de var under terrormistanke hjemme.

(Bjørgulf Braanen i leder i Klassekampen)

Dagbladet 26. september 2015 (leder):

Våren 2011 gikk Norge til krig mot Libya. I løpet av fire måneder slapp seks norske F-16-fly i alt 567 bomber over Libya. Norges rolle var betydelig, ikke minst fordi våre piloter gjennomførte oppdrag mot viktige og risikable mål. President Obama omtalte det norske bidraget som meget slagkraftig og verdifullt. Knapt noen snakket om hvor mange liv — sivile og militære — som gikk tapt på grunn Norges bombetokter. Raskt ble vår krig i Libya gjemt i et mørkt skap. Tausheten lå over landet som et lavtrykk på Vestlandet. Libya fikk synke ned i borgerkrig, kaos og nød. Vi hadde gjort vårt. Resten var andres ansvar.

Libya-krigen viser hvor vanskelig det er for både politikere og medier å lære av sine feil. Det fantes ikke motforestillinger da Stoltenberg-regjeringen vedtok krig etter noen raske konsultasjoner på mobiltelefon. Noen kritiske synspunkter kom heller ikke fram da Stortinget drøftet Libya, fem dager etter at de første norske F-16-flyene var på plass. Noe seinere vedtok SV støtte til krigen på sitt landsmøte.

Dagbladet 19. november 2014:

– IS har inntatt Libya. Er i ferd med å spre seg vestover, melder CNN.

 Klassekampen 2. mai 2011:

Forstår de hva de gjør?

– Bombingen av Libya er et vannskille i norsk utenrikspolitikk. Det burde ikke være det samme å feire 17. mai etter dette. Vi er blitt en militær aktør globalt. Og det var vel ikke meningen, spør Terje Tvedt.

– Hadde noen for ti år siden sagt at en rødgrønn regjering i 2011 ville sende soldater for å skyte med skarpt i et fjelland i Asia, og la F16-fly bombe et land i Afrika, ville ingen ha trodd dem. ( . . .  )  – Jeg tror man ikke helt har forstått at norske fly bomber et afrikansk land og dets politisk-administrative sentrum.

(Braanen intervjuer Tvedt).

NRK 2013: 

De gode bombene

 

Fusk og fanteri i det offentlege skuleselskapet NDLA

Det er avdekka mange lovbrot i NDLA (Nasjonal digital læringsarena) som er eigd av fylkeskommunane.  Dette kjem fram i eit oppslag på nettsida til NRK Hordaland 25. mai.  NDLA har ulovleg kjøpt tenester av IT- konsulentselskapet Cerpus AS  for millionbeløp og prøvd å skjule det i ein årsrapport.

«Vi såg at det sat menneske med doble roller i selskapet. Dei var utleigde frå Cerpus til NDLA, og tok avgjerslene om innkjøp. Ein av desse var ikkje berre tilsett, men også ein stor eigar i Cerpus», seier Rune Mathisen til NRK. Han er utpeikt til talsmann av varslarane i NDLA

Om ikkje dette er korrupsjon, kva er da korrupsjon?

Fortsett å lese Fusk og fanteri i det offentlege skuleselskapet NDLA

EU vil innføre euro i Danmark og Sverige

NRK melder at EU-kommisjonen planlegger at euro skal innføres som valuta i alle EU-land innen 2025. I dag er euro valuta i 19 av de 27 gjenværende medlemslandene.

Danmark og Sverige har sagt nei til euro i to folkeavstemninger, henholdsvis i 2000 og 2003. Det er også stor motstand mot innføring av euro i Polen, Tsjekkia og Ungarn. Men demokratiet har gått av moten.

Spørsmålet er om Norge også kan presses til å innføre euro på sikt.

Fortsett å lese EU vil innføre euro i Danmark og Sverige

Hvem tjener på digitaliseringa av skolen?

Kronprins Haakon åpna 26. januar i år den norsk paviljong «The Norwegian Classroom» for digitale utdanningsteknologi i London som en del av en større salgsmesse. Denne messa er en av verdens største møteplasser for salg av alle typer «digital læringsverktøy» som det heter.

Den norske læringsteknologi-næringa er i sterk vekst og har på kort tid vokst til over 60  selskaper. Næringa har godt over 140 millioner brukere i hele verden.

Disse firmaene skal tjene penger og har interesse av å få mest mulig ressurser ut fra offentlige kasser og pøse mest mulig teknologi inni det norske skolevesenet. Fortsett å lese Hvem tjener på digitaliseringa av skolen?