Øyvind Andresen – Side 39

Libya 1912: De første bombene faller

Hundre år før NATOs – og Norges – bombing av Libya, ble landet utsatt for verdenshistorias første luftbombeangrep.

Bakgrunnen er følgende: I september 1911 gikk Italia til krig mot Libya som den gangen var en del av Det osmanske riket. Det skjedde under allmenn begeistring i Italia der mange dyrka ideen om å gjenreise Det romerske imperiet. Året etter ble bombefly brukt for første gang.

En aktiv forkjemper for krigen var Filippo Tommaso Emilio Marinetti (1876 – 1944). Han var dikter og stifter av kunstretningen futurisme som dyrka vold, krig og kvinnehat. Bilen, flyet og industribyen sto som de ypperste symboler på mennesket og teknologiens triumf over naturen.

I «Det andre futuristiske manifest» jubla han over «blygranatenes vidunderlige symfoni» og over «skulpturen som vårt kyndige artilleri har hugd ut i fiendens masser». Han var aviskorrespondent i Libya og beklaga seg over den italienske regjeringas mangel på brutalitet.

Det italienske angrepet var likevel så brutalt at den vakte sterke reaksjoner og sinne mot vestlige imperialisme over hele verden.

I mars 1919 ble det italienske fascistpartiet stifta i Milano. Den sterke mannen var selvsagt Benito Mussolini – og en av medstifterne var Marinetti.

I dag kjemper Italia for sine imperialistiske interesser i det oljerike landet, i rivalisering med andre NATO-land som Frankrike, USA, Tyskland og Storbritannia.

Barbariet fortsetter som før.

Frimerket er fra den italienske kolonitida.

Kilder:

Pankaj Mishra: Raseriets tidsalder. En historie om nåtiden. (2018)

Aschehougs verdenshistorie bind 13

Les også:

Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Lønnsfest for toppene i statsbedriftene

Nyliberalismens gjennombrudd har vært et paradis for toppledere, både i private og det offentlige. 2018 var et rekordår for lønn, bonuser, pensjoner og andre honorarer i statlige og halvstatlige bedrifter. Det er et ran av fellesskapets verdier.

Her følger en oversikt:

Equinor

Den som tjener mest i Norge, er konsernsjefen for Equinor (tidligere Statoil) Eldar Sætre. Han hadde i 2018 en inntekt på 16,8 millioner i lønn. Han har opparbeida en pensjonsrettighet på 130 millioner. Lønna gikk opp 1,8 millioner siden 2017 til tross for lavere oljepris. (DN 26/3 – 19) Fortsett å lese Lønnsfest for toppene i statsbedriftene

Jernbane på villspor

Foto: Holger Schlaupitz

«Rød Pepper», Rødt Kristiansands debattforum, hadde møte 2. april med problemstillingen: Har norsk jernbanepolitikk sporet fullstendig av?

Innledere var Janne Lisesdatter Håkonsen, nestleder i Lokomotivpersonalets forening i Oslo, Morten Knudsen, nyvalgt leder i Konduktørforeninga av Norsk Jernbaneforbund i Kristiansand og Knut Henning Thygesen, tidligere ordfører for Rødt i Risør og kandidat for partiet til fylkestingsvalget i høst. De tre utfylte hverandre, og møtet var svært opplysende – og skremmende.

Mest inntrykk gjorde det hvordan de to tillitsvalgte fikk fram usikkerheten blant sine kolleger på alle nivåer i jernbanesystemet etter jernbanereformen 2015. Fortsett å lese Jernbane på villspor

AKO Capital blant hyenene på Island

Finanskrisa ramma Island spesielt hardt. Etter omfattende protester gikk statsminister Geir Haarde av.

De tre største bankene gikk over ende i 2008 og ble overtatt av staten. Bankene hadde drevet storstilt utlånsvirksomhet som ble finansiert av utenlandske banker og investorer. En håndfull islandske bankfolk – finansvikingene – kjørte landets økonomi i senk, godt hjulpet av utenlandske spekulanter som Oljefondet – og Nicolai Tangens hedgefond AKO Capital. Dette kommer fram i en rapport fra Universitetet i Reykjavik, publisert i fjor høst.

Når krisa nådde bankene, ble de utsatt for storstilt spekulasjon fra andre banker og hedgefond. Bankene ble utsatt for omfattende ryktespredning og «shorting», altså spekulasjoner på fallende aksjekurser. Dette forsterka selvsagt krisa, og regninga ble overlatt til det islandske folket. Fortsett å lese AKO Capital blant hyenene på Island

Inkassoselskapene med superprofitter

Illustrasjon: Colourbox

Antall inkassosaker var i 2018 nær ti millioner i Norge. De private inkassoselskapene profeterer stort på å utnytte kundene, gi skyhøye salærer på små beløp og sende sakene raskt til namsretten. Dette belaster unødvendig rettsvesenet og politiet. Under det rådende markedsliberalistiske systemet er det liten politisk vilje til å gjøre noe med dette. Fortsett å lese Inkassoselskapene med superprofitter

Civita på vikende front

I kjent stil prøver Kristin Clemet å mistenkeliggjøre motivene til sine politiske motstandere. For mitt vedkommende dreier det seg om at siden jeg er marxist, så er det jeg skriver «absurd, konspiratorisk, virkelighetsfjernt» osv.» Hun ønsker ingen åpen debatt som vil avsløre at tida er i ferd med å renne ut for nyliberalismens ideologiske dominans, globalt som nasjonalt.

Kristin Clemets livsverk er gjennombruddet for den nyliberale skolen i Norge. Hun var utdannings- og forskingsminister for Høyre fra 2001 til 2005 og forberedte læreplanverket Kunnskapsløftet 2006. Men systemskiftet var mer enn nye læreplaner; det innebar en skole prega av konkurranse, tester og rapportering – og med et voksende kontrollerende skolebyråkrati. OECD ble viktigste premissleverandør for norsk skolepolitikk med sine PISA-undersøkelser, utdanningsøkonomi og innføring av modeller fra privat forretningsdrift. Fortsett å lese Civita på vikende front

Civita har en skjult agenda

Leder i Civita, Kristin Clemet, gir et tilsvar til min kronikk «Civitas ideologiske triumf» . Hun berører ikke hovedpoenget i kronikken, nemlig at Civita ønsker å framstå som en upartisk aktør i en åpen debatt, men skjuler at de i sin kjerne er beinharde markedsliberalister. Jeg viser at Civita er knyttet opp mot Atlas network som består av nær 500 nyliberale tenketanker globalt som dyrker teoriene til økonomene Milton Friedman og Friedrich Hayek – og forfatteren Ayn Rand. Disse har vært inspirasjonskilder til statsledere som Thatcher, Reagan og Pinochet.

Nyliberalismen har gjennom tiår gått til angrep på velferdsordninger, fagforeninger og reguleringer av økonomien og endra verden til det den er i dag: Et paradis for de rike der de 26 rikeste eier like mye som den fattigste halvdelen av menneskeheten. Fortsett å lese Civita har en skjult agenda

Lotteritilsynet bannlyser Gaming Innovation Group

Kontoer tilhørende seks spillselskaper på Malta har blitt blokkert av Lotteritilsynet. De er mistenkt for å drive ulovlig i Norge, melder NRK søndag.

Norske banker har ikke lov til å overføre penger til kontoer som innehas av utenlandske spillselskaper, som markedsfører seg i Norge og tilbyr nettbaserte kasino- og pengespill til spillere uten tillatelse.

De seks selskapene er Betsson, Co-Gaming Ltd., L&L Europe Players Ltd., the Kindred Group, Lucky Dino Gaming Ltd. – og the Gaming Innovation Group. (GiG)

GiG eier som kjent IK Start. Vedtaket setter selvsagt klubben i et pinlig lys, men like mye Fædrelandsvennen som dekker over at GiG driver ulovligheter.

GiG er et selskap registrert i en postboksadresse i skatteparadiset Delaware i USA, med forretningsadresse i Florida. Den daglige ledelsen av selskapet drives fra Malta. GiG har også datterselskaper blant annet registrert på De britiske Jomfruøyene og Curacao i Karibia. Omsetning i 2017 var 120 millioner euro, og selskapet har 700 ansatte globalt.

Les også:

Kasinokapital inn i IK Start

Ostehøvelreformen som raserer velferdsstaten

Illustrasjon: T. Vestaas

Regjeringa innførte noe de kalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» i 2015 (ABE -reformen) etter «ordre» fra OECD. (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). I likhet med «nærpolitireformen» er navnet på denne reformen en bløff. Ja, det er ikke en gang en reform, men et årlige kutt i bevilgningene til offentlig sektor i takt med nyliberalt tankegods. Hvert år blir budsjettene til offentlige instanser redusert med 0,5% til 0,8 % etter «ostehøvelprinsippet». Resultatene er mer byråkrati og mindre effektivitet – og at velferdsstaten og rettsikkerheten er under angrep. Fortsett å lese Ostehøvelreformen som raserer velferdsstaten

Cultiva: Beretninga om et vellykka ran av fellesskapets verdier

Erling Valvik får sluttpakke/pensjon på 4 millioner for å slutte etter 16 år som direktør i Cultiva – Kristiansand kommunes energistiftelse. Han har hatt en årslønn på 1,4 millioner. Fallskjermen er et resultat av en avtale som ble inngått i 2003 det året Valvik begynte som direktør i den nye stiftelsen.

Ringen er dermed slutta: Det var Valvik som i sin tid som rådmann i Kristiansand forberedte salget av mesteparten av kommunens aksjer i Agder Energi. Brorparten av pengene fra salget ble Cultivas startkapital.

Et flertallet i kommunestyret (Høyre, FrP, Ap) vedtok i 2001 å selge nesten alle kommunens aksjer i Agder Energi på billigsalg til Statkraft. Kristiansand fikk 2,2 milliarder for salg av 22,5% av aksjene. 18 andre kommuner i Agder fulgt Kristiansands eksempel og solgte seg ned i Agder Energi.

55 søkte om å bli direktør for stiftelsen, men Valvik ble ansatt. Han hadde skapt sin egen jobb i allianse med Høyres ordfører Bjørg Wallevik og Aps gruppeleder. Bjarne Ugland. Hva kaller man slik praksis i andre land? Fortsett å lese Cultiva: Beretninga om et vellykka ran av fellesskapets verdier