Kuppforsøk i Nicaragua i 2018?

I april 2018 brøt det ut omfattende opptøyer i Nicaragua som ble slått brutalt ned av president Daniel Ortega. Det ble brukt en grad av vold man ikke har sett siden borgerkrigen i landet (1972 – 1990). Fra demonstrasjonene begynte og fram til februar 2019, ble 325 mennesker drept og mange såret.

Fra Ortegas side ble protestene kalt et «kuppforsøk i forkledning». Det ble framstilt som om USA og CIA stod bak. Steigan.no videreformidlet dette synet blant annet i artikkelen: Human Right Watch stolte på drepende sanksjoner. (20/4 – 2020). Jeg har prøvd å undersøke dette ut fra flere kilder, men kan ikke se at det var noe kuppforsøk.

Fortsett å lese Kuppforsøk i Nicaragua i 2018?

Om utviklinga av steigan.no

Se også etterskrift fra 2024

Jeg kan ikke lenger å støtte nettavisa steigan.no som jeg har samarbeidet med i mange år. Samtidig er det grunn til å advare mot en heksejakt på alternative nettsteder og meninger slik det ofte skjer i tider med kriger og kriser.

Tidlig i mars i år ga jeg Pål Steigan beskjed om at jeg brøt samarbeidet med steigan.no. og ikke ønska lenger å få mine tekster publisert i hans nettavis. Den utløsende årsaken var at steigan.no ikke ville stille kravet om at Russland skulle ut av Ukraina. Seinere har steigan.no unnlatt å kritisere den brutale russiske krigføringa og ikke skrevet et ord om pressesensuren og forfølgelsen av krigsmotstanderne i Russland. Det er ingen grunn til å kritisere steigan.no fordi han bruker russiske kilder slik sannhetsministeriet Faktisk.no. kritiserer han for.   Det er heller måten han gjør det på. Fortsett å lese Om utviklinga av steigan.no

Putin mot Lenin

I aprilnummet av Le Monde Diplomatique skriver historiker Éric Aunoble fra Universitetet i Genève en svært opplysende artikkel under overskriften: «Putins nyimperialistiske historieskriving». Han viser at Putins versjon av historien bryter helt med den linja som Lenin og bolsjevikene stod for i årene etter etableringa av Sovjet-unionen.

Lenin var tilhenger av nasjonenes selvråderett. En følge av Oktoberrevolusjonen i 1917 var f.eks. opprettelsen av Finland som selvstendig stat. Finland var før revolusjonen et storfyrstedømme under Tsar-Russland.

Fortsett å lese Putin mot Lenin

Arbeiderpartiet og Vietnamkrigen

15. mars har jeg et innlegg i Klassekampen på debattsida der jeg tar et oppgjør med de «på venstresida» som ikke klarer å ta stilling i krigen i Ukraina. Artikkelen finner du på bloggen min under en annen overskrift.

22.mars har så tidligere styremedlem i Vietnam – bevegelsen, Ragnar Nordgreen, et innlegg som ikke berører mitt hovedtema i det hele tatt, men vil ta nok et oppgjør med m-l bevegelsen. Overskriften er svært spissa: Historieforfalskning på speed.

Jeg kunne ha ignorert dette, men synes jeg måtte svare. Som gammel historielærer i videregående i 26 år, er det ingen god attest, selv om innlegget er grovt usaklig.

31. mars står mitt svar på trykk i Klassekampen:

Ap og Vietnam

Jeg velger å sitere fra Wikipedias framstilling:

«Solidaritetskomiteen for Vietnam, i dagligtale ofte omtalt i kortformen Solkom, var en norsk organisasjon som arbeidet for å støtte FNL i Vietnamkrigen. Organisasjonen ble opprettet i desember 1965, men opplevde fra 1967 av en radikalisering der slagord om Fred nå! ble erstattet med slagord om Seier for FNL! Dette førte i 1968 til en avskalling som startet Vietnam-bevegelsen i Norge. Solidaritetskomiteen forble likevel den sterkeste delen av bevegelsen mot den amerikanske krigføringen i Vietnam».

Hans hat mot ml-bevegelsen er neppe et godt utgangspunkt for å tolke fortida på en nøktern måte.

Solidaritetskomiteen var utgangspunktet for å starte opp nesten 120 aktive FNL-grupper over hele landet. Det verdifulle solidaritetsarbeidet, prega av ungdommelig glød, skjedde på tvers av Arbeiderpartiets ønsker. Vietnam-krigen førte til at Arbeiderpartiet mista en hel generasjon ungdom. Det er derfor mye bitterhet å spore etter dette tapet.

Dyrtid under krig og fred

Rasjoneringskupong under dyrtida for hundre år siden. Må slike innførs på ny? Opphavar: Statsarkivet i Kristiansand

Prisene går opp – og fattigfolk sakker akterut. Mange har grunn til bekymring. Men det gjelder ikke de rike, uansett om det er pest, krig eller fred.

Regjeringspartiene og Høyre vedtok 17. mars å gi minstepensjonistene gradvis dårligere kjøpekraft. De siste tiårene har minstepensjonistene hatt noe høyere inntektsvekst enn andre pensjonister, men den utjevnende ordningen har nå falt bort.

Allerede nå får minstepensjonistene mindre enn EUs fattigdomsgrense. På spørsmål fra SV la tidligere arbeidsminister Hadia Tajik fram et anslag som viste at minstepensjonistene vil bli fattigere for hvert år fram til 2060.

Fortsett å lese Dyrtid under krig og fred

10 000 kroner fra Løvlien Venners Fond til Andresens blogg

foto: Emil Løvlien  ©Stortingsarkivet/Scanpix.

Jeg har fått 10 000 kroner fra Løvlien Venners fond i stipend til min blogg. Det er andre gangen at jeg får støtte fra dette fondet.

I søknaden skreiv jeg blant annet dette:

Jeg har på egen hånd drevet og bekosta en blogg siden 2015: Andresensblogg.no. Her har jeg lagt ut over 400 tekster innafor temaer om økonomi, kultur, helse, utdanning og historie. Det dreier seg om om et vidt spekter av forskjellige sjangere som artikler, korttekster, essay, dikt og taler.

Jeg vil si at dette er et folkeopplysningsprosjekt med et radikalt og revolusjonært innhold. Jeg legger stor vekt på at leseren skal kunne etterprøve kildene. Jeg har opparbeidet et stor leserkrets, og tekstene mine blir spredd over i trykte utgaver, andre nettsteder og delt over Facebook.

Jeg vil bruke evt. midler til å finansiere innkjøp av bøker, abonnementer på aviser/tidsskrifter og reiser som er nødvendig for å oppdatere meg  slik at jeg blir i stand til å utvikle skribentvirksomheten min. Jeg har også utgifter til nettstedet, bruker WordPress.

Fortsett å lese 10 000 kroner fra Løvlien Venners Fond til Andresens blogg

Skjulte eiere

Norges viktigste kaianlegg for bilimport, Risgarden i Drammen, eies fra Luxembourg, skriver DN.

Kan sanksjonsrammede russiske oligarker stå bak eiendomstransaksjoner i Norge? Det er det ingen som har oversikt over.

Det finnes ikke noe system i Norge som fanger opp utenlandsk eierskap av eiendommer. Og derfor finnes heller ingen oversikt over hvem som står bak selskaper som eier hus, hytter, skoger, fjell, sjøer, næringsparker og landbruksarealer her til lands. Det er frivillig å registrere eierskap til eiendom i Norge. Mens nordmenn flest betaler sine skatter, har norske myndigheter ingen oversikt over hvor mange eiendommer som eies fra skatteparadis av rike nordmenn, fond og dollarmilliardærer. Fortsett å lese Skjulte eiere

Om å ta standpunkt mot en okkupant

Publisert i Argument Agder og Klassekampen. Illustrasjon: T. Vestaas

Klarer man ikke å skille mellom okkupant og okkupert, havner man fort i sausen.

Noen av oss er så gamle at vi husker Vietnamkrigen. USA gikk inn med overlegen militærmakt. Det vietnamesiske folket skulle ikke ha rett til å velge sin egen kurs. Bomber og napalm skulle tvinge dem til å godta et antikommunistisk styre med quislinger innsatt av USA.

Mange av oss unge engasjerte oss i solidaritetsarbeidet. Det viste seg at det var to fløyer i anti-krigsarbeidet som etter hvert delte seg i to organisasjoner. Den ene kalte seg «Vietnam-bevegelsen». De ville unngå å ta stilling til partene i krigen. De stilte seg bak paroler som «Fred i Vietnam nå», «Alle fremmede tropper ut av Vietnam» og «Gjenoppta Genève-forhandlingene». Disse parolene skilte ikke mellom angriper og offer. Fortsett å lese Om å ta standpunkt mot en okkupant

Hvem ringer klokkene for?

Klokkene ringer for ofrene i Ukraina

Klokkene ringte ikke for ofrene i Libya

Da var det bombene som ble velsignet

Søndag 13/3 ringte kirkeklokkene for Ukraina over hele landet.

– Nå er det en så alvorlig krise at det er tid for å bruke et spesielt virkemiddel. Vi er sjokkert over krigshandlingene i Ukraina, og det blir verre dag for dag. Mennesker flykter fra hus og hjem for å berge livet. Det er forferdelig å se alt som blir ødelagt, både menneskeliv, relasjoner og materielle verdier. Klokkene ringer for fred, skriver Den norske kirke i en pressemelding.

La oss minne om at Det norske kirke velsignet bombene over Libya under krigen i 2011. Også da flyktet mennesker fra hus og hjem for å berge livet.

I løpet av fire måneder i 2011 slapp seks norske F-16-fly i alt 588 bomber over Libya. NATOs og Norges bombetokter førte til slutt til at Libyas statsoverhode Gaddafi ble slakta ned av en mobb med jihadister.  Krigen ødela et av Afrikas mer velfungerende land, og hele krigen må sies å ha vært en forbrytelse mot menneskeheten. Bombinga hindra også et fredsinitiativ fra Den afrikanske union.

Den norske kirkes øverste leder, biskop Helga Haugland Byfuglien, uttalte i 2011 at «kirken har full tillit til at regjeringen har gjort en riktig vurdering i å sende norske kampfly til Libya». Flere har prøvd å få kirka til å be om beklagelse. I et brev datert 8/6 2015 har Byfuglien ingenting å beklage på vegne av kirka.

Les også:

Kirka og Libya- bombinga

Foto: Wikimedia Commens