Putin mot Lenin

I aprilnummet av Le Monde Diplomatique skriver historiker Éric Aunoble fra Universitetet i Genève en svært opplysende artikkel under overskriften: «Putins nyimperialistiske historieskriving». Han viser at Putins versjon av historien bryter helt med den linja som Lenin og bolsjevikene stod for i årene etter etableringa av Sovjet-unionen.

Lenin var tilhenger av nasjonenes selvråderett. En følge av Oktoberrevolusjonen i 1917 var f.eks. opprettelsen av Finland som selvstendig stat. Finland var før revolusjonen et storfyrstedømme under Tsar-Russland.

Putin har gått til angrep på Lenins syn på at det var tre forskjellige slaviske folk i Sovjet-unionen: russere, hvitrussere og ukrainere.

Éric Aunoble skriver: 

«Putins historiefortelling er hjemsøkt av frykten for en «fragmentering» som truer statens politiske og åndelige enhet. Det er grunnen til at han anklager den sovjetiske nasjonalpolitikken for å ha bestemt «på statsnivå at det finnes tre distinkte slaviske folk – russere, ukrainere og hviterussere – i stedet for en stor russisk nasjon, et treenig folk av storrussere, lillerussere og hviterussere».»

 Putin har satt spørsmålstegn ved forkant av innmarsjen om Ukraina har legitim rett til å være egen stat.

Éric Aunoble skriver videre:

« I sin tale 21. februar, tre dager før han angrep Ukraina, hevdet Putin, ikke uten grunn, at den sovjetiske grunnloven inspirert av Lenin åpnet for Ukrainas uavhengighet: Den ga republikkene i Sovjetunionen rett til separasjon og ble formelt anvendt i 1991.5 Putin trakk også fram det historikeren Moshe Lewin kalte «Lenins siste kamp»,6 det vil si kampen mot Stalin om den institusjonelle arkitekturen i Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker. Mens Lenin likestilte de nasjonale republikkene juridisk, ønsket Stalin et sentralstyrt system med regional autonomi som pynt.

Men det Lewin berømte Lenin for, fordømte Putin i sin tale: «Lenins Ukraina» er «det moderne Ukraina [som] ble fullstendig skapt av Russland, eller mer presist, av det bolsjevikiske og kommunistiske Russland». Kommentatorene, spesielt de ukrainske, protesterte: Lenin var ikke den ukrainske nasjonens far! Men det var faktisk Lenins forvandling av Ukraina fra en enkel «administrativ enhet» til en «nasjonal statlig enhet», Den sosialistiske sovjetrepublikken Ukraina, som la fundamentet for en levedyktig uavhengig ukrainsk stat, så levedyktig at den har håndtert en rekke kriser i tretti år.7 Med trusselen om å «vise hva en virkelig ‘avkommunisering’ betyr for Ukraina», truet Putin eksplisitt den ukrainske statens eksistens.

Med sine beskyldninger mot bolsjevikene, og spesielt Lenins «motbydelige, utopiske og ødeleggende fantasier», glemmer Putin at riket knaket i alle sammenføyningene i 1917. Tsar-staten tålte ikke krigsinnsatsen. Det dukket ikke opp nasjonalbevegelser bare i Ukraina, men også i Finland, Kaukasus og Sentral-Asia. Og det sosiale opprøret ble framfor alt ledet an av arbeiderne, som led under den økonomiske krisen, og soldatene, som ikke ville dø for «det store Russland». Amatørhistorikeren Putin syntes å ha glemt disse delene av historien da han invaderte Ukraina.»

Putin er altså klar i sin tale:  han klandrer Lenin for å legge grunn for et uavhengig Ukraina. Dette er et hinder for hans tanker om å skape et nytt Stor-Russland.

Jeg oppfordrer alle til å lese hele artikkelen.

Éric Aunoble er historiker og foreleser ved Universitetet i Genève. Medredaktør av Histoire partagée, mémoires divisées: Ukraine, Russie, Pologne (2021).

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 70 år, marxist, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Jeg sitter også i redaksjonen for nettmagasinet Argument Agder. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.