Venstresidas unnfallenhet i Köln-affæren

Overgrepene i Köln nyttårsaften har resultert i hundrevis av anmeldelser for vold, tjuveri og sextrakassering mot kvinner, hvorav det siste utgjør rundt 40 % av tilfellene. Det har avdekket et bortforklaringssyndrom av dimensjoner blant folk som tilhører «den liberale venstresida».

Av Øyvind Andresen, leder i Vest-Agder Rødt og Halvor Fjermeros, bystyremedlem for Rødt i Kristiansand. Forkorta versjon publisert i Klassekampen 23/1

Reaksjonene har vært forutsigbare. Med en politisk korrekthet av verste sort har mange på venstresida tydd til alle slags strategier for å bortforklare hendelsene, for det meste med generaliseringer: Gjerningspersonene opphavsland- og region har blitt forsøkt uvesentliggjort, det har blitt påstått at dette ikke handler om etnisitet og religion, men om menns dominans over kvinner, og det har blitt satt spørsmålstegn ved med hvilken moralsk rett overgriperne kan anklages når hvite vestlige menn begår den samme type handlinger. Er det mulig å forestille seg en mer effektiv måte å rydde veien for innvandringsfiendtlige populister som utnytter vanlige folks bekymringer på?

Dette er ikke våre ord, men en forsiktig bearbeiding av det den slovakiske marxisten Slavoj Zizek skreiv etter de tilsvarende britiske hendelsene i artikkelen «Mulitkulturalismens grenser», gjengitt i Le Monde diplomatique oktober 2014. I den engelske byen Rotherham ble 1400 barn brutalt seksuelt utnyttet av pakistanske gjenger i perioden 1997 til 2013    Barn helt ned til elleveårsalderen ble voldtatt, bortført, truet og slått av gjengmedlemmene.  Flere granskingsrapporter avslørte groteske forhold som at barn ble dynket i bensin og truet med å bli påtent, truet med pistoler og tvunget til være vitne til brutale voldtekter.

Ofrene var i all hovedsak hvite britiske skolejenter, av gjengmedlemmene ofte kalt «white trash». Når dette kunne pågå i flere år, var det fordi lokale myndigheter i sosialvesenet, i politiet og byrådet livredde for å gi ild til rasismen. I dette tilfelle ga altså de kriminelles hudfarge dem beskyttelse. Liknende saker ble avdekka i flere britiske byer.

Etter trakasseringa av kvinner i Köln og andre tyske byer i nyttårshelga, utført av gjengmedlemmer fra i hovedsak arabiske land, ser vi de samme forsøkene på bagatellisering og bortforklaringer fra den såkalte venstresida som Zizek beskriver i sin artikkel. I en rekke artikler, blant annet i Klassekampen, blir hendelsene i Tyskland sidestilt med forholdene for norske og vestlige kvinner som utsettes for seksualisert vold. Eller hendelsene i de tyske byene blir sammenliknet med russetreff, at de skyldes at gjerningsmennene er utstøtt sosialt eller at fylla har skylda. I en kronikk her i avisa 18.01 skriver Wenche Mühleisen:

Ingen nekter for at også menn med innvandrerbakgrunn eller muslimsk tro begår seksuelle forbrytelser. Noen mer enn antyder at dette er et særtrekk ved akkurat deres kultur, at de er «programmert» til overgrep. I forbindelse med hvite tyske eller norske overgripere er det sjelden snakk om maskulinitets- eller overgrepskulturer, bare om individuelle særtilfeller og avvik.

Mulig er det slik. Men i januar 2016 snakker vi om en konkret hendelse som er så graverende, og så pass veldokumentert knyttet til en bestem «kultur», at det ikke nytter å snakke om alle andre overgrep hvis vi skal kunne møte dette kvinnesynet på konstruktivt vis. Vi mener ikke at disse mennene er «programmert», men det betyr ikke at de ikke må møtes med glassklare holdninger om «how to behave».

Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, faller inn i dette mønstret. Det er bra han tar opp problemstillinga, men i Dagbladet 12.01. leverer han den typisk bortforklarende overskriften «Seksuell trakassering må tas alvorlig både når gjerningsmannen er norsk eller når han er asylsøker». Her går han raskt over til å skrive om hvor pussig det er at høyrepopulister plutselig er blitt feminister og at hvite, norske menn utfører omfattende overgrep.

Alt dette er utenomsnakk og relativisering. Problemet er at de arabiske landene har en lang patriarkalsk tradisjon der kvinnene regnes som menns eiendom. Samtidig har mange av mennene med arabisk bakgrunn et forkvakla syn på kvinner fra Vesten, altså kvinner de ikke har kontroll over. Vi må erkjenne at Vestens kvinner har mye mer mulighet til livsutfoldelse enn kvinner fra de arabiske landene.

Det er fullt ut legitimt å stille spørsmål ved gjerningsmennenes religion og kultur som åpner for denne brutale behandlinga av kvinner. Alle på venstresida som uttrykker dette synspunktet, vil bli møtt med forsøk på ulike diagnostiseringer som «å gå høyresidas ærend», være «fremmedfiendtlig» eller «inhumane».  Vi har ingen fasitsvar på hvordan overgriperne skal behandles, men er overbevist om at all unnskyldningene og bagatelliseringene bare styrker ytre høyre.

«Lærdommene fra Köln er ikke at vi skal stenge grensene», skriver Moxnes. Vi er enig i dette, Alle som kommer, må behandles humant og etter internasjonale forpliktelser. Men det går en grense for hvor mange Norge kan ta imot. Nå tror folk flest at Rødt og SV går inn for åpne grenser uten å peke på de økonomiske og politiske konsekvensene og utforingene dette kan få. Dette betyr ikke å akseptere Sylvi Listhaugs mest restriktive innstramningsforslag mot f.eks. mindreårige asylsøkere, men vi må erkjenne at det fins et metningspunkt for hvor mange som i løpet av kort tid kan innlemmes i det norske samfunnet, med aktuelle referanser til de konflikter som nå vokser fram i Tyskland og Sverige, de to mest åpne asylland i 2015.

Mange av flyktningene og asylsøkerne er enslige, unge menn. Deres kvinnelige slektninger blir tilbake i hjemlandet eller i flyktningleirer i en sårbar posisjon. Flukten til Europa er også en hjerneflukt. Det er behov for hender og hjerner når landene skal bygges opp igjen. FNs flyktningeleirer i Midtøsten er underfinansierte. Rødt bør reise forslag om at Norge må bidra med et stort beløp til disse leirene.

Samtidig vil vi understreke at venstresidas poltikk må basere seg på at også ofrene for imperialisme og krig, må måles med den samme moralske standarder som gjelder alle andre. Noe annet er paternalisme og skjult rasisme.