Spørsmål som krever svar

Jeg sa følgende på årsmøtet i Rødt Vest-Agder i Farsund 10. mars:

Jeg har lyst til å si noen ord nå som jeg går av som leder for Rødt Vest-Agder og benytte muligheten til å si noen om aktuelle politiske spørsmål og venstresidas framtid:

Den gamle stabile orden er i ferd med å gå i oppløsning. Økonomisk beveger kapitalismen seg inn i en stadig dypere krise, noe som også slår inn i Norge nå. De sosiale forskjellene er nå så store at den rikeste 1% i verden eier like mye som oss andre, de gjenværende 99%, ifølge siste rapport fra Oxfam. I realiteten er det disse rikeste som dominerer og bestemmer i, det er toppen i de multinasjonale selskapene og deres støttespillere i politikken og mediene som vil gjøre oss andre til sine umælende undersåtter og tjenere. Det er disse kreftene vi må samle oss mot.

Altså: Det er økende ledighet, sosial uro og nød, folkemasser på vandring. I slike urolige tider leiter folk etter nye politiske alternativer. De tradisjonelle partiene og politikeren assosierer med det etablerte og mister grepet om folket. Og ytre høyre utnytter den usikre situasjonen maksimalt slik de gjorde det i mellomkrigstida med de fatale følgene det fikk. De utnytter frykten folk føler. Dette fenomenet ser vi i Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Øst-Europa, Hellas osv. Og det er ikke idioter og onde mennesker som strømmer til disse partiene, men ofte de som er den mest utsatte og utslåtte posisjonen.

Flyktningpolitikken

Og det bringer meg til flyktningpoltikken. Her finnes det to akser som negerer og bekrefter hverandre. Det er «ondskapens akse»: Odins soldater, Listhaug, Storhaug, diverse nettroll osv. mot «godhetens akse: Flyktingvennene: SV, Rødt, AUF, Amnesty, NOAS, diverse bistandsorganisasjoner, Kirka osv. Debatten er følelsesladd og polarisert. (Det er verd å merke seg at for fem år siden stod Ondskapen og Godhetens akse (med få unntak) sammen om å slippe Godhetens bomber over Libya, noe de ikke beklager med ett ord.)

Et mellomstandpunkt i flyktningspørsmålet blir her en umulig posisjon. Det fikk Halvor Fjermeros og jeg erfare da vi prøvde å problematisere en del av venstresidas standpunkter i en kronikk i KK: Bortforklaringene etter Köln. (KK halverte vår opprinnelige tekst og satt inn et bilde av Moxnes, men polemikken mot han var underordna poeng i vår opprinnelige tekst) Jeg skal ikke gå inn på detaljer, men jeg mener vi fikk fram følgende viktige poeng i vår svartekst til Moxnes:

Hvis ikke venstresida klarer å gi fornuftige svar på denne uroen mange hederlige og ærlige folk stiller, har vi gjort oss sjøl irrelevante. Vi står tilbake som en gjeng idealister, mens flere vil gå til ytre høyre.

Moxnes går ikke inn på problemstillinga om vi kan nå et metningspunkt. Poenget er jo at Tyskland og Sverige har nådd et slik punkt, for alle praktiske formål.

Mener Moxnes at Norge skal ha helt åpne grenser? Da må han si det så vi som Rødts talspersoner kan videreformidle det. Eller går han inn for noen begrensninger? I tilfelle hvilke begrensninger?

Det har ikke kommet noe svar på dette. Det vil si at Rødts offisielle poltikk er uttrykt i at det flyktningene ikke er noen trussel mot velferdsstaten. Det kan løses med solidaritet og dugnad. De koster oss bare 53 øre pr. dag pr. innbygger, dessuten vil de på sikt være til fordel fordi vi trenger deres arbeidskraft osv. (Jf.  leder i Rødts antirasistiske utvalg, Maria Wasvik) Eller at de 30 000 flytningene utgjør bare 0,5% av befolkninga. (Moxnes/Eifring i høringsutkast til forslag om endringene i utlendingsloven).

Men disse svarene holder ikke.  Bagatellisering av problemene (eller det som folk oppfatter er problemer) feier venstresida av banen i flyktning/innvandringsspørsmålet. Det er ikke flyktningene i seg sjøl som er  en trussel, men det at flyktningene blir brukt som brekkstang for å gå til angrep på sosiale ordninger, lønnsvilkår, tariffavtaler osv. De er de rikeste en prosenten som ønsker flyktningstrømmen velkommen. Dette kommer til uttrykk på mange vis. Rikmannsklubben World Economic Forum uttrykker det blant annet slik dokumentet «The business case of Immigration» fra 2013 der de strategisk sett peker på at immigrantene kan gjøre arbeid som de lokale ikke vil gjøre eller kan gjøre. Det er derfor betenkelig at talspersoner for Rødt går inn for å liberalisere arbeidstillatelser, særskilt for flyktninger, men altså ikke for uføre, arbeidsledig ungdom, rusmisbrukere osv. (Jf.  Wasvik).

Når det gjelder antallet flyktninger vi kan motta, vil jeg bruke et bilde som tidligere menneskerettighetsdommer Hanne Sofhie Greve brukte i en NRK-debatt:

En fosterfamilie kan ta imot ett barn, og de kan overbevises om at de kan ta imot to barn. Men når de skal ta imot tjue barn, så bryter systemet sammen.

Spørsmålet om islam

Den samme polariseringa vi ser i flyktningspørsmålet, finner vi også i spørsmålet om islam.  Her har vi på den ene sida «ondskapens akse» Altså de mest islamfobiske kreftene mener araberne snart vil overta, med Hege Storhaug   i spissen som vil forby koranvers, stenge moskeer osv. På den andre sida de som forsvarer islam  og ikke ønsker å røre ved noen av de problemstillingene og spørsmålene mange stiller seg, f.eks. når det gjelder kvinnesynet i islam. Men vi er nødt til å ta Storhaugs problemstillinger på alvor for å gi folk skikkelige svar.

(Resten fikk jeg ikke sagt på årsmøtet, det var seint på kvelden, men det stod i manus):

Jeg skal skrive mer om dette i andre sammenhenger. Jeg viser til boka som nettopp kom på norsk: den egyptiske-amerikanske feministen og muslimen Mona Eltahawy: «Jomfruhinner og hijab. Hvorfor Midtøsten trenger en kjønnsrevolusjon» Jeg viser til de mange tekstene av den egyptiske marxisten og feministen Nawal-el-Saadawi som sjøl blei kjønnslemlesta som ung.

Det er opplagt at i mange islamske land er det en lang patriarkalsk tradisjon med polygami, kjønnslemlestelse og voldelig undertrykking av kvinner. 3/4 av Egypt kvinner er kjønnslemlesta, nesten alle har opplevde seksuelle trakassering.

Da vi diskuterte fylkesprogrammet i Rødt i Vest-Agder i fjor, la jeg fram forslag om at vi skulle gå inn for at i fylkeskommunen skulle det ikke være tillatt å bære noen type tildekking av ansiktet i videregående skoler, altså i praksis ikke forbud av hijab, men av nikab eller annen type maskering.  Det ble en diskusjon om dette. Og jeg fikk høre at dette var kvinnenes eget valg. Da vil jeg si: Vi må velge om vi vil være marxister eller liberalister.

Jeg trakk forslaget på enhetens alter, men etter å ha lest de arabiske feministene vil jeg si: Retten til vind i håret og sol på kroppen er universell – og alle som nekter mennesker denne gleden, er mine politiske motstandere.

Etterord:

12. mars har Terje Tvedt en kronikk om godhetstyranniet i Aftenposten som alle tenkende menneske må forholde seg til. Kronikken må lese i sin helhet.

Han er også innom Rødt:

Leder av partiet Rødt i Bergen slo fast: «Leve Godhetstyranniet» (BA 8.2.2016), og gikk inn for diktatur i Det godes tjeneste.

Videre skriver han:

Forholdet mellom ondskap og godhet er uendelig mer komplekst enn fariseer-regnskapet til biskopene og lederen av partiet Rødt i Bergen. De iscenesetter seg som godhetens herrer, men er det snarere uttrykk for en paternalisme i den påståtte «gode saks» tjeneste?

Og viktigst av alt, i Tvedts oppsummering:

Derfor truer godhetstyranniet demokratiet selv, fordi det gjør konkret kunnskap om virkeligheten i bunn og grunn irrelevant.

Det er bare ett standpunkt som likevel er moralsk rett – ens eget, og den offentlige samtalen om virkeligheten er i realiteten død, fordi den er unødvendig.

Min kommentar:

I realiteten er kritikken retta mot hele partiet Rødt. Og det krever seriøs ettertanke og svar.

Øyvind Andresen

Leder Rødt Vest-Agder 2012 – 2016

Denne teksten er tidligere publisert på interne epost- lister i Rødt

Kilder:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Derfor-truer-godhetstyranniet-demokratiet-selv–Terje-Tvedt-8389448.html

https://www.oxfam.org/sites/www.oxfam.org/files/file_attachments/bp210-economy-one-percent-tax-havens-180116-en_0.pdf

http://www3.weforum.org/docs/GAC/2013/WEF_GAC_Migration_BusinessCase_Report_2013.pdf

http://marxisme.no/har-venstresida-mer-a-by-pa-enn-etikk-og-moral/

https://no.wikipedia.org/wiki/Nawal_El_Saadawi

Se også:

Venstresidas unnfallenhet i Köln-affæren

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 67 år, marxist, lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

3 kommentarer til «Spørsmål som krever svar»

  1. Denne debatten opplever jeg som enormt viktig i dagens kaotiske, nyliberalistiske verden, og jeg støtter Øyvind fullt ut. Det burde være et tankekors for godhetstyrannene på venstresiden at de spiller på lag med den rikeste 0.00001% av befolkningen (jfr. milliardæren Soros og World Economic Forum) når de ønsker en liberal innvandringspolitikk. Men dette ser ikke ut til å bekymre dem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.