Fra godhetstyranniets ekkokammer

Jeg har offentlig i to innlegg stilt noen kritiske spørsmål om Rødts og den øvrige liberale venstresidas flyktninge- og innvandringspolitikk. Jeg er blitt møtt med hersketeknikker fra godhetstyranniet i Rødt som jeg aldri har møtt i andre sammenhenger tidligere i mitt lange liv som politisk aktivist. Her er min historie:

Bakgrunn

Her er første innlegget  som jeg skreiv sammen med Halvor Fjermeros.

Det andre var en tale jeg holdt på årsmøtet i Rødt Vest-Agder 10. mars i år da jeg gikk av etter tre år som fylkesleder.

Jeg har hele tida understreka at jeg ikke ønsker å stenge grensene og at Norge skal følge en human innvandringspolitikk etter internasjonale forpliktelser. Dette går ikke inn hos godhetstyrannene. Men jeg har advart mot å bagatellisere problemene med flyktningestrømmen og at det finnes noen begrensninger for hvor mange Norge kan ta imot.

De to innleggene møtte mange positive kommentarer, fra folk i Rødt, men også fra en rekke andre mennesker som politisk står til venstre.

Ondskapens og godhetens akse

I årsmøtetalen sa jeg:

Og det bringer meg til flyktningpolitikken. Her finnes det to akser som negerer og bekrefter hverandre. Det er «ondskapens akse»: Odins soldater, Listhaug, Storhaug, diverse nettroll osv. mot «godhetens akse: Flyktingvennene: SV, Rødt, AUF, Amnesty, NOAS, diverse bistandsorganisasjoner, Kirka osv. Debatten er følelsesladd og polarisert. Et mellomstandpunkt i flyktningspørsmålet blir her en umulig posisjon.

Godhetstyranniets vrede

Hvor rett jeg hadde, fikk jeg bekrefta fra del reaksjoner internt i Rødt. En kvinnelig lokallagleder, som undertegner seg med «stolt godhetstyrann», skrev blant annet:

Jeg undrer meg. Er det virkelig folk i Rødt som mener at Norge ikke skal ta imot mennesker på flukt? At vi ikke skal ta vare på de som er absolutt mest sårbar i hele verden?

Videre skriver hun:

Vi som hevder at Norge må overholde sine menneskerettslige forpliktelser blir kalt asylhorer, godhetstyranner, landssvikere m.m……

Jeg huser to muslimer og er daglig sammen med mange, mange flere. Felles for dem alle er at de tar sterk avstand fra ekstremisme og kvinnesynet deres er langt bedre enn norske menn som trakasserer og mener at kvinnelige meningsmotstandere skal voldtas på alle tenkelige måter.

Min kommentar:

I dette innlegget kommer mekanismene i godhetstyranniet uvanlig godt fram. Fordi laglederen huser og kjenner noen gode muslimer, så blir alle spørsmål som problematiserer islams og muslimers forhold til terrorisme og kvinneundertrykking feid til side en gang for alle.

Og alle som våger å stille spørsmål ved laglederens helliggjorte etiske og politiske ståsted, er kriminelle! Siden hennes tekst er et tilsvar til meg, er det svært ubehagelig å bli assosiert med «norske menn som trakasserer og mener at kvinnelige meningsmotstandere skal voldtas på alle tenkelige måter» eller roper «asylhorer» og «landsvikere» etter flyktningevennene.

Godhetstyranniet har kuppa Rødt

Innlegg kunne vært et isolert arbeidsuhell, men det alvorlige er at hun straks får støtte fra en rekke andre lokallagsledere i Rødt, helt opp mot toppen. I tillegg har Bergen Rødt 16/2 offentlig gått ut i et innlegg under overskriften: Lenge leve godhetstyranniet!  Dette innlegget har uten tvil støtte fra ledelsen i Rødt.

Konklusjonen er: Rødt og Raudt har konvertert til Godhetstyranniet.no, stilltiende velsigna av Rødts ledelse. Flere talspersoner sjølkanoniserer seg til Godhetens helgener.

I Rødt er det masse flott mennesker, og jeg ønsker til å fortsette å være deres venner. Flertallet av medlemmene ville aldri finne på å utrope seg til godhetstyranner. Partiets overgang til godhetstyranniet har aldri vært diskutert i partiet. Jeg er sikker på at flertallet av medlemmene ikke støtter dette om de fikk tenkt seg om.

Godhetstyranni er en hersketeknikk, det er meningsterror. Man kritiserer ikke helgener, man tilber dem. All kritikk mot godhetstyranniet er umulig, fordi slik opposisjon pr. definisjon er ond. Det er dette jeg fikk erfare.

Man kan stille følgende spørsmål: Er Rødt lenger et redskap for samfunnsforandring, eller er det blitt  et redskap for fariseere?

Lenge leve tvisynet!

Mot godhetstyranniet vil jeg fremme tvisynet slik Aasmund Olavsson Vinje (1818 – 1870) skildra evna til å se

  … kver Ting liksom med eit Dubbelsyn; me sjaa med eit Augnekast liksom Retta og Vranga paa Livsens veg, soleides at me lettare kunne liksom graata med det eine Augat og læ med det andre.

I denne setninga uttrykker Vinje kjernen i all kritisk og dialektisk tenking slik det kommer til uttrykk i all undersøkende og skapende kunst, filosofi og vitenskap i historia, fra antikken til i dag – og som marxismen er et barn av og bare en del av.

Det er denne tradisjonen Rødt nå ser ut til å ta farvel med. Men det er her jeg vil fortsette å arbeide framover.

Øyvind Andresen

 

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 66 år, marxist, lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

7 kommentarer til «Fra godhetstyranniets ekkokammer»

  1. Klargjørende. Du viser hvordan hersketeknikkene brukes for å legitimere et syn, og alle andre syn får et forferdelig stempel. Kanskje vi burde lete etter et godt begrep som erstatter godhetstyranniet?

  2. Dette var trist lesning! Jeg satte pris på din og Halvor Fjermeros artikkel i Klassekampen for en tid siden hvor dere var inne på samme tema. Jeg leste den med en form for lettelse og tenkte at det heldigvis var voksne mennesker som turde å stå frem med mer nyanserte synspunkter enn dem man oftest ser i kommentarspaltene. Det er derfor dobbelt leit å både lese at slike synspunkter har møtt motbør av den tarvelige sorten og at du du tar en så pass dramatisk konsekvens av dette ved å melde deg ut. I ditt yrke har du mangeårig erfaring med pedagogikk og formodentlig også lærevansker. Kan det ikke tenkes at også denne delen av samfunnsdebatten preges av manglende intensjonsdybde hos enkelte av deltagerne? Det synes nærmest som et sykdomstegn at man vegrer seg for ‘samtalen’ og heller tyr til ‘debatten’ i et forsøk på slå ut ‘motstanderen’. Gunnar Skirbekk tar tak i den rådende ord- og begrepsbruken i sin siste bok «Krise og medansvar» under stikkordet «multikulturalisme» hvor også han oppfordrer til en mer nyansert samtale. Kan det ikke tenkes at du og andre med samme innstilling heller kunne ta initiativ til et seminar e.l. hvor fokus ble satt på måten vi slår hverandre i hjel i stedet for å samtale?

  3. Øyvind. Takk for at du snakker ut og høyt. Takk for at du verdsetter nyanser, kompleksitet og realisme. Jeg har selv aldri stemt rødt, men alltid hatt sympati i den retning. Jeg har stemt mdg, venstre…var en kort periode medlem I venstre….SV. Hadde du vært et politisk parti….så sku jeg jammen vurdert å stemme på deg. Kanskje får du en del blåveiser nå om dagen. Fra meg får du en klem. Det offentlige ordskiftet berikes ved, og trenger, folk som deg. Vennlig hilsen gunn saltvedt

  4. Oj. Skjønner at jeg ikke har fulgt med. Har lest MASSE som står i norske aviser – og reagerer sterkt på tendensen til å tillegge en annen person meninger og så føre debatten som om vedkommende har disse meningene – dvs projeksjon. men det er noe annet som foregår også: det ene er forsøk på en prinsipiell debatt om det norske samfunnets tåleevne. den debatten blir nesten umulig uten å ta hensyn til alle de faktorene som er med på å bestemme det norske systemet. Den andre debatten handler om hva vi gjør når en familie eller enslig mindreårig banker på døra og vil inn. Disse to debattene blandes sammen hele tiden – og fordi vi aldri har tatt en reell debatt om den første, snubler vi hele tiden – og da kan det bli sterke beskyldninger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.