Strømmestiftelsen får penger fra skatteparadis

Kronikk i Fædrelandsvennen 30/4 2016.

Fondsforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen har donert vel 6, 8 millioner kroner til Strømmestiftelsen, skriver Fædrelandsvennen 19/4. Tangen har også opprettet AKO Foundation, en veldedig stiftelse som skal støtte utdanning, kunst og lokale prosjekter. Men hvor kommer Tangens rikdom fra? Og hva med filosof og Nobelkomitémedlem Henrik Syse, moralens vokter, hvor står han i denne sammenhengen?

Tangen er ifølge Dagens Næringsliv «Norges ukjente milliardær». Han startet i 2005 opp fondet AKO Capital etter bokstavene i fornavnet til sine tre barn. DN skriver 8/1 – 16:

Siden det har han tjent nesten 3,9 milliarder kroner på fondsaktivitetene sine i form av lønn, bonus og honorarer. Bare det siste året har han tjent 680 millioner, ifølge det siste regnskapet. Det er en økning på 212 millioner sammenlignet med 2014.

Fædrelandsvennen supplerer:

Men det er langt mer penger i omløp i selve moderselskapet, hedgefondet AKO Capital, grunnlagt og eid av Tangen selv. De 62 ansatte forvalter svimlende 92 milliarder kroner på vegne av velstående privatpersoner og institusjoner i Europa og USA, og det har siden oppstarten i 2005 generert om lag 31 milliarder kroner til investorene.

Skammens hus

Tangens formue baserer seg altså på inntekter fra såkalte hedgefond. Et bedre navn på hedgefond er gribbefond. Slike fond er reine spekulasjonsfond, parasitter på det økonomiske systemet. Selv kaller Tangen sitt fond «et atypisk hedgefond» som heller satser på langsiktige investeringer. Da er det interessant at en rekke datterselskaper av AKO er registret i skatteparadiset Cayman Islands, på postboksselskaper under adresse Ugland House, George Town.

USAs president Barack Obama har brukt Ugland-gruppens hus på Cayman-øyene som et skrekkeksempel på hvordan skatteparadis fungerer. Det er det 18 000 selskaper som har adresse i samme bygget – derav 8 000 amerikanske. Det er dét som har fått Barack Obama til å bruke huset som eksempel og kaller det «a house of shame» – skammens hus.

Henrik Syses rolle

Filosof Henrik Syse heter en mann som er vårt felles kompass som skal rettleie oss i vanskelige etiske spørsmål. Han har ledet det etiske arbeidet for investeringer i Oljefondet. Han ble innvalgt i Nobelkomiteen i 2015. Han er kristen høyremann og hans budskap mot terrorisme og ekstremisme er «nåde, fred og kjærlighet». Han har velsignet Tangen og hans donasjoner.

Fvn skriver 31/3 om Syse:

Etikk er hans spesialfelt, og som styremedlem i både AKO Capital og AKO Foundation er han medansvarlig for hvilken vei pengene tar.

Interessant er det derfor at han er oppført som «director» i fire selskaper sammen med Nicolai Tangen, altså med skjult forretningsvirksomhet i «Skammens hus» på Cayman Islands. Dette finner jeg på dokumenter, utstedt av UNITED STATES SECURITIES AND EXCHANGE COMMISSION, et amerikansk føderalt tilsyn som har ansvar for handelen med verdipapirer.

Mer om hedgefond

Derivathandel er vanlig for hedgefond. Derivathandel er bygd på usikre veddemål om kurs- og prisutviklingen på aksjer, eiendommer, valuta, råvarer osv. Internasjonalt er derivathandelen større enn børshandelen og vokser seg større også i Norge, melder Oslo Børs.

Det finnes tusenvis av hedgefond i dag og deres forvaltere er blant verdens rikeste. De fleste hedgefond har adresse i skatteparadiser. Spekulasjonsfond er ødeleggende for økonomen og øker risikoen for sammenbrudd. Hedgefond med sin derivathandel var utløsende årsak til finanskrisa i 2007/2008 som kasta millioner ut i arbeidsløshet globalt sett, og som verden aldri har kommet over.

Tangen og Arbeiderpartiet

I forbindelse med Tangens donasjonen av kunst til Kristiansand kommune uttalte Mette Gundersen, Arbeiderpartiets ordførerkandidat ved siste valg:

Det er ikke til å tro. Jeg måtte rett og slett gi den mannen en klem.

Klarere kan vel ikke omfavnelsen mellom storkapital og Ap illustreres.

Strømmestiftelsen lever på høyt på skitne penger

Tangen er en del av finanseliten i verden som gjør de globale skillene stadig større. I følge den siste Oxfam-rapporten eier de rikeste 1% av verdens befolkning like mye som resten av menneskeheten. Tangen en del av systemet som skaper fattigdommen i verden som Strømmestiftelsen påstår de vil bekjempe. Pengene han donerer Strømmestiftelsen er til sjuende og sist basert på utbytting av verdens fattige arbeidere.

Dette er den tragiske ironien bak Strømmestiftelsens suksess: De gir avlat med den ene handa mens de mottar spekulasjonspenger fra skatteparadis med den andre handa og legitimerer et system som hver dag skaper enorm rikdom på en pol og enorm fattigdom på den andre.

Strømmestiftelsen takker for bidrag «på vegne av verdens fattigste». Hvilken rett har stiftelsen til å uttale seg på vegne av verdens fattige når det egentlig er det motsatte de gjør?

Les også: