Sentralbanken Norges Bank vil ved en bankkrise frede DnBs astronomiske derivatportefølje. Dette kommer fram i et bortgjemt notat på Norges Banks hjemmesider.
Dnb har bokført 7400 milliarder kroner i derivatmarkedet – i størrelsesorden like stort som Oljefondet! Derivater er spekulative finansielle instrumenter, «økonomiens masseødeleggelsesvåpen» som storinvestor Warren Buffett kalte dem. Verdens derivatmarked er 20 – 25 ganger større enn verdens brutto nasjonalprodukt – et korthus som raskt kan falle sammen og lamme hele det internasjonale bank- og finanssystemet. (Se mer om dette her).
Krisehåndteringsdirektiv med unntaksbestemmelser
Det var folket i Europa som måtte lide etter finanskrisa i 2008. Bankene ble reddet av skattebetalerne gjennom skatteseddelen (kalt bail-out) mens den sosiale nøden spredde seg. Bankene kunne fortsette som før med sine spekulasjonene, og finansfyrstene fortsatte å håve inn svimlende lønninger og bonuser.
EU valgte å innføre «Det europeiske krisehåndteringsdirektivet (Direktiv 2014/59/EU – «BRRD») der kort sagt bankenes egenkapital og dens aksjonærer primært skal blø ved en krise, mens innskyterne («småsparerne») skal beskyttes. Dette ble kalt bail-in. Direktivet blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen.
Dette høres jo bra ut helt til man begynner å lese unntaksbestemmelsene i direktivet.
Norges Bank freder spekulantene ved en bankkrise
For slik er det Norges Bank tolker unntaksreglene i notatet «Kriseløsning for banker ved hjelp av bail-in – momenter ved innføring i Norge» nr 12 2014, ført i pennen av Bent Vale:
Det kan hende at en del av de gjeldsinstrumentene som skal være gjenstand for bail-in, ikke lar seg nedskrive eller konvertere i løpet av den tiden krisehåndteringsmyndighetene har til disposisjon, uten at det oppstår store problemer. I så fall kan disse gjeldspostene helt eller delvis unntas fra bail-in (artikkel 44.3). Unntaket gjelder ikke bare der en støter på praktiske problemer, men også dersom anvendelse av bail-in overfor bestemte gjeldsposter kan gi opphav til store negative effekter for hele det finansielle systemet eller hele økonomien. (side 19).
Altså: Er bankene store nok og gjelda desto større, skal ikke ledelse og aksjeeiere måtte betale «for da blir de negative effektene» for store. Staten må på ny inn for å redde bankene. Storbankene er «too big to fail» slik de var ved forrige krise.
Dette blir konkretisert i skrivet i avsnittet 5. Bail-in anvendt på DNB – en tallmessig illustrasjon:
Derivatgjeld blir diskresjonært unntatt fra nedskriving i tråd med direktivets artikkel 44.3. Vi antar altså at det kan bli for komplisert å skrive ned den gjelden i løpet av den tiden en skal håndtere banken. (side 25).
«Diskresjonært» betyr skjønnsmessig, altså freder her Norges Bank hele DnBs derivatportefølje ved en krise.
Her gis altså DnBs direktør Rune Bjerke og Co. frie tøyler til å fortsette sine spekulasjoner – til glede for ledelsens og aksjonærers lommebøker. Jo mer spekulasjon, jo vanskeligere blir det med bail-in!
Men noen må betale prisen. Og igjen er det sannsynligvis skattebetalerne som må punge ut igjen. Og er egentlig innskyterne beskytta slik det hevdes i skrivet fra Norges Bank? Banksikringsfondet dekker nemlig bare 3 % av bankinnskuddene. Da hjelper det lite med innskuddsgarantier som ingen kan innfri ved en kollaps av det internasjonale banksystemet.
Bankbløffen
Finansjournalist Hans E Olav skriver i Ny Tid i artikkelen «Bankbløffen» i mai 2016:
Ny Tid har sett nærmere på regnskapstallene og balansen i DnB. Tallene er skremmende: DnBs egenhandel og derivathandel er mer enn tre ganger større enn DnBs egenkapital. DnBs derivatportefølje er pålydende svimlende 7200 milliarder kroner – altså på størrelse med vår oljeformue, og nesten utelukkende et instrument for å øke bankens inntjening til gunst for ledelsen og aksjonærene, med stor risiko for innskyterne. Våre folkevalgte og Norges Bank (NB, sentralbanken i Norge) synes å være enig i dette, idet NB i et internt notat fra 2014 ganske enkelt ekskluderer – eller rettere sagt freder -derivatporteføljen dersom en bankkrise skulle oppstå. For mange vil dette virke naivt og ansvarsløst. Skulle verdien falle, eller hvis DnB måtte ta et tap på 10 prosent på egenhandel/ derivatporteføljen, vil hele en tredjedel av egenkapitalen være borte. Risikoen for at det faller langt mer, er betydelig – da ville man i Norge snakke om et «game over».
I moderne tid har DnB vært på konkursens rand to ganger, i 1992 og 2008. Begge ganger gikk staten inn for å redde banken. Faren for en tredje redningsaksjon er overhengende.
Takk til Hans E Olavs velvillige svar på spørsmålene mine i forbindelse med denne artikkelen. Han opplyser meg om at mesteparten av derivatporteføljene er i rentemarkedet, ca 70 %, og en renteøkning på f.eks. 1-1.5 % vil være svært ødeleggende. Det som utløser krisa, kan være brå endringer i markedene for obligasjoner, eiendom eller valuta – eller en politisk hendelse.
Se også:
Du har en del fremstillinger og koblinger til Pål Steigan sine nettsider steigan.no. Hvordan mener du at ditt politiske ståsted og en praktisering av din politikk skal kunne «redde verdenen» fra den dritten som dere idag mener er retningen mot avgrunnen? Har du noen gode alternativer, og er det fortsatt «væpna revolusjon» som gjelder – slik dine meningsfeller gikk for på 70 tallet?
Om ditt spørsmål om «Væpna revolusjon», drøfter jeg i essayet «Å være revolusjonær».
Se
http://andresensblogg.no/a-vaere-revolusjonaer/