Øyvind Andresen – Side 18

Den tredje opiumskrigen er ikke slutt

Illustrasjon: T. Vestaas. Publisert i Agder Argument

De to første opiumskrigene førte den britiske imperialismen på 1800-tallet for å tvinge opium på det kinesiske folket. Den tredje opiumskrigen er ført av legemiddelfirmaene mot det amerikanske folket i vårt århundre. Og dette hadde ikke vært mulig, om ikke en rekke korrupte mennesker hadde solgt seg til legemiddelfirmaene.

Den tredje opiumskrigen startet i 1996 da legemiddelfirmaet Perdue Pharma begynte å produsere det sterkt avhengighetsskapende smertestillende opiumspreparatet OxyContin. Dette åpnet for opioid – epidemien i USA som har drept en halv million mennesker og ført til avhengighetslidelser for millioner. Etter Perdue Pharma fulgte en rekke andre produsenter og distributører av legemidler som øste milliarder av livsfarlige piller ut på markedet. Fortsett å lese Den tredje opiumskrigen er ikke slutt

Forlaget Manifest og “radikale bevegelser”

Fra opprør til regjering: Ministermøte i Spania mellom Alberto Garzón, statminister Pedro Sánchez og Pablo Iglesias, stifter av Podemos.  Garzón og Iglesias ble begge valgt inn for partiet Unidas Podemos som gikk inn i regjering i 2020. Iglesias har nå trukket seg ut av all politikk. Foto: Wiki Commens

“Venstresida” har en tendens til å dyrke radikale bevegelser som på få år mislykkes. Det er nødvendig å se nærmere dette fenomenet:

Manifest forlag publiserte i perioden mellom 2015 og 2018 en serie på seks bøker de kalte «Radikale bevegelser». Det dreier seg i hovedsak om bevegelser i ulike land som vokste raskt fram rundt 2015 og fikk med seg tusenvis av unge aktivister på kort tid. Felles for de seks bevegelsene var at de var forankra i en venstre – sosialdemokratisk ideologi.

Det dreier seg om fire partier: greske Syriza, spanske Podemos, danske Enhedslisten, franske Det ubøyelige Frankrike (La France insoumise) samt bevegelsene bak britiske Jeremy Corbyn og amerikanske Bernie Sanders. Den raske oppslutningene om disse nye bevegelsene, var et uttrykk for en motstand mot nyliberalisme og større sosiale forskjeller. De fikk entusiastisk støtte fra mange i Rødt og SV og ble sett på som et et håp om en mer rettferdig og rødere politikk globalt.

Vi kan nå oppsummere at ingen av disse bevegelsene har lykkes å innfri forventningene som mange på venstresida hadde til dem (kanskje med unntak av Enhedslisten som mange i Rødt fremdeles ser på som et forbilde). La oss se litt nærmere på dette: Fortsett å lese Forlaget Manifest og “radikale bevegelser”

Tonstad vindpark, eid av fond i Luxembourg

Illustrasjon: T. Vestaas

Det er en økende tendens til at utenlandsk fond, registrert i skatteparadis, eier norsk vindkraftverk. Den ferske rapporten «Vindkraftens skyggesider» fra Tax Justice Network – Norge viser at dette gjelder nesten halvparten av vindkraftverkene. I Agder gjelder det for Tonstad vindpark.

Full kommersiell drift av Tonstad vindpark startet 29. juli 2020. Det er Sør- Norges største vindkraftverk med 51 turbiner som ligger i heiområdet mellom Sirdal og Flekkefjord kommuner. Krafta blir solgt til Norsk Hydro gjennom en 25 års avtale. Fortsett å lese Tonstad vindpark, eid av fond i Luxembourg

José María Arguédas: Perus store forteller

I tidsskriftet Røde Fane nr. 8/1988 skreiv jeg en grundig introduksjonsartikkel til latin-amerikansk litteratur «Fantastisk og tidløst». Jeg presenterte særlig to forfattere: meksikanske Juan Rulfo og peruanske José María Arguédas. Jeg leste for ikke lenge siden på ny den eneste romanen av Arguédas som er oversatt til norsk. Den heter «De dype floder», og denne romanen har fascinert meg, ikke minst fordi den gir et innblikk i urfolkenes eldgamle kultur slik den utspiller seg fremdeles på Altiplano, høysletta i Andesfjellene. Jeg har bearbeidet den delen av artikkelen som handler om Arguédas, hans litteratur, liv og tragiske skjebne.

Arguédas (1911 – 1969) blir i dag regna for å være Perus store forteller, den store nasjonale dikteren som på en mesterlig måte fortolka og formidla urfolkets kultur og historie fra Andesfjellene.

1 1969 tok han sitt eget liv. Han ble 58 år. Han ble et offer for sin egen indre splittelse, en splittelse som også var drivkrafta i hans litterære arbeid. Hans indre kløyving var ikke av privat karakter, men var de dypeste motsetningene som fantes i det peruanske samfunnet. Fortsett å lese José María Arguédas: Perus store forteller

Nordmenn investerer mer og mer i Norge via skatteparadis

illustrasjon: https://www.communitytax.com/resource-center/tax-scams/offshore-tax-avoidance/

Statistisk Sentralbyrå har nettopp publiserte en statistikk som viser direkteinvesteringer i Norge i 2019 med det ultimate eierlandet bak investeringene. Det viser at USA er øverst med nesten 20% mens Norge er nummer to med 13%. Det betyr at investeringer foretatt av norske eiere i Norge skjer via utenlandske stråselskaper. Dette tilsvarer 189 milliarder kr. i 2019. Det er en økende tendens for året før var summen på 151 milliarder.

I en artikkel på ssb.no kommenterer Nicolay Frederik Svevnerud den tilsvarende statistikken for 2018. Han skriver blant annet:

«Norske direkteinvesteringer i Norge?

I fordelingen av inngående direkteinvesteringer etter ultimate eierland er også Norge godt representert. Figur 2 viser at 151 milliarder av direkteinvesteringene i Norge i 2018 var ultimat eid fra Norge, noe som tilsvarer nesten 12 prosent av de totale inngående direkteinvesteringene dette året.

Dette er investeringer som nordmenn gjør i Norge, men som gjøres gjennom selskaper i utlandet, via ett eller flere land på veien. Fenomenet går under navnet «Round-tripping» og handler i korthet om at penger flyttes til utenlandske selskaper før de reinvesteres i økonomien igjennom direkteinvesteringer. Denne typen investeringsmønster er gjerne økonomisk motiverer.»

Med andre ord: Nordmenn investerer mer og mer i Norge via skatteparadis. Dette er bare en av eksemplene på hvordan de rike sniker seg unna skattlegging. Hvem disse menneske er, er det vanskelig å få klarhet i. Det finnes ingen politisk vilje til å gjøre noe med det heller.

Kilde:: Gregar Berg-Rolness: Overskuddsflytting – Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien (Gyldendal forlag). side 36

Overskudd fra vindkraftverk havner i skatteparadis

Først publisert i Argument Agder  Illustrasjon: T. Vestaas

Den ferske rapporten «Vindkraftens skyggesider» viser at sju av de ti største eierselskapene av vindkraftverk kan knyttes til noen av de verste skatteparadisene i verden. Dette gjelder totalt 42% av norsk vindkraftproduksjon. Dette er norsk politikk anno 2021: Utenlandske investorer kan rasere norsk natur og lokalsamfunn under påskudd av å være «klimavennlige» – og så føre profitten skattefritt ut av landet og gjemme den bort i skatteparadiser og ugjennomtrengelige selskapsstrukturer. Og hvem skal etter hvert rydde opp etter nedlagte vindkraftverk hvis bransjen preges av kortsiktig spekulasjon? Fortsett å lese Overskudd fra vindkraftverk havner i skatteparadis

Overvåkingskapitalismens tidsalder

Presentasjon av Zuboffs bok/kortversjon  foto er fra hennes nettside: https://shoshanazuboff.com  Kronikk i Fædrelandsvennen 22/4 - 21

Den digitale revolusjonen kunne ha vært til velsignelse for menneskeheten om den ikke var kontrollert av et lite antall nådeløse og kyniske investorer, overvåkingskapitalistene. Shoshana Zuboff har skrevet en epokegjørende bok der hun avslører hvor farlig overvåkingskapitalismen er. Zuboff utvikler nye begreper for å forstå dette nye fenomenet og gjør oss bedre i stand til å møte trusselen mot det frie mennesket.

I 2019 kom hennes bok «Overvåkingskapitalens tidsalder» ut på norsk. Det hun kaller «overvåkingskapitalisme», er et nytt historisk fenomen som har vokst fram i vårt århundre, spesielt med Google og Facebook i spissen. Overvåkingskapitalismen er lik annen type kapitalisme på den måten at drivkraften er jakten på maksimal profitt. Men hennes konklusjon er at der industrikapitalismen på 1800 – tallet, har vist seg å være en trussel mot naturen, så er overvåkingskapitalismen en trussel mot selve menneskenaturen. Fortsett å lese Overvåkingskapitalismens tidsalder

Til forsvar for fellesfagene i videregående

Kronikk i Fædrelandsvennen 13/4   foto: Regjeringen.no

Skole – Norge har vært i opprør etter at statsminister Erna Solberg, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og barne- og familieminister Kjell Ingolf Robstad på en pressekonferanse dagen før påskeferien presenterte den mest omfattende reformen for videregående skole siden Reform 94. Reformen blir lagt fram i stortingsmeldinga «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden». Målet er at ni av ti skal fullføre videregående innen 2030.

Det er flere fornuftige forslag i meldinga, men det overskyggende er at regjeringa tar et nytt skritt vekk fra den fellesskapsskolen som har som mål å gi alle elevene grunnleggende basiskunnskaper for å kunne orientere seg i verden. Fortsett å lese Til forsvar for fellesfagene i videregående

Shoshana Zuboff: «Overvåkingskapitalismens tidsalder» – en presentasjon

Den digitale revolusjonen kunne ha vært til velsignelse for menneskeheten om den ikke var kontrollert av et lite antall nådeløse og kyniske investorer, overvåkingskapitalistene. Shoshana Zuboff (bildet fra hennes hjemmeside) har skrevet en epokegjørende bok der hun avslører hvor farlig overvåkingskapitalismen er. Zuboff utvikler nye begreper for å forstå dette nye fenomenet og gjør oss bedre i stand til å møte trusselen mot det frie mennesket.

Overvåkingskapitalismen er lik annen type kapitalisme på den måten at drivkraften er jakten på maksimal profitt. Men hennes konklusjon er at der industrikapitalismen på 1800 – tallet, har vist seg å være en trussel mot naturen, så er overvåkingskapitalismen en trussel mot selve menneskenaturen. Fortsett å lese Shoshana Zuboff: «Overvåkingskapitalismens tidsalder» – en presentasjon

På skolemuseet

Bildet viser Lektor Andresen på leiting etter Kabul blant rullekartene på Vågsbygd videregående skole. Rullekartene er for lengst montert ned og plassert i montere på Det store skolemuseet.

Den samme veien har det gått med Lektor Andresen, og det kan ha sine fordeler. Nå ryddes det plass på museet til irrelevante og utdøende fag som historie, geografi, samfunnsfag, religion og naturfag. Norge er igjen foregangsnasjon og går som første kulturnasjon i verden i spissen for å bytte ut dette gamle rukkelet med «framtidsfaget».