Ukraina anerkjenner krigsforbrytelser

9. april vedtok det ukrainske parlamentet å anerkjenne medlemmer av OUN (Organisasjonen av ukrainske nasjonalister) –og dens militære grein UPA – som forkjempere for Ukrainas selvstendighet på 1900-tallet og ga dem retten til sosiale garantier. Det er forbudt å kritisere denne organisasjonen og dens leder under krigen, Stephan Bandera.

UPA stod under krigen for et ukrainsk holocaust med massehenrettelser av jøder, polakker og russere. I september 1943 massakrerte f.eks. ukrainske nasjonalister titusener av polakker, mest kvinner og barn, i Volhynia vest i Ukraina.

Samtidig med at regimet i Kiev hyller disse krigsforbrytelsene, forbyr de opposisjonspartier, Det skjer drap av journaliser og opposisjonspolitikere, sosiale protester blir slått ned og uniformerte bander marsjerer i gatene.

Nazistene er USAs fremste samarbeidsmenn, og verdens sterkest arme, US Army, driver nå felles militærøvelse med den ukrainske nasjonalgarden der den nazistiske Azov-brigaden er inkorporert. Stifteren av det nynazistiske partiet, seinere Svoboda, Andreij Parubiy, leder nå forhandlingene med USA om våpenleveranser.

Hvorfor skjer dette nesten uten protester?

De herskende fortelling er at EU representerer demokrati, rettstat og fred.  I øst hersker det aggressive og totalitære Russland. Det er lyset mot mørket. At EU støtter en stat som anerkjenner krigsforbrytelser og der Hitler-dyrkere spiller en avgjørende rolle, passer ikke inn i dette verdensbildet. Det vil faktisk ødelegge denne tankekonstruksjonen fullstendig.  Man velger da forskjellige strategier:

Ikke snakke om nazistene, bagatellisere deres innflytelse eller mest effektivt: demonisere fienden. «Russland er farligere enn Sovjet-samveldet», som tidligere generalsekretær i NATO Fogh Rasmussen sa nylig.

Dette skaper en intellektuell atmosfære som er lammende. Alle kritiske røster er Putins nyttige idioter.  Rett nok er Putin ingen helgen, men demoniseringa handler egentlig ikke om ham (for hvorfor skulle USA/EU/Norge  da allierer seg med det halshuggende diktaturet i Saudi-Arabia som blant annet slo ned den arabiske våren i Bahrain med hard hand?).  Demoniseringen av Putin er et ledd i en bearbeiding av opinionen slik at vi kan akseptere en eventuell krig.

Vi kan sammenlikne situasjonen i dag med situasjonen før annen verdenskrig der fascismen fikk gro fram i Europa uten større motstand av de ledende politikere, medier og intellektuelle. Da trodde også mange at trusselen fra øst, var overveldende.

Bevissthetens luddere

Jan Myrdal skrev i 1970 en av sine mest kjente bøker «En illojal europeers bekjennelser», om de europeiske intellektuelles situasjon.  Dette sitatet fra boka, er gyldig i dag:

«Den ubevisste sviker ikke. Han går trygt gjennom livet. Men vi inngår i tradisjonen – den europeiske – og fører den videre. Vi har analysert alle kriger ennå før de ble erklært. Men vi forhindret dem ikke……  Vi beskrev torturen, og vi satte våre navn under opprop mot tortur, men vi forhindret den ikke……. Nå kan vi på ny analysere verdensituasjonen og klarlegge den store sult. Men vi gjør ikke noe mer. Vi er ikke bevissthetens bærere. Vi er dens luddere.»