Shoshana Zuboff: «Overvåkingskapitalismens tidsalder» – en presentasjon

Den digitale revolusjonen kunne ha vært til velsignelse for menneskeheten om den ikke var kontrollert av et lite antall nådeløse og kyniske investorer, overvåkingskapitalistene. Shoshana Zuboff (bildet fra hennes hjemmeside) har skrevet en epokegjørende bok der hun avslører hvor farlig overvåkingskapitalismen er. Zuboff utvikler nye begreper for å forstå dette nye fenomenet og gjør oss bedre i stand til å møte trusselen mot det frie mennesket.

Overvåkingskapitalismen er lik annen type kapitalisme på den måten at drivkraften er jakten på maksimal profitt. Men hennes konklusjon er at der industrikapitalismen på 1800 – tallet, har vist seg å være en trussel mot naturen, så er overvåkingskapitalismen en trussel mot selve menneskenaturen.

«Kapitalen» i vår tid

I 2019 kom hennes bok «Overvåkingskapitalens tidsalder» ut på norsk. Undertittelen er «Kampen for en menneskelig framtid ved maktens nye frontlinje». Den er oversatt av Lars Nygaard. Zuboff er filosof, sosialpsykolog og professor eremita ved Havard Business School. Det hun kaller «overvåkingskapitalisme», er et nytt historisk fenomen som har vokst fram i vårt århundre, spesielt med Google og Facebook i spissen.

Zuboffs bok er kalt «Das Kapital» i vår tid – og det kan være rett på den måten at metoden kan likne på den Karl Marx brukte i Kapitalen i sin analyse av industrikapitalismen. Zuboff tar for seg en ny form for kapitalisme: overvåkingskapitalismen.  Boka er på samme måte som Kapitalen systematisk og analytisk: Forfatteren snur på hver stein samtidig som hun utvider og bygger opp teksten trinn for trinn, mens hun aldri forlater noen grunnleggende begreper og spørsmål som går igjen gjennom hele teksten. Hennes analyse opphever ikke Marx’ funn, men supplerer og utvider dem.

Det mest grunnleggende begrepet hennes er adferdsoverskudd (som kan sammenliknes med Marx` begrep «merverdi»). I prosessen med å samle inn data, får de teknologiske gigantene også inn ekstra data om oss som de selger videre på et adferdsmarked.  Det var Google som rundt århundreskiftet oppdaget at atferdsoverskuddet kunne brukes kommersielt, og det førte til at overvåkingskapitalismen fikk et gjennombrudd. Til da hadde det ekstra dataene som ikke ble brukt til å forbedre tjeneste til brukerne, blitt sett på som et avfallsprodukt: «dataeksos».

Google var på det tidspunktet en liten bedrift i Silicon Valley som holdt på å gå konkurs. De er i dag blant verdens største selskaper på linje med de fire andre teknogigantene Apple, Amazon, Microsoft og Facebook. Og disse lever i stor grad av atferdsoverskuddet. De har ett mål: at du skal legge fra deg så mye atferdsoverskudd som mulig som de via datameglere kan selge videre til forsikringsselskaper, helseaktører, arbeidsgivere, private og offentlige organisasjoner og institusjoner, etterretningsvesen osv.

Zuboff viser til Karl Marx’ gamle beskrivelse av kapitalismen som en vampyr som suger blod av arbeiderne, men nå med et uventet tillegg: I stedet for å nøye seg med arbeidet er det nå samtlige aspekter av menneskets tilværelse overvåkingskapitalismen suger blod av.

Mennesket er avhengig av å ha et hjem uten innsyn fra fremmede

Overvåkingskapitalistene vil overvåke oss døgnet rundt, ikke bare gjennom bruken vår av mobiler, nettbrett og PCer, men også gjennom alle tenkelige «smarte» gjenstander vi etter hvert vil omgi oss med som klær, smykker, leketøy, madrasser, termostater, kjøleskap, tannbørster, støvsugere, briller osv. Alt blir kobla opp mot Internettet slik at de kan manipulere oss til å konsumere mer.

Hva kan vi gjøre for å verne oss mot dette? Zuboff innleder boka si med å skrive om hvordan den greske helten Odyssevs som etter slaget ved Troja, søkte hjem til kona si, Penelopeis, der han kunne finne hvile og ro og en framtid. Zuboff  skriver i presentasjonen av boka si:

«Det ligger i menneskets natur at hver eneste reise, hver eneste hjemløshet setter i gang leting etter et hjem. Nostos, det å finne hjem, er et av våre dypeste behov; det framgår tydelig av den prisen vi er villige til å betale for det. Det er snakk om en universell, felles lengsel etter enten å vende tilbake til det stedet vi har forlatt, eller å finne fram til et nytt hjem, der våre håp for framtiden kan bygge rede og vokse. Vi gjenforteller fortsatt Odyssevs’ reiser og minnes hva menneskelige vesener vil holde ut for å kunne nå tilbake til egen kyst og gå inn sin egen dør.»

Skal vi mennesker fungere i et sosialt samspill med andre, må vi ha et hjem der vi kan trekke oss tilbake uten innsyn fra fremmede. Derfor er det en misforståelse når mange neglisjerer overvåkinga ved å si «jeg har ikke noe å skjule». Zuboff skriver at den psykologiske sannheten er: «Hvis du ikke har noe å skjule, er du ingenting».

Advarer mot teknologideterminisme

Igjen og igjen gjentar Zuboff disse grunnleggende spørsmålene: «Hvem er det som vet? Hvem er det som bestemmer? Hvem er det som bestemmer hvem som bestemmer?» Den teknologiske utviklinga er ikke en naturnødvendig prosess. Den er fremmet av mennesker, overvåkingskapitalister, som ikke vil fremme vår velferd, men bruke våre liv som råmateriale.

Hun skriver introduksjonen til boka:

«Overvåkingskapitalistene vet alt om oss og opererer samtidig selv på en måte som er laget for å holdes i det skjulte for oss. De akkumulerer enorme felter av ny kunnskap fra oss, men ikke til oss. De forutsier framtiden vår av hensyn til andres utbytte, ikke vår velferd. Så lenge overvåkingskapitalismen får utvikle seg videre, vil det å eie påvirkningsmekanismer overskygge eierskapet til produksjonsmidlene som hovedkilde til rikdom og makt i det nye århundret.»

Overvåkingskapitalistmen vokste fram under nyliberalismen der det verken fantes eller var politisk vilje til å regulere de store teknogigantene. De kunne bare ta seg til rette uten vår tillatelse. Sjokket etter 11. september 2001 skapte frykt og gjorde at folk godtok mye mer overvåking.

Den teknologiske utviklingen kunne altså gått i en annen retning, under andre samfunnsmessige forhold og tjent menneskeheten i stedet for et lite mindretall investorer.

Den store andre

Det er viktig å forstå at denne overvåkinga vi her snakker om, er noe helt annet enn den politiske overvåkinga av kommunister og venstreorienterte under Den kalde krigen. Denne nye overvåkinga utføres ikke av Big Brother, men av Big Other, Den store andre.

Shoshana Zuboff oppsummerer det slik i sin bok:

«Man vil huske at Eric Schmidt fra Alphabet/Google i 2015 vakte oppsikt ved å svare på spørsmål om internetts framtid med ordene: «Internett vil forsvinne». I virkeligheten mente han at «internett vil forsvinne inn i Den store andre».

Hun skriver videre:

«En gang forbandt man makt med eierskap til produksjonsmidlene, men i dag identifiserer vi den med eierskap til de atferdspåvirkende midlene som er Den store andre».

Også i dag er selvsagt eierskap til produksjonsmidlene viktig i mange bransjer, men Zuboff har et sentralt poeng:  Selskaper som Uber eier ingen taxier, Airbnb eier ingen leiligheter, Amazon eier nesten ingen detaljistbutikker, Google/You Tube eier ingen videoer, og verdens største formidler av innhold, Facebook,  skaper ikke noe innhold selv.

«Like – knappen» som belønning og straff

Zuboff kaller ideologien til teknogigantene for «radikal likegyldighet». Hun utnevner den amerikanske psykologen B.F. Skinner til ideologen bak overvåkingskapitalismen selv om han døde før den digitale revolusjonen fikk sitt gjennombrudd. Skinner er kjent for sine forsøk med rotter i boks, den såkalte «Skinner – boksen». Han var radikal behaviorist som mente menneskets frihet er en illusjon. Han betraktet privatliv og personvern som et problem som måte løses med teknologisk framgang.  Etter hans død er hans visjoner slått igjennom med adferdspåvirkning. Vi er som Skinners rotter i boksen som manipuleres av belønning og straff, og våre handlinger forutsees på samme måten.

I dag er det ikke minst «like – knappen» som straffer og belønner oss gjennom en type sosiale kontroll. «Et oppslag uten likes var ikke pinlig for en selv. Det var en slags offentlig uthengning», skriver Zuboff. Det fører også til at mange ikke tar blikket vekk fra skjermen fordi de ønsker anerkjennelse, et grunnleggende menneskelige behov.  Og det er det overvåkingskapitalistene vil: Vi blir skjermslaver. (Denne artikkelen vil sannsynligvis ikke få mange likes fordi den er for lang og for tung – selv om alle vil innrømme at temaet er meget viktig).

Zuboff analyserer ikke forholdet mellom overvåkingskapitalismen og den voksende og parasittære finanskapitalen. Hun skriver heller ikke om overvåkingskapitalens inntog i våpenindustrien. Dette er ingen kritikk, bare en konstatering av at hun har et mål for øye gjennom de 700 sidene i boka: En overbevisning om at hvis vi først skal kunne forstå det helt nye, for å kunne utfordre det, krever det også nye observasjoner, analyser og begreper. Å bekjempe overvåkingskapitalismen krever kunnskap og bevissthet om hva vi står overfor.

Zuboffs avslutter boka med si at boka er ment som et bidrag i en kollektiv innsats for å beseire de som vil ødelegge menneskenaturen.

 

Se denne  videoen  der Zuboff  avslører hvordan de største teknologiselskapene håndterer dataene våre. Hvordan gjenvinner vi kontrollen over dataene våre? Hva er overvåkningskapitalisme?

 

Les andre artikler med utgangspunkt i Zuboffs bok her:

Overvåkingskapitalismen tar rotta på oss!


Facebook stjeler ditt privatliv


– Internett vil forsvinne