Så sprakk det til slutt. I dag 21/4 skriver Dagens Næringsliv en artikkel med overskrift: «Henrik Syse har over ti år fått betalt over én million av Nicolai Tangen for å sitte i styret for Cayman-selskaper».
Henrik Syse har i alle år vært Nicolai Tangens moralske alibi. Han var dessuten Tangens referanse til jobben som sjef for Oljefondet.
DN skriver:
Overfor DN bekrefter Syse at han har sittet i styret for Ako-fondene siden 2008 og har fått 150.000 kroner i honorar årlig.
– Jeg ble spurt av Tangen om å sitte i styret blant annet fordi jeg hadde arbeidet med etikk og samfunnsansvar. Det var en kompetanse han gjerne ville ha med, sier Syse. Han er forsker ved Institutt for fredsforskning, medlem av Nobelkomiteen og har vært etikkrådgiver for Oljefondet.
– Ser du noe etisk betenkelig med denne selskapsstrukturen i et skatteparadis som Cayman?
– Dette har ikke noe med skatteparadis-delen å gjøre, men fondet er etablert der fordi store stiftelser og institusjoner som har pengene sine i Tangens fond, foretrekker den type registrering. Det er ingen som unndrar seg skatt eller forsøker å holde noe skjult. Vi mener derfor dette er fullt ut etisk forsvarlig, og så er det samtidig noe vi hele tiden diskuterer i styret for å sikre oss at vi følger de beste etiske og juridiske standarder. Et stort antall fond er registrert slik, selvsagt uten at dette anses av britiske eller andre finansmyndigheter som skatteunndragelse.»
Allerede for fire år siden skrev jeg dette i et innlegg i Fædrelandsvennen (9. mai 2016):
«Syse er her i en merkelig dobbeltrolle. Han får sin del av profitten fra fondene samtidig som han er et etisk alibi for deres spekulative virksomhet. Han er oppført som styremedlem i minst fire datterselskaper, alle hedgefond, lokalisert i «Skammens hus». Etikk har tydeligvis en pris»
Dagens Næringsliv i dag avslører prisen: Den er på en million kroner.
( «Skammens hus» er det Obama kalte Ugland House med 19 000 postboksselskaper på Grand Cayman på Cayman Islands)
Eliten i Norge forsvarer bruk av skatteparadis
Syses forsvar av skatteparadis er av en slik karakter at man mister munn og mæle. Men jeg skal prøve å gi en kort repetisjon: Financial Secrecy Index er verdens mest omfattende måling av finansielt hemmelighold og omfatter 133 land. I år har Cayman Islands inntatt den lite ærefulle førsteplassen blant verdens verste og største skatteparadis til tross for at øyene bare har 68.000 innbyggere. De er nå også svartelista av EU.
Skatteparadisene er en trussel mot liv, velferd og helse for folk over hele verden – og at de fortsetter å vokse. Det er gjemt unna 62 000 000 000 000 kr. i skatteparadis globalt sett, skreiv Aftenposten 5 november 2017.
Dette tilsvarer 50 norske statsbudsjett. Disse verdiene kunne ha utrydda fattigdommen i verden. Et typisk trekk ved kapitalismen i dag er sammensmeltinga av svart og hvit kapital, og skatteparadisene er smiene i denne prosessen. Den vellykka globale integrasjonen skjer altså ikke i EU, men i den globale kapitalismens sammenføyning av penger fra kriminell sektor (fra narko, sexhandel, menneskesmugling og skatteunndragelse osv.) med penger fra legal sektor.
Men enda verre er det at sentralbanksjef Øystein Olsen også forsvarer og godtar Tangens bruk av skatteparadis. At Tangen nå skal bli sentralbanksjef, er et uttrykk for en uhyggelig utvikling av det norske samfunnet.
Om Syse
Syse har en lang merittliste. Gjennomgående har han arbeida med spørsmål om etikk, moral og toleranse. Han var sekretær i Verdikommisjonen, har leda arbeidet med etikk i Forsvaret og Oljefondet, var vinner av Bibelprisen i 2011, holdt andakter i NRK og vært søndagsskolelærer. Han er nå forsker ved Institutt for fredsforskning og medlem av Nobelkomiteen.
I 2013 ga Syse ut boka «Måtehold i grådighetens tid».
En fantastisk artikkel Øyvind !!! Kjernen i kapitalismen tatt på kornet! Jeg skal bruke innholdet i denne i det kunstverket som jeg skal vise på USF-Verftet nå i september i år.
Så flott! Det var spennende! Hilsen Øyvind
Jeg er redd for at dette med Tangen, og da også dette med denne Syse, fort ender opp i en slags bølge av frustasjon og at det egentlig ikke vil føre til noe verdens ting. Det blir bare at en masse journalister, kommentatorer m. fl. drøvtygger på sine etiske vurderinger.
Disse finanstoppene lever et liv som jeg ikke begriper noe særlig av, heller ikke drøvtygget om etikk og ønsket om noe «uhildet» eller renslig. Et evig: «Går ditten an og går datten an?»….
Mer interessant er det hvordan oljefondet styres. Vi kommer ikke utenom at vi lever i en kapitalistisk verden. Vi kan ikke simpelt hen melde oss ut av den. Men ut fra markedsøkonomiske føringer vil jeg anta at det er viktig at avgjørelser ikke blir tatt ut fra vurderingene til en enkelt person. En enkelt person, med en veldig evne til å overtale andre og skape en tilhengerskare rundt seg selv, kan gjøre at det ender opp i investeringer som påfører oljefondet verditap.
Oljefondets portefølje bør bestemmes gjennom at flere uavhengige instanser utfører analyser av ulike veivalg og at det tilslutt treffes beslutninger.
Uansett er dette et mye viktigere tema enn om den ene eller andre burde eller burde latt være å reise på denne luksusferden.
Tangen kan ha noen kvaliteter i det å forstå seg på penger. Selv om Norge hadde en klart sosialistisk regjering, ville vi være avhengig av en slik ekspertise som han og flere i hans miljø innehar.
Det er slik verden er – og vil være i lang tid fremover.