Budsjettene til Norges hemmelige tjenester har økt med 50 prosent på fem år. Hva holder de egentlig på med? Det er for eksempel over tusen ansatte i Politiet Sikkerhetstjeneste som nå skal overvåke alle Facebook – kontoer. Men de var ikke engang i stand til å overvåke FB-kontoen til den fremste representanten for Den islamske staten (IS) i Norge, Arfan Bhatti. Hadde de gjort jobben sin, hadde det dødelige angrepet på Pride i Oslo i fjor kunne blitt avverga.
I 2019 var budsjettene for Forsvarets etterretningstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til sammen 3,2 milliarder kroner. I 2023 har de samme tjenestene fått tildelt 4,8 milliarder kroner over statsbudsjettet, en økning på 50 prosent fra 2019, skrev Bergens Tidende 20. mars. Rundt 3300 personer jobber i tjenestene, viser BTs anslag.
Og deres arbeidsoppgaver vokser: Før påske vedtok Stortinget (Høyre, Ap og Sp) at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne samle inn lagre, systematisere og analysere hva befolkningen kommuniserer på internett, i sosiale medier, kommentarfelt og andre fora – til bruk for etterretningsformål.
I tillegg har Stortinget også nylig vedtatt at Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) skal kunne samle inn, lagre og søke i data om, og til dels også innholdet i elektronisk kommunikasjon, som passerer Norges landegrenser. Det vil omfatte store deler av befolkningens bruk av tele- og internettjenester.
Fra nyttår fikk dessuten politiet tillatelse til å samle inn 18 ulike opplysninger om alle som setter seg på et fly til eller fra Norge. Opplysningene kan lagres i fem år.
Som Datatilsynet sier: «Muligheten for å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, blir helt illusorisk.».
Samtidig som PST skal overvåke alles facebook-konto, klarer de ikke engang å ha oversikt over FB- kontoen til den fremste representanten for Den islamske Staten (IS) i Norge, Arfan Bhatti. Bhatti er tidligere dømt for å ha rekruttert folk til IS i Syria. Han ønsker å innføre et IS-kalifat og sharia-lover i Norge. Han er nå siktet for å medvirke til det islamistiske terrorangrepet på Pride i Oslo 25. juni 2022 der to mennesker ble drept og ni såret.
Før terrorangrepet hadde han på sin FB-konto lagt ut et brennende pride-flagg og oppfordret til å drepe homofile. I den omfattende rapporten om 25. juni-hendelsene, skriver utvalget:
«Det var aldri noen i PST som sjekket Bhattis kontoer i sosiale medier som følge av varselet fra E-tjenesten. Dersom dette hadde blitt gjort, ville PST ha avdekket Facebook-kontoen med det brennende pride-flagget, da denne ble kjent for PST flere måneder før angrepet inntraff».
Videre skrive de:
«Da det brennende pride-flagget ble gjort kjent for PST i møtet med E-tjenesten [24. juni] var det heller ingen som koblet flagget med den pågående pride-markeringen i Oslo og resten av landet. Dette mener utvalget vitner om en manglende oppmerksomhet mot begivenheter og arrangementer av særskilt betydning for trusselutsatte minoritetsgrupper i sivilsamfunnet».
Utvalget antyder at terrorangrepet kunne vært hindret, om PST hadde varslet politiet på forhånd. Men om PST med sine tusen ansatte ikke klarer å følge med på Bhattis virksomhet på sosiale medier, hva holder de da på med?
Det vet vi ikke sikkert. men hør hva daværende nestsjef i PST, Hedvig Moe, uttalte 10. juni i fjor, ifølge TV2:
«Det var en rekke demonstrasjoner i flere norske byer denne vinteren. Folk ropte slagord mot strømprisen. De åpne protestene mot drivstoffpriser og økte matpriser som en konsekvens av det, roet seg etter at Ukraina-krigen brøt ut, men fortsatte på nettet. Over tastaturet hjemme er det for noen lettere å ty til hardere og mer hatske uttrykk.
For å hindre at dette kan trigge en eller flere til å gjennomføre volds- eller terrorhandlinger, ber nå PST nordmenn om å være ekstra på vakt.
– Hvis det er en bekymring i forhold til en radikalisering av noen, så kan man jo kontakte oss, og der er vår vurdering at det er godt skjønn hos de som tar kontakt, sier Hedvig Moe.»
To uker før terrorangrepet foregikk i Oslo, var altså PST opptatt med protestene mot høye levekostnader! Angi naboen om du synes han virker «radikalisert».!
I 2021 ba regjeringa til Erna Solberg om en rapport om hvordan utenlandske interesser kunne påvirke norske valg. Rapporten, publisert i november 2022, trekker inn norsk EU- og EØS- motstand som et området der utenlandsk påvirkning kan virke inn. Den var skrevet av Forsvarets Forskningsinstitutt.
Det er tydelig at overvåkingsstatens blikk retter seg mot potensiell «statsfiendtlig virksomhet» som motstand mot høye strømpriser, vindkraft, NATO, EU og EØS osv. Ikke overraskende når vi kjenner til overvåkingspolitiets ulovlig overvåking av kommunister og opposisjon under den kalde krigen.
Vi lever under den totale overvåking, både fra staten og de store teknologiselskapene. Den gjennomgripende masseovervåkinga går dystopiene i romanene «1984» (Orwell) og «Fagre nye verden» (Huxley) en høy gang.
Illustrasjon: T. Vestaas
