I perioden 1968 til 1986 ble jeg ulovlig overvåka av sikkerhetspolitiet i Norge på grunn av politiske aktivitet. Dette skjedde med mange tusen andre, og derfor bør ikke dette gå i glemmeboka. I dag er den digitale overvåkinga mye mer systematisk og gjelder alle. Dette veit vi, ikke minst takket være Edward Snowdens avsløringer i 2013. Den gangen skjedde med overvåkingsmetoder som var svært enkle – og jeg vil si motbydelige – som for eksempel angivervirksomhet. Men her følger min historie: Fortsett å lese Mappa mi
Meitemark og sosialismen
Det er ikke bare de unge som trenger forbilder. Jeg for min del holder meg også med noen helter; levende som døde. Lettest er de døde heltene; de kan ikke finne på noe galt selv om vi ikke veit alt om dem. Kanskje det er like greit at vi ikke veit alt, slik at de kan forbli våre helter.
En av mine helter heter Johan Sanfrid Elmblad. Han er for lengst død. Han får sitt portrett i Per Olov Enquists dokumentarroman «Musikantenes uttog» fra 1979. Elmblad er sosialistisk agitator. I 1903 kommer han til i det grisgrendte Västerbotten i det nordlige Sverige. Der tvinger de gudfryktige arbeiderne han til å sluke meitemark, i alle fall er det slik i Enquists versjon.
Verdens rikeste en prosent eier snart mer enn resten
Den rikeste en prosenten av verdens befolkning eier 48% av de samla økonomiske verdiene i verden. Denne andelen ventes å øke til 50% neste år.
Tenk deg de rikeste 80 personene i verden. Det er ikke flere enn at de kan fylle en leddbuss. Disse personene eier like mye som den fattigste halvdelen av menneskeheten, altså 3,5 milliarder mennesker.
De fattigste 80% av verdens befolkning eier bare 5,5% av de totale økonomiske verdiene i verden.
En milliard mennesker lever på mindre enn 1,25 dollar pr. dag. Fortsett å lese Verdens rikeste en prosent eier snart mer enn resten
Om gjeld
Gjeld man ikke kan betjene, er ødeleggende. Det gjelder for enkeltpersoner, husholdninger, bedrifter, land og hele kontinenter. Vårt økonomiske system baserer seg på et enormt forbruk som er finansiert ved lån. Dette er nå helt ut av system:
Nå er verdens gjeld økt med 57.000 milliarder dollar til 199.000 milliarder fra slutten av 2007 til midten av 2014 i følge en studie fra McKinsey Global Institute. Dette dreier seg om samlet gjeld for husholdninger, selskaper og regjeringer. Det betyr at gjelda nå utgjør 286% av verdens BNP, altså verdens samla sum av årlig produksjon av varer og tjenster, mot 269% i 2007. Som kjent var 2007 det året finanskrisa starta. Fortsett å lese Om gjeld
Noen slår på krigstrommene
Skal USA sende våpen til den ukrainske hæren? Dette blir avgjørende for om konflikten i Ukraina ytterligere eskalerer og kommer ut av kontroll med de katastrofale følgene det kan få.
President Obama er i tilsynelatende i tvil. Men sterke krefter i USA arbeider for våpenstøtte, og de er på offensiven. Her er noen eksempler: Fortsett å lese Noen slår på krigstrommene
Fundamentalismens kamp
I 2005 blei Tariq Alis boks The Clash of Fundamentalisms utgitt på norsk under tittelen Fundamentalismens kamp. Korstog, hellig krig og det moderne. Analysene til Tariq Ali har vist seg svært fruktbare og er mer aktuelle enn noen sinne når man ser på konfliktene i dag, særlig i Midt -Østen. Hans hovedtese er at det er USAs imperialistiske fundamentalisme (av noen kalt nykonservativisme) som har skapt kaos i verden. USA har understøttet islamsk fundamentalisme når det har tjent deres interesser. Okkupasjonene av Irak og Afghanistan har ikke løst noen verdens ting. Den fortsatte okkupasjonen av Palestina og Vestens ukritiske støtte til Israel har gjort situasjonen i de okkuperte områdene enda mer desperat.
Jeg skreiv en bokanmeldelse av Tariq Alis bok i 2006 som du kan lese her: Fortsett å lese Fundamentalismens kamp
«Hadde det blitt ja i avstemingen, hadde jeg meldt meg ut»
Jeg ble intervjuet i Utdanning.no i forbindelse med evalueringsrapporten om fjorårets konflikt og streik blant lærerne. Intervjuet finner du her:
Den kraftige tariff-kritikken mot Utdanningsforbundets ledelse overrasker ikke lærere og lokallagsledere. – Det var et stort gap mellom ledelsen og medlemmene, sier lærer Øyvind Andresen.
Lærer ved Vågsbygd videregående skole i Kristiansand, Øyvind Andresen, er ikke overrasket over at forbundsledelsen får kraftig kritikk i evalueringen etter tariffoppgjøret.
– De skulle aldri akseptert meklingsløsningen. Hadde det blitt ja i uravstemningen, hadde jeg meldt meg ut av Utdanningsforbundet, sier Andresen.
Fortsett å lese «Hadde det blitt ja i avstemingen, hadde jeg meldt meg ut»
Det åpne Universitetet: Et stort øde landskap
Tanken om det åpne og tvers gjennom digitaliserte Universitetet, får meg til å tenke på en tittel på en av Kjell Askildsens novellsamlinger: Et stort øde landskap. Utdanningsinstitusjonene skal frikobles fra geografien. Studentene trenger bare i ensomhet å forholde seg til sin PC. Kontakt med medstudenter kan skje via sosiale medier og blogger. En steril verden.
Fortsett å lese Det åpne Universitetet: Et stort øde landskap
Uias krasjlanding: Læringsarena 2020
Universitetet i Agder lanserte i 2009 noe de kalte Læringsarena 2020. Prosjektleder var Randi Øverland.
På Uias nettsider presenterte LA2020 seg selv. Den digitale utviklingen blir karakterisert som en revolusjon som innebærer et paradigmeskifte ”som savner sidestykke historisk sett”. IKT-bruken skjer med ” eksponensielle endringstakt”, ”vil øke formidabelt” og ”i rekordfart”. Den nye digitale verden blir hyllet i nærmest poetiske vendinger: ” Om noen år – for eksempel i 2020 – når vi ser tilbake, vil vi se styrken i dette skiftet! Vi vil snakke om tiden før og etter den digitale revolusjonen. Før og etter LA2020! ”
I dag er nettsiden og prosjektet nedlagt. Det viste seg at hele prosjektet ble en flopp.
Jeg skreiv en kronikk i Fædrelandsvennen i 2010 som jeg kalte Læringsarena 2020 for Uias månelandingsprosjekt. Kronikken kan du lese her:
Hva gikk galt med norsk skole?
I 72/73 gikk jeg siste året på reallinja på Kristiansand Katedralskole; det vil si den gangen det var en katedralskole, altså i lokaler nær Katedralen. Jeg fikk en fantastisk norsklærer. Han het Tore Austad. Han hadde etter min oppfatning en feil: han var dannet høyremann mens jeg for min del var langhåret m-l`er, men til tross for denne skavanken som jeg synes heftet ved hans person, var jeg svært begeistret for han.
Tore Austad ble seinere minister, men jeg har alltid tenkt at han var bedre som lærer enn som politiker. Seinere ble jeg også norsklærer og var faktisk i ett år hans kollega, skolen hadde i mellomtiden mistet sin katedral. Jeg tror ikke han husket meg, men jeg kan til gjengjeld fremdeles huske en del fra hans undervisning etter over førti år. Hva gjorde han rett? Fortsett å lese Hva gikk galt med norsk skole?