Andresens blogg

Foto: Wikimedia commens  Publisert som kronikk i Fædrelandsvennen 1/6 - 24

Investeringsfondet Apollos eierskap i amerikanske sykehus har ført til dårligere resultater for pasienter og oppsigelser og lønnskutt for de ansatte. Også i andre bransjer har Apollos investeringer ført til masseoppsigelser og konkurser. Nå har Apollo vært i Oslo for å lære Oljefondet gode investeringsstrategier.

En av foredragsholderne på Oljefondets årlige investerings-konferanse var Marc Rowan, medgrunnlegger og administrerende direktør for Apollo Global Management som er et gigantisk private equity-fond (PE-fond) der reguleringene er minimale, honorarene er skyhøye og skattene redusert ned mot null. Selv om de fleste PE-fondene er utenfor børsen, er Apollo på børsen på Wall Street – og Oljefondet har investert 6,5 milliarder kroner i fondet. Fortsett å lese Gribbene lander i Oljefondet

foto: The American Prospect

En av foredragsholderne på Oljefondets årlige investeringskonferanse var Marc Rowan, medgrunnlegger og administrerende direktør for Apollo Global Management som er et gigantisk investeringsfond. I Norge snakka Rowan om konferansens tema Hvordan bli en bedre investor.  Når han er i hjemme i USA, driver han klappjakt på Palestina-aktivister. Han er en ekstrem Israel –venn. Dette visste Oljefondets kommunikasjonsavdeling, men prøvde på alle måter å holde det skjult for offentligheten.

Fortsett å lese Innleder for Oljefondet jakter Palestina-aktivister

Illustrasjon: T. Vestaas: "Kongen av kunstsilo"

Det er en løgn at Nicolai Tangen har gitt en stor kunstgave til sin fødeby Kristiansand. «Fortellingen om den store kunstgaven» er ikke «fake news», for det er ingen nyhet. Den er en usannhet som har sirkulert og blitt resirkulert i åtte år blant politikere og i medier og nådde en topp i forbindelse med åpninga av Kunstsiloen 11. mai.

Åpninga ble møtt med demonstranter som ropte paroler mot at oljefondet tjener penger på folkemordet på Gaza. Slagord som «Tangen hør, barn i Gaza dør!» nådde neppe oljefondsjefens ører for demonstrantene ble stoppet i et område et stykke fra Kunstsiloen.

Her ble derimot Nicolai Tangen hyllet av et publikum som fikk gratisbilletter til åpningsseremonien. Fædrelandsvennen og NRK følger opp og beundring for Tangen kan minne mer om den nesegruse tilbedelsen som er en Solkonge verdig, om han heter Ludvig 14 eller Kim il Sung.

Løgnen om den store gaven som plukker medieviter Johan Fredrik Urnes effektiv fra hverandre i et innlegg i Aftenposten 12. mai under overskriften:  «Gave? Nicolai Tangen har ikke gitt bort noen kunstsamling.».

Fortsett å lese Bløffen om Tangens store kunstgave

Leserinnlegg i Klassekampen 7/5 - 2024, forkortet   Illustrasjon: T. Vestaas

Klassekampen havner i kosekroken med Nicolai Tangen i lørdagsportrettet 4. mai og unngår å stille et eneste kritisk spørsmål.

Hvorfor stiller ikke KK spørsmålet til Tangen om:

han kan forsvare at Oljefondet har tjent 7,3 milliarder etter 7. oktober i sine investeringer i tre våpenselskaper som selger våpen til Israel? (KKs egne tall).

han kan forsvare at Oljefondet er den største europeiske investoren i selskaper som opererer på den okkuperte Vestbredden?

om han fremdeles forsvarer at han bygde opp sin formue før han ble oljefondsjef ved hjelp av minst fem skatteparadiser?

om han fremdeles mener at selskaper som Amazon, Google og Apple – som tyner sine ansatte, overvåker sine kunder og unndrar skatt – driver «good business»?

om hvorfor hans lojalitet ligger hos verdens aller rikeste som disponerer mer penger enn den fattigste halvdelen av verdens befolkning? ( I podkasten  «In good company» intervjuer Tangen er rekke av sine helter i den globale finanseliten som blant annet Bill Gates, Elon Musk og Larry Fink. De foreløpige 67 podkastene ligger på rad og rekke på Oljefondets nettside, altså med et offentlig stempel.)  

om hvorfor han driver lobbyvirksomhet for å få fondet til å investere i såkalte unoterte aksjer som ikke er på børs?  (Unoterte aksjer benyttes av fond kalt  «private equity», spekulative oppkjøpsfond med basis i skatteparadis og med svært høye honorarer til forvalterne.)

om hvorfor han inviterer Greg Jensen, investeringsdirektør for verdens største hedgefond Bridgewater Associates, til Oljefondets årlige investeringskonferanse? Tema for konferansen var: «Hvordan bli en bedre investor?» Greg Jensen er beryktet for sine seksuelle trakasseringer av sine kvinnelige ansatte. Ett av flere eksempel: I 2017 måtte Bridgewater betale en million dollar til en ansatt som var presset ut av selskapet etter et forhold til Jensen. Hva kan denne mannen bidra med til å fortelle finanseliten om hvordan man kan bli en bedre investor?

Det finnes en rekke andre spørsmål KK kunne stilt Tangen. Det er en tapt mulighet. Hva med å intervjue noen kritikere neste gang? Et sted å begynne er med å ta utgangspunkt i kapitlet om Tangen i Eva Joly og Nina Witoszeks bok «Det blåøyde riket». Fortsett å lese De spørsmålene Klassekampen ikke stiller Tangen 

Tonstad Vindpark er den største i Sør-Norge, og står over heiene langs Sirdalsvatnet, her sett fra Ramsli. Foto: Pelton Man, Wikimedia Commons
Denne teksten er også publisert som kronikk i Fædrelandsvennen.

Om Norge skal bli Europas grønne batteri, finnes det ingen øvre grense for antallet vindturbiner i norsk natur. Et eksempel: I kraftkommunen Sirdal i Agder vil norske og utenlandske investorer bygge hundre nye vindturbiner i to nye uberørte områder i en kommune der naturen allerede er sterkt nedbygd av vann- og vindkraftverk.

Styrt panikk

I VG 10/1 sier NHO-sjef Ole Erik Almlid at vi trenger en styrt panikk for å fortgang i kraftutbygging i Norge. I interjuvet presiserer han hva som kan forseres i Norge: «– Landvind, landvind, landvind. Få fart på arealtilgangen og saksbehandlingen, slik at investorene kan gå i gang med å planlegge, få fart på saksbehandlingen.».

Nå kan NHO få hjelp av EUs reviderte forsyningsdirektiv som ønsker å peke ut spesielle «akselerasjonsområder» der konsesjonstida skal ned til 12 måneder uten vurdering av miljøkonsekvenser. Det ville være en drøm for norske og utenlandske vindbaronene som gjør store profitter på nedbygging av norsk natur. Og siden Norge skal bli et batteri for «det grønne skiftet» i Europa, er det selvsagt ingen grenser for antallet vindturbiner for krafta skal eksporteres og markedet er umettelig.  Fortsett å lese Vindkraftbransjen strammer grepet: Sirdal som et eksempel

Illustrasjon: T. Vestaas  Også publisert i Fædrelandsvennen

Vindkraftindustrien har hatt en våt drøm: Å kle naturen fra Agder til Finnmark med vindturbiner. Planen er å gjøre Norge til Europas grønne batteri. Det var bare en faktor som foreløpig har satt en stopper for drømmen: Folkelig motstand. Men vindbaronene har ikke gitt seg. Nå kan de få hjelp fra EU til å tvinge gjennom sine planer og overkjøre alle protester og hensyn til naturen.

Dette er essensen i EUs reviderte fornybardirektiv som er ute til høring med frist til 19. april. Direktivet er ikke engang oversatt til norsk og kan bli en del av norsk lovverk om Norge ikke legger ned veto. Det kan føre til at konsesjonsbehandlinga for vindkraftverk kan kuttes ned til 12 måneder mot tidligere seks til sju år. Og i konsesjonsbehandlingen i utvalgte områder skal ikke ta miljøhensyn! Fortsett å lese Vindmøllebygging i ekspressfart?