Andresens blogg – Side 5 – Tekster av Øyvind Andresen

Ode til fremtidsfaget

Ved utarbeidelse av den nye nysnakk-ordboka har jeg kommet til et ord som krever spesiell undersøkelse, nemlig ordet fremtidsfag.

Tanken om fremtidsfaget ble lansert på en pressekonferanse som ble holdt dagen før påskeferie i 2021 der statsminister Erna Solberg, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og barne- og familieminister Kjell Ingolf Robstad presenterte den mest omfattende reformen for videregående skole siden Reform 94. Reformen blir lagt fram i stortingsmeldinga «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden».

VG (26/3 -21) spurte kunnskapsminister Guri Melby følgende: «Hva med fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi?». Svaret var:

«Dette er eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg. I det vi kaller et tilpasset, mer fremtidsrettet fag løfter vi frem demokrati-aspektet som et fag alle vil ha nytte av å få med seg. Vi bør ta mer hensyn til hva elevene selv prioriterer, svarer statsråden i saken.»

Fortsett å lese Ode til fremtidsfaget

Ny utgave av nysnakk-ordboka

Innledning om nysnakk-ordboka

I Georg Orwells dystopiske roman 1984 møter vi filologen Syme, ansatt i Sannhetsministeriet i diktaturstaten Oceania, som er spesialist på nysnakk (eller nytale) som det engelske ordet Newspeak er oversatt til i ulike norske utgaver av boka. Syme er med i det enorme teamet som har til oppgave å utarbeide ellevte utgave av nysnakk-ordboka.

Syme uttrykker målsetninga for ordboka slik: «Jeg tror du går ut fra at vår viktigste oppgave er å finne opp nye ord. Overhodet ikke! Vi ødelegger ord – mengder av ord, hundrevis av ord hver dag. Vi skjære språket ned til beinet!»

Målet er å omskrive språket slik at den nye terminologien og dagligspråket gjør det umulig å formulere opposisjonelle eller avvikende tanker. På sikt vil det bety å innskrenke tanken. På den måten vil man sette en stopper for alle tankeforbrytelser. Syme har også et annet ord for nysnakk: kvakksnakk, å kvekke som en and. Fortsett å lese Ny utgave av nysnakk-ordboka

De hemmelige våpenkjøpene til 30 milliarder kroner

Illustrasjon generert av KI.: Norge leker med ilden.

Det foregår nå en uhemmet militær opprustning i Norden. Alle partier på Stortinget har stilt seg bak langtidsplanen for forsvarssektoren i juni i år. Dette har åpnet for at Norge via etaten Forsvarsmateriell har sendt forespørsler til USA om å få kjøpe våpen til minst 30 milliarder kroner. En del av langtidsplanen går ut på å styrke Hæren med langtrekkende presisjonsild. Derfor har Forsvaret prioritert å gå inn for kjøp av langtrekkende raketter, rakettsystemer og missiler. Hva skal disse offensive våpnene brukes til?

Disse bestillingene er ikke kjent i noe offentlig dokument i Norge. Men vi har pålitelige amerikanske kilder som avslører hva Forsvarsmateriell har bestilt. Kildene er pressemeldinger fra Defense Security Cooperation Agency (DSCA) som er et direktorat underlagt det amerikanske forsvarsdepartementet. Her kan vi lese om tre potensielle våpenkjøp som amerikanerne har godkjent: Fortsett å lese De hemmelige våpenkjøpene til 30 milliarder kroner

USA nekter Norge å kjøpe missiler med rekkevidde på 500 kilometer

Etter forsvarsforliket i Stortinget i juni strømmer det nå på med bestillinger av langtrekkende raketter og missiler til USA for milliarder av kroner. Men USA sier nei til noen av disse potensielle norske våpenkjøpene: USA vil ikke selge de nyutviklede lang-distanse missilene PRsM til Norge som har en rekkevidde på opp til 500 kilometer. Norge har tidligere fått klarsignal til å kjøpe «gamle» raketter med rekkevidde på «bare» 300 kilometer. Men hva skal «vi» med disse våpnene?

Det er Forsvarets Forum som 26/8 skriver at «USA sier nei til norsk kjøp av nytt langdistanse-missil». Det framgår av artikkelen at USA ikke godkjenner at Norge får tilgang til de nyeste missilene, som Precision Strike Missile (PrSM) og GMLRS Extended Range. De skriver: «PrSM har en rekkevidde på 499 kilometer, og GMLRS Extended Range har en rekkevidde på 150 kilometer. Av GMLRS godkjenner USA bare norsk kjøp av de eldre missilene med rekkevidde på 90 kilometer.» Fortsett å lese USA nekter Norge å kjøpe missiler med rekkevidde på 500 kilometer

Kjøper Norge rakettsystemer fra USA for å forberede krig mot Russland?

Det planlagte norske kjøpet av amerikanske langtrekkende raketter og rakettsystemer til 6,2 milliarder kroner, fører krigen nærmere oss. Norske politikere på Stortinget i samla flokk bærer det tunge ansvaret for dette. De samme våpnene brukes allerede av ukrainerne mot russerne på russisk jord, med USAs og NATOs velsignelse.

9/8 – 24 publiseres en pressemelding under overskrift «Norway – M142 High Mobility Artillery Rocket Systems» på den offisielle nettsida til Defense Security Cooperation Agency som er et direktorat underlagt det amerikanske forsvarsdepartementet. Pressemeldinga er et svar på en henvendelse fra den norske regjeringen om å få kjøpt et rakettsystem til en anslått verdi på 6,2 milliarder kroner. Fortsett å lese Kjøper Norge rakettsystemer fra USA for å forberede krig mot Russland?

Norge med enormt våpenkjøp fra amerikansk våpenprodusent

Rødt fortrekker at Forsvaret kjøper inn norske ullsokker og poteter, men hva sier så partiet om kjøp av amerikanske langtrekkende raketter fra Lockheed Martin?

USA har godkjent at den norske Regjeringen skal få kjøpe militært utstyr for 6,2 milliarder kroner, melder Nettavisen 10. august. Det dreier seg om rakettsystemer produsert av den amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin. I en pressemelding publisert på nettsida til USAs organ for militært samarbeid presiseres det nærmere detaljer på hva kjøpet vil innebære. Målet for kjøpet er følgende:

«Dette foreslåtte salget vil støtte USAs utenrikspolitiske mål og nasjonale sikkerhetsmål ved å forbedre sikkerheten til en NATO-alliert som er en viktig kraft for politisk stabilitet og økonomisk fremgang i Europa». Fortsett å lese Norge med enormt våpenkjøp fra amerikansk våpenprodusent

Tausheten om Nethanyahus tale

Skrevet sammen med Ingjerd Skagestad. Også publisert som leserinnlegg i Fædrelandsvennen.

24. juli holdt Israels statsminister Netanyahu en time lang tale for Kongressen i USA. Ifølge NRK ble han møtt med heiarop, vill klapping og høy jubel fra de folkevalgte. Han ble møtt med applaus 58 ganger.

I talen kom han med en rekke løgner som at Israel ikke hindrer nødhjelp til Gaza. Han antydet at Palestina – demonstrantene på utsida var betalt av Iran. Han mente Israel representerte sivilisasjonen opp mot barbariet.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har bedt om arrestordre på Netanyahu som er mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten. I Norge ville han altså blitt arrestert, men i USA er det presidenten som har invitert han.

Det påfallende er at ledende norske politikere og medier har vært tause om denne oppsiktsvekkende og pinlige seansen. Tausheten er likevel forståelig fordi hendelsen er ytterst avslørende for de verdiene «våre nære allierte» står for. Tausheten er også forståelig når vi ser hvordan USA og andre NATO-land gir kontinuerlig og ubetinget våpenhjelp til Israel under krigen og dermed er medansvarlig for myrderiene som foregår i Gaza og på Vestbredden. NATO fordømmer heller ikke Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza.

NATO proklamerer stadig vekk at de forsvarer «frihet», «sikkerhet» og «demokratiske verdier». De «vestlige verdiene» fordamper i møtet med bestialiteten som hver dag skjer i Palestina. Det er derimot Colombias president Gustavo Petro som uttrykker essensen i hva dette dreier seg om: «Vi kan ikke returnere til folkemordtiden. Hvis Palestina dør, dør menneskeligheten. Vi kommer ikke til å la det skje.»

Kommunistene i Venezuela med sterke anklager mot Maduro

Foto: Leder for det venezuelanske kommunistpartiet i midten, Óscar Figuera, anklaget 6. august Maduras regjering for gjennomføre «una política de terror». Den røde hanen er kommunistpartiets symbol.

Et brev fra Partido Comunista de Venezuela (PCV), datert 7. august 2024, uttrykker sterke bekymringer og anklager mot den nåværende venezuelanske regjeringen, representert ved Partido Socialista Unido de Venezuela (PSUV), ledet av Nicolás Maduro. Brevet anklager regjeringen for å ha arrangert en svindelaktig valgprosess under presidentvalget som ble holdt 28. juli 2024. PCV er NKPs søsterorganisasjon. Fortsett å lese Kommunistene i Venezuela med sterke anklager mot Maduro

Norge et skritt nærmere gruvedrift til havs

Som første land i verden vil Norge starte gruvedrift i havet – til tross for omfattende protester, nasjonalt og internasjonalt. Hvorfor velger likevel Regjeringen å ignorere protestene og få stempel som miljøversting?

Det globale kappløpet om å utvinne verdifulle mineraler på havbunnen, er i gang. I 2025 planlegger Regjeringen å gi konsesjoner på 386 blokker for leiting etter mineraler i et område på over 100 000 kvadratkilometer i Grønlandshavet og Norskehavet (se kart under). Dette skjer på mange tusen meters dyp. Det er ingen som aner miljøkonsekvenser av denne typen gruvedrift. Fortsett å lese Norge et skritt nærmere gruvedrift til havs

Et oljefond med en nasjon på slep

Jeg har skrevet et essay under overskriften  Norge är en oljefond med en nation i släptåg for det svenske Parabol – «ett nätbaserat samhällsmagasin för analys och fördjupning» med Kajsa Ekis Ekman som sjefsredaktør.  Illustrasjonen er et resultat av et AI-samarbeid mellom Blundlund och Parabol. Du kan lese essayet på svensk, men her kan du lese den norske versjonen:

Det norske Oljefondet blir stadig mer en del av et ødeleggende økonomisk og økologisk system.

Lille Norge eier verdens største statlige fond. Med rette kan vi si at vår nasjon er et Oljefond med et land på slep. Når dette skrives, er markedsverdien på 18 400 milliarder kroner det; det tilsvarer omtrent tre million pr. nordmann. 20% av statsbudsjettet finansieres av fondet. Over 70% er investert i aksjer, og Oljefondet eier i dag 1,5% av verdens aksjer mens Norges befolkning utgjør under en promille av verdens befolkning.

Oljefondet investerer bare utenfor Norge. Ved årsskiftet hadde Oljefondet for eksempel investert for litt over 226 milliarder norske kroner i Sverige. Inkludert i dette er investeringer i 145 svenske aksjeselskaper. De fleste svenskene er kanskje ikke klar over at den norske staten eier deler av vitale svensk bedrifter.

De første kronene ble satt inn på Oljefondets konto i 1996. Fondets offisielle navn er «Statens pensjonsfond utland». Tankegangen for oljefondet var at statens olje- og gassinntekter best ble ivaretatt på lang sikt ved å investere i aksjer, verdipapirer og eiendom i utlandet. Bare den årlige avkastningen fra fondet er det tillatt å sprøyte direkte inn i den norsk økonomien. Sparegrisen skulle vokse seg stor og feit for framtidas generasjoner og ikke knuses av uvettige politikere som skulle sløse alt bort i en fart slik spanjolene i sin tid gjorde med alt gullet og sølvet de røvet fra Latin-Amerika.

Fortsett å lese Et oljefond med en nasjon på slep