Andresens blogg

Foto viser storm på tysk bank i 1931 under den verste depresjonen. Wiki Commons.

Bankkrisa utvikler seg videre. Banktoppene bruker krisa til å sikre seg millionbonuser og trekker stigen opp etter seg. Det er slik det alltid har vært under finanskriser.

Resultatene av det som skjer nå, kan ingen overskue. Kanskje vil det blåse over denne gangen. Bankfolk og politikere vil prøve å berolige og dysse folk ned i søvn. Det er det de har betalt for.

En ting er sikkert: Gjeldsbergene vokser hver dag. Pengesystemet er et pyramidespill. Alt er basert på at folk har tillit til banksystemet. Den dagen tilliten svikter, er løpet kjørt. Se fotoet over.

Sentralbankene vil gjøre alt for å redde det finansielle systemet ved å trykke opp flere sedler. Men uansett kan de ikke dekke gjelden som eksisterer i derivatmarkedet. Og på sikt vil det gjøre problemene enda større.

Journalistene  og Wall Street- veteranene Pam og Russ Martens i Wall Street on Parade (nettside med finansielle nyheter, se presentasjon under) , skriver 16. mars: The Next Bomb to Go Off in the Banking Crisis Will Be Derivatives. De peker også på at kredittratingbyrået Moody 13/3 nedgraderte hele den amerikanske banksystemet fra «stabilt til negativt».  

Fortsett å lese «Den neste bomben som vil eksplodere i bankkrisen vil være derivater.»

foto: Emil Løvlien  ©Stortingsarkivet/Scanpix.

For tredje året på rad har jeg fått støtte  av Løvliens Venners Fond for utgifter i forbindelse med å drifte denne bloggen. Dette er noe jeg setter stor pris på. 

Søknaden kan du lese her:

Fortsett å lese Ny støtte fra Løvlien Venners Fond til denne bloggen

Sveits nest største bank Credit Suisse er foreløpig reddet ved den sveitsiske sentralbanken som har gitt et kriselån på nesten 600 milliarder kroner. Credit Suisse er en gigantisk bank med nær 50 000 ansatte i over 50 land. En konkurs av en slik bank ville være en trussel mot hele det globale finanssystemet. Banken var «too Big to Fail».

Det blir nå sagt i mediene at problemene i Credit Suisse skyldes «dårlig bankhåndverk». Men banken har vært delaktig i kriminell virksomhet gjennom mange år.

I februar i fjor skjedde det en større dokumentlekkasje fra Credit Suisse kalt «Suisse Secrets». Avsløringene av over 18.000 kontoer i banken viste at flere av bankens kunder over flere tiår har vært involvert i tortur, smugling, hvitvasking og korrupsjon. Flere av kontoene er fremdeles i bruk. Banken er fra tidligere av dømt for å bidra til skatteunndragelser, ansatte er arrestert for svindel, og de var involvert i en gigantisk korrupsjonsskandale i Mosambik. Det ble avslørt at statsoverhoder og politikere over hele verden ble hadde hemmelige konti i banken.  Fortsett å lese Mafiabanken og Oljefondet

Ordet «bankerott» er italiensk og skyldes angivelig den skikken som var gjeldende i italienske byer i middelalderen, da pengevekslerne fikk sin disk eller benk (banco) slått i stykker (banco rotto) når de hadde misbrukt sin stilling eller gjort seg skyldig i forbrytelse. Og det skjer noe med det globale banksystemet. Vil det ramme norske banker?

Bankkrisen sprer seg. Det begynte med konkursen av Silicon Valley Bank og Signature Bank i USA.  Det er den største bankkonkursen i USA etter at bankgiganten Lehman Brothers gikk overende i 2008 og innledet den globale finanskrisa. Før bankerotten solgte sjefene i Silicon Valley Bank ut aksjene sine. Fortsett å lese Bankerott

Kronikk i Fædrelandsvennen 12/3 - 2023. Illustrasjon fra rapporten Survival of the Richest Oxfam 2023.

Den britiske humanitære organisasjonen Oxfam har i flere år advart om at de økonomiske og sosiale ulikhetene i verden er ute av kontroll. I sin rapport fra 2019 «Public Good or Private Wealth» pekte de blant annet på at de 26 rikeste personer globalt eier mer enn den fattigste halvparten av menneskeheten.

I årets rapport Survival of the Richest viser de at denne utviklinga  bare har fortsatt under og etter Covid-19. Millioner sliter fortsatt med den vedvarende innvirkningen av epidemien, som allerede har krevd over 20 millioner menneskeliv.

I verden er det en enorm konsentrasjon av rikdom i hendene på et bittelite selskaps- og finansoligarki.  Rapporten refererer til det den kaller ei «global polykrise,» som utvikler seg over hele verden:

Flere titalls millioner mennesker står overfor sult. Ytterligere hundrevis av millioner står overfor uoverkommelige økninger av kostnadene for basisvarer eller for oppvarming av deres hjem.

Klimaendringene lammer økonomier og særlig tørker, sykloner og flommer tvinge folk fra deres hjem. Rapporten bemerker at midt i denne sosiale katastrofen «har de aller rikeste blitt dramatisk mye rikere, og selskapsprofitter har nådd rekordhøyder». Fortsett å lese Ulikhetene i verden er ute av kontroll

Russerne stod ikke bak valget av Donald Trump som president i 2016. De påvirket heller ikke Brexit samme året. Klassekampen velger likevel å resirkulere disse påstandene som er motbevist for mange år siden.

Kulturjournalist i Klassekampen Mariken Lauvstad skriver 25/2 en artikkel under overskriften «Autokratiets iscenesettelse» og handler om hvordan Putin manipulerer folket ved å opprettholde falske fortellinger om sin egen person og Russland som nasjon. Og en journalists oppgave er å skjære igjennom og avsløre propaganda.

Men da må man være konsekvent – og også avsløre alle typer løgner, også de som produseres i Vesten. Og det gjør ikke Lauvstad når hun mot slutten av artikkelen skriver:

«Det er krevende for Vesten å innrømme at det velsmurte propaganda-maskineriet i Kreml sannsynligvis har bidratt til svekkelsen av amerikansk demokrati (gjennom påvirkningskampanjen mot Hillary Clinton opp mot presidentvalget i 2016) og til Storbritannias politiske kaos (gjennom påvirkning opp mot Brexit-valget)»

Fortsett å lese Hvorfor sprer Klassekampen løgner?

Illustrasjon: Slik markedsfører Freyr sin nye batterifabrikk i Rana.

Brukes begrepet «Det grønne skiftet» for å rettferdiggjøre store prosjekter som vil føre til superprofitter for norske og utenlandske oligarker – med statens hjelp? Slik er det i alle fall i den planlagte battericellefabrikken Freyr i Mo i Rana. Dette har relevans også for Morrows planlagte batterifabrikk i Arendal.  Fortsett å lese «Det grønne skiftet» som forretningsmodell