Oljefondet tjener grovt på finansspekulasjoner

Kronikk i Fædrelandsvennen 2/11

Oljefondet låner ut aksjer til 400 milliarder til shortsalg, skriver Dagens Næringsliv 11/10. Dette tilsvarer 10% av fondets aksjer. Det betyr at Oljefondet i stor skala deltar i den spekulasjonsøkonomien som driver den globale økonomien mot stupet.

Shortsalg betyr at en spekulant, gjerne et hedgefond, leier aksjer av en eier, i dette tilfelle altså Oljefondet. Hedgefondet spekulerer i at aksjene i en virksomhet vil falle i kurs og selger så aksjene etter kort tid og kjøper dem tilbake når de er mindre verd. Mellomlegget blir gevinsten for hedgefondet.

Å drepe vertsdyret

Jo mer aksjen faller, jo høyere blir denne gevinsten. Hedgefondet leverer deretter aksjene tilbake til eieren som beregner en rentekompensasjon. DN har regnet ut at Oljefondet siden 1998 har tjent omtrent 26 milliarder kroner på denne typen kompensasjon.

Fra Wikipedia Oljefondet er her långiver

Denne formen for kortsiktig spekulasjon, er selvsagt ikke produktiv. Den kan ramme levedyktige industriselskaper og skape konkurser og massearbeidsledighet. Shortsalg kan drepe vertsdyret, særlig når flere spekulanter driver shortsalg i flokk, såkalt crowding. Det er dette den amerikanske økonomen Michael Hudson sikter til i sin bok «Killing the Host».

Øyvind Schanke, direktør for «asset strategies» i Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter Oljefondet, sier i følge DN:

For velfungerende markeder er det essensielt at markedet for utlån av aksjer fungerer optimalt, men utlån av aksjer er et tema som er «stigmatisert».

«Stigmatisert»? Schanke er litt av en spøkefugl. Sannheten er at shortsalg av aksjer er et av de finansielle masseødeleggelsesvåpnene som ikke minst bidro til kollapsen i 2007/2008.

Schanke sier videre:

Det er viktig at man har et velfungerende lånemarked slik at shortselgerne kan bidra til riktigere prisdannelse.

I markedsliberalismens forvrengte logikk vil altså denne typen spekulasjon være det samme om å sørge for «riktigere prisdannelse».

Halvparten av fondet kan forsvinne over natta

Tankegangen bak Oljefondet var kanskje ikke så dum i sin tid, at den norske staten ikke skulle sløse med de nasjonale oljeinntektene, men spare dem til bruk i framtida. Men Oljefondet er vokst over alle proporsjoner. Pr. i dag er beholdningen på mer enn 7000 milliarder. 60% er i aksjer med investeringer i over 9000 selskaper i 78 land.

Oljefondets integrering i verdens kapitalistiske økonomi er svært risikofullt. Den nevnte amerikanske økonomen Michael Hudson var i Norge i 2011. Hudson har tidligere vært fondsforvalter på Wall Street, og økonomisk rådgiver for amerikanske, kanadiske, meksikanske og latviske myndigheter.

Til Aftenposten sa han:

Norge må være forberedt på å tape halvparten av oljeformuen sin over natten.

Hudson mener det er investeringene i aksjemarkeder i USA og Europa som setter store deler av oljeformuen på spill.

Markedene Norge nå investerer i, er så risikable at de som jobber der, selger seg ut. Da USA bestemte seg for å trykke opp 600 milliarder dollar i fjor høst, ble pengene investert i land utenfor Nord-Amerika og Europa. Ironien er at mens Norge investerer sine penger i USA og Europa, plasserer disse landene sine midler i Asia, hvor økonomien vokser på grunn av faktisk verdiskaping, i stedet for en oppblåst bolig- og finanssektor, sier han.

– Hvordan burde Norge i stedet investere oljeformuen sin?

I seg selv! Bygg infrastruktur, forbedre universitetene deres, bli verdensledende på teknologi og erverv dere spisskompetanse. Det vil gi dere konkurransefortrinn i fremtiden. Men i stedet for at myndighetene investerer i Elkem, lar dere Kina kjøpe deres kompetanse, sier han.

Hudson mener Norge har mye å lære av de strategiske oppkjøpene Kina gjør.

De investerer strategisk for å sikre seg råvarer og ressurser de trenger for å bli verdensledende i utvalgte områder. Det gjør ikke Norge, fordi dere tror at det heller lønner seg med rene finansinvesteringer, som kan forsvinne over natten.

Mer aksjer, mer spekulasjon

Finansminister Siv Jensen nedsatte et utvalg i januar i år som skulle vurdere om aksjeandelen til Oljefondet burde økes. I dag kan Oljefondet eie 60 prosent aksjer.

Utvalget foreslår at fondet bør kunne ha 70 prosent aksjer. Utvalgsleder Knut Anton Mork, makroøkonom i CARN Capital og professor II ved NTNU, er uenig i flertallets innstilling: Han vil senke aksjeandelen til 50 prosent.

Men de andre i utvalget foreslår øking til 70%. Blant flertallet er de to tidligere «rødgrønne» finansministrene Kristin Halvorsen (SV) og Sigbjørn Johnsen (AP).

I 2007 var det Kristin Halvorsen som overfor Stortinget foreslo å øke aksjeandelen i Oljefondet fra 40 til 60 prosent.

Se også: