Kunstsiloen skal vise borgerskapets triumf

Illustrasjon viser hvordan siloen skal se ut innvendig  ifølge arkitektene (Mestres Wåge Arquitectes) 

Førstekandidat for Rødt til kommunevalget i Kristiansand. Ellen Rudnes, sier til Fædrelandsvennen (10/5 – 19)  at Kunstsiloen blir for dyr og nevner at prosessen rundt etableringa av siloen (sammen med andre prosjekter) viser at den styrende koalisjonen i byen «har tatt demokratiske snarveier».

Ellen har helt rett i at etableringa av Kunstsiloen både er udemokratisk og blir dyr. Men hun kunne brukt langt sterkere ord. Som jeg viste i tidligere på bloggen har hele prosessen rundt Kunstsiloen vært et kupp gjennomført av Nicolai Tangen og hans mektige nettverk av silokamerater. Gjennom denne prosessen har Tangen overtatt kontrollen over et offentlig museum –   Sørlandets Kunstmuseum.

Kunstsiloen er et eksempel på hvordan rike kapitalister mer og mer overtar herredømme over det offentlige rommet.  Dette har skjedd også ved hjelp av en godt organisert PR- kampanje med støtte av lokal presse, akademikere, bistands-organisasjonen Strømmestiftelsen,  kunstnerorganisasjoner og velvillige politikere. Når Vidar Kleppe fra Demokratene  i bystyremøte i januar i år «flere ganger sa at flertallet var i lomma på milliardær Nicolai Tangen i silosaken»,  fikk han tyn fra alle de andre partiene, også Rødt. (Fvn 26/1 – 19)

Men Kleppe har et poeng. «Å være i lomma på Tangen» er selvsagt passe upresist, men innebærer ikke en beskyldning om korrupsjon slik noen politiker valgte å tolke det. Jeg vil heller si at flertallet av politikerne i bystyret har underkasta seg borgerskapets økonomiske og ideologiske makt i byen.

Karl Marx skrev i «Den tyske ideologi» i 1846 følgende:

Den herskende klasses ideer er i hver epoke de herskende ideer: det vil si, den klasse som er den rådende materielle makt i samfunnet, er samtidig den herskende åndelige makt.

Dette uttrykker mer presist hva som har skjedd i etableringa av Kunstsiloen: Hedgefondforvalter Nicolai Tangen representerer den globaliserte finanskapitalen som legger verden under seg – og med sin materielle og ideologiske makt valser over lokalsamfunn.  Som jeg har skrevet tidligere var det aldri noen prinsipiell diskusjon i kommunestyret om Kunstsiloen.

Uansett kunstnerisk innhold vil siloen bli et signalbygg som symboliserer borgerskapets dominans.

19. juni skal det opp på ny et forslag i bystyret om ytterligere bevilgning på 8,7 millioner ekstra til Kunstsiloen. Hvordan vil Rødt – og også andre partier – stille seg til dette forslaget og hvordan vil de begrunne stemmegivninga?