Filmen «Joker» har stor politisk sprengkraft. Den ytre handlinga er lagt til Gotham City i 1981, en by prega av søppelstreik, kriminalitet og store sosiale forskjeller. Men egentlig er det en dystopi; den handler mye mer om hvordan et kommende opprør kan ende.
Det er narren som skal fortelle oss sannheten. Joker er Chaplin anno 2019, i raseriets tidsalder. Hans hysteriske latter er en slående kommentar til vår tid.
Verden møter klovnen med klasseforakt, vold og grusomhet. Sosialkontoret blir lagt ned pga. nedskjæringer. Sosialarbeideren, som også er hans samtalepartner, sier: «De skiter i sånne som deg, ja, for den sakens skyld skiter de også i sånne som meg».
Joker er ikke ond, men han blir ond. «Livet har igjen mening – døden har ingen mening», ifølge dagboka hans.
Han mister alt: arbeid, sosialstøtte, kjærlighet. tilhørighet; til slutt mister han grepet. Han ender opp med å skyte tre finansfolk som banker han opp på t-banen – og blir en helt for alle de som hater de rike.
Og opprøret vil komme. (Det er forsåvidt i gang allerede). De superrike i verden vil ha oss alle andre til å bli deres tjenere og slaver. «Vi er alle klovner!» står det på plakater til demonstrantene. «Drep de rike!» Og det er der vi ender hvis opprøret blir blindt. Da blir vi alle jokere, som kort nr. 53 i kortstokken.
foto: Warner bros.
Glad for at det er noen igjen som deg!!leste dette med stor interesse.forsett bloggen!viktig å bygge holdninger som kanskje kan endre noe i vår skakkjørte verden.mvh Anne k.Mathiassen.
Takk, Anne, for en slik tilbakemelding. Det er inspirerende. Øyvind