På Andøya gikk det i alle fall dårlig med bruktbilsalget.
Barth Eide prøvde rett før stortingsvalget å framstille det som om Arbeiderpartiet kunne snu når det gjaldt nedleggelsen av flybasen på Andøya som de hadde stemt for i Stortinget. I valget på Andøya fikk partiet hans 7,5%, ned fra 34,8% fra forrige valg.
Det er nok bare i Klassekampens redaksjon han har håp om napp. I et stort oppslag uten motforestillinger 25/9 varsler Barth Eide om Arbeiderpartiets linjeskifte i utenrikspolitikken. Hvem kan tror på denne mannen etter å ha studert hans rolle i forbindelse med krigene i Afghanistan og Syria?
Espen Barth Eide eller kunsten å selge en krig
I mai 2012 skrev førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Frode Helmich Pedersen, en kronikk i Dagbladet der han systematisk går gjennom Barth Eides skiftende synspunkter når det gjelder krigen i Afghanistan. Kronikken bør lese i sin helhet, du finner den her.
Barth Eide var statssekretær i Utenriksdepartementet 2000– 01, i Forsvarsdepartementet 2005–2010 og igjen i Utenriksdepartementet 2010–2011, forsvarsminister fra 2011 og utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra september 2012 til regjeringen gikk av 2013.
Konklusjonen i Pedersens kronikk er følgende:
Helt siden invasjonen av Afghanistan i 2001 har Espen Barth Eide hørt til blant dem som mest effektivt har evnet å avdramatisere krigen overfor det norske folk. Uavhengig av hvor håpløs situasjonen har sett ut på bakken, har han uforstyrrelig talt krigens sak uten å fremstå som verken ufornuftig eller inkonsistent. Samtidig har argumentene hans nesten umerkelig forandret seg i takt med NATOs offisielle linje, både når det gjelder den opprinnelige begrunnelsen for å invadere landet, og den til enhver tid gjeldende målsetningen til de norske styrkene i Afghanistan.
Han skriver videre:
Ti år etter mener Espen Barth Eide fremdeles at invasjonen og okkupasjonen av Afghanistan var «riktig og viktig». Men han er påfallende taus om krigens ofre. Det totale antallet drepte er ukjent. Tallet på sivile drepte er i størrelsesorden 40 000. Koalisjonens egne tap kan fastslås nøyaktig: 2853 for det meste unge mennesker har måttet bøte med livet i en krig hvis begrunnelse fremdeles er uklar, og hvis positive konsekvenser ennå er mildt sagt usikre. Likevel kan Espen Barth Eide altså, uten det minste tegn til tvil eller anger fortelle oss at det var verd det. Man tar seg i å tenke at ordene i det norske språket må bety noe annet for forsvarsministeren enn de gjør for oss andre.
«Morgendagens verdensleder»
Som ungdomspolitiker ble Barth Eide kåret til «Morgensdagens verdensleder» av Verdens økonomiske forum i 2003. Han er i dag administrerende direktør for samme milliardærklubben i Geneve. Kan han fortsette med dette som nyvalgt stortingsrepresentant?
Den amerikanske ambassaden har i et hemmelig dokument fra 2008 kalt han «røyskattaktig».
Pål Steigan har på sin blogg skrevet om Barth Eides seinere meritter, blant annet som mannen som fikk Norge med i Syriakrigen.
Nå slipper vi å se han som utenriksminister, men han posisjonerer seg for å komme sterkere tilbake, ikke minst med hjelp av Klassekampen.
Se også:
2 kommentarer til «Hvem vil kjøpe bruktbil av Espen Barth Eide?»