Første gang publisert i Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas
Nicolai Tangen representerer den søkkrike internasjonale finanseliten. I Norge er han den viktigste markedføreren for bruk av skatteparadis og andre spekulative finansielle virkemidler.
Tangen flytter gradvis fram sine posisjoner i det norske samfunnet gjennom kalkulerte manipulasjoner. Han har blant annet fått Norges Bank til å anerkjenne bruk av verdens verste skatteparadis Cayman Island som har spesialisert seg på investeringer fra hedgefond (gribbefond).
Som sjef for Oljefondet innleder han et paradigmeskifte i norsk politikk: Aksepten av den rovgriske kapitalismen som ikke lar seg stoppe av noen grenser, verken nasjonale eller moralske.
Tjener penger på koronaen
Under Tangens ledelse utnytter AKO Capitals hedgefond pandemien til å tjene penger på shorte aksjer. Dette kommer fram i innkallinga til et videomøte 28. april med Tangens høyre hånd i AKO Capital, Torkjell Eide.
«Verdens aksjemarkeder har vært gjennom noen krevende uker. Det samme har AKO L/O. Fondet har falt omlag tilsvarende som MSCI World, mens AKO L/S – som har anledning til å låne aksjer (shorte) – har gjennom koronakrisen gitt god nedsidebeskyttelse.»
MSCI World en indeks som registerer aksjeutviklinga globalt. AKO L/O (long – only) er aksjefond, AKO L/S (long/short) er hedgefond som også shorter aksjer, det vil si spekulerer i aksjer på fallende kurs og bidrar til å forsterke den akutte økonomiske krisa.
Arrangøren er finansrådgiverne i Gabler AS som over lang tid har samarbeidet nært med Tangen. Det er for øvrig Gabler som tar over forvaltningen og investeringene av Tangen formue mens han er oljefondsjef i en såkalt «blind trust».
Tangen velger investeringsstrategi og kan få innsyn i porteføljen
Tangen forsetter å si at han kutter alle bånd til Ako. Dette er ikke sant. I et oppslag i Dagens Næringsliv 6/6 kommer det fram at det er Tangen i tida fram til tiltredelse legger føringer for investeringsstrategien til Gabler i den såkalte blinde trusten.
«Når Nicolai Tangen blir sjef for Oljefondet, kan han ikke selv forvalte sine private fondsmidler siden «samlede eierinteresser og investeringer utgjør i utgangspunktet en interessekonflikt», skriver Norges Bank i ansettelsesavtalen.
Løsningen er å sette opp det som internasjonalt kalles en «blind trust», der den som eier pengene ikke skal ha påvirkning og innsyn i hvordan midlene forvaltes. Men spørsmålet er hvor «blind» den skisserte ordningen til Tangen er.
Tangen har rundt fire milliarder kroner plassert i Ako-fond. Disse private fondsmidlene skal forvaltes av finansrådgiver Gabler og advokat Haakon Blaauw, som ikke skal ha kontakt med Tangen, men passe på at forvaltningen skjer i henhold til investeringsmandatet Tangen selv har ført i pennen.
Nøyaktig hvilke føringer som ligger i investeringsmandatet vet vi først når avtalen foreligger, men Tangen svarte slik da DN spurte om dette på pressekonferansen i forrige uke:
– Den avtalen vil bli offentliggjort. Det vil blant annet inneholde føringer om andelen long/short og long only, som er de type ting jeg vanligvis investerer i, som skal ligge i forskjellige intervaller. Det skal være kvalitetsselskaper. De skal ikke kunne investere i marihuanaplantasjer og den type ting. Og det vil være i samsvar med Norges Banks ekskluderingsliste, sa han.»
DN skriver videre at hvis Tangen i investeringsmandatet spesifiserer at det skal være en viss fordeling mellom de ulike fondskategoriene, innebærer det at det er Tangen som bestemmer hva Gabler skal gjøre. Og DN viser til at selv om Tangen ikke får innsyn i den løpende investeringen, så vil dette avdekkes i Tangens selvangivelse. – – Det er et hull i muren ved at Tangen kan sjekke skattemeldingen årlig, sier Johannes Brinkmann, professor emeritus i næringslivsetikk ved Handelshøyskolen BI til DN.
Å hjelpe «vanskeligstilte piger i India» gir livet mening
Den framsynte kapitalisten i dag driver merkevarebygging av sin egen person og opptrer som en velgjører gjennom veldedige stiftelser («foundationes»). Merkevaren i dette tilfellet heter «Nicolai Tangen»: en jovial og hyggelig sørlending med bløde konsonanter, som liker å gå på ski og spise pizza og misliker at kona maser på han at han må kaste søppla. Men først og fremst er han et godt mennsket som har funnet en mening i livet og stifta «AKO foundation» I et intervju med Dagens Næringsliv 29/5 sier han:
«– Vi har bygget opp et fondsselskap som produserer fortjeneste som går til veldedige formål. Det synes jeg er helt fantastisk. Det er kjempeviktig for meg. Jeg tenker på hva Ako Foundation gjør for vanskeligstilte kvinner i India og Afrika både gjennom Strømmestiftelsen og institusjoner som vi støtter. Det er jo det som gir livet mening, sier Tangen.»
I et debattprogram med Fredrik Solvang sa Tangen at han ville hjelpe «vanskeligstilte piger fra India». Og det virker nesten som han oppriktig mener det, og ikke innser det meningsløse i at han samtidig forsvarer skatteparadis som salter ned enorme summer som kunne ha utrydda fattigdommen globalt mange ganger.
Tangen har utnytta sine sterke finansielle muskler kombinert med dyktig nettverksbygging til å få kontroll over deler av kunstfeltet og økonomien. Han har et kraftfelt rundt seg, og hans tilhengere uttrykker seg på samme måte som Tangen. Ett av mange eksempler: Sentralbanksjef Øystein Olsen etterplaprer de samme ordene om skatteparadis som Tangen har sagt og skrevet i fire år.
Det er uhyggelig å se hvor langt Tangen har kommet, til tross for kraftig kritikk fra Norges Banks representantskap, lederskribenter, politikere, jurister og ikke minst – fra folk flest. Men er siste ordet sagt? Det blir jo færre og færre som tror han kan representere norske interesser.
Står det så dårlig til med demokratiet i dette landet at det er umulig å få stoppa denne mannen?
Les også:
