Det har vært mange positive tilbakemeldinger og mange delinger av kronikken min som stod i Klassekampen 1. juni. Hele saka har også en allmenn side: Den viser hvordan rike kapitalister i ferd med å overta mer og mer av det offentlige rommet – i sterkere grad enn før.
Hedgefondforvalter Nicolai Tangen representerer den globaliserte finanskapitalen som legger verden under seg – og med sin materielle og ideologiske makt valser over lokalsamfunn.
Samtidig avslører den svekkelsen av de demokratiske institusjonene, og hvordan de fleste politikerne velger å underkaste seg borgerskapets økonomiske og ideologiske makt. Det har f.eks. aldri vært noen prinsipiell debatt om Kunstsiloen i bystyret.
Samtidig viser en sterkt ideologisk svekka venstreside at den blir offer for de herskende tankene. For meg er det en gåte at folk som kaller seg sosialister, kan være med å støtte at en mangemillionær – med basis i skatteparadis – overtar kontrollen over et offentlig museum – og i praksis kulturpolitikken i byen. Ser de ikke hva slags verden vi lever i?
Motstanden mot siloen blir – med få unntak – overlatt til høyrepopulister eller Tverrpolitisk Folkeliste. Dette er også et generelt internasjonalt fenomen: Venstresida klarer ikke å fange opp folkelige protester.
