Halleluja! er et utrop som til vanlig brukes av religiøse forsamlinger for å lovprise Gud. Nå brukes det av olje og energiminister Terje Aasland når Regjeringas vindkraftplaner til havs går i knas.
7. oktober 24 publiserte Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) en rapport som analyserer kraftmarkedet fram mot år 2050. Direktoratet som er underlagt Energidepartementet, mener ganske enkelt at Regjeringas håp om en stor og lønnsom havvindsatsing ikke vil bli virkelighet.
NVE regner med at det vil bli bygget noe havvind i årene som kommer på grunn av statlig subsidiering, men at det så vil bli bråstopp etter 2040. Årsaken er ifølge NVE ganske enkelt at Norge ut fra naturgitte forutsetninger er unikt dårlig posisjonert til havvind, og at vi blir utkonkurrert av våre naboland.
Vår tids pyramider
I mai 2022 bestemte Regjeringa seg for å satse på en omfattende utbygging av havvind i norsk farvann. Det skal utdeles områder for 30 GW havvind innen 2040. Det tilsvarer 1500 vindmøller og vil produsere nesten like mye kraft som det ellers produseres av vannkraft i Norge. De fleste møllene vil være på flytende fundamenter. Det skulle skaffe over 60 000 arbeidsplasser og 80 milliarder årlig i inntekter ifølge rapporter.
Støre har kalt havvindmøllene «Vår tids pyramider». Nå ser Støres 1500 pyramider til å svinne bort i horisonten som den luftspeiling det øyensynlig er.
Bare noen dager etter kunngjøringen om Regjeringas gigantsatsingen på havvind, sendte Støre et brev til leder for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen der han lover at en betydelig del («significant portion») av produksjonen fra havvind skulle eksporteres til EU. Brevet er datert 20. mai 2022 og er påført med håndskrift av Støre: «Dear Ursula» og «with warm regards!»
Aaslands lovsang
Dagens Næringsliv skriver at NVE avholdt en konferanse 17. oktober der energiminister Aasland var hovedtaler. Om NVEs prognoser sier han ifølge DN:
«Her sier han rett ut at han «håper av hele sitt hjerte» at etatens nye prognoser slår til. For det som i så fall gjør norsk havvind ulønnsom, er et nordisk kraftoverskudd på 60 terawattimer og en strømpris på under 50 øre i 2050. – Da sier jeg halleluja hvis det stemmer. Halleluja! bryter statsråden ut.
– For det kan jo ikke være noe bedre enn det for vanlige forbrukere eller for industrien og næringslivet og de som skal benytte dette.»
Vi skal selvsagt alle være glade for at Norge ikke satser på massiv havvindsatsing som vil være et bunnløst sluk av statlige midler. Det blir dyrt nok det som allerede er planlagt.
Men samtidig må vi undre oss over Aaslands lovsang. Hvor blir det av de over 60 000 arbeidsplassene langs kysten? Hvor blir det av løftene til «Dear Ursula»?
Vi kan nok ikke stole på at Regjeringen vil slutte å snakke om de luftspeilinger som går under navnet «nye industrieventyr.» For Aasland gir seg ikke. Ifølge DN sier han at Regjeringen likevel forbereder seg på å lyse ut areal på 30 GW fram til 2040.
I samme åndedrag snakker han om «å kickstarte hydrogenmarkedet». «Hvor stort blir det? Kan det være interessant å bygge ut havvind for å produsere grønt hydrogen?», sier han til DN.
Vi foreslår at Aasland fortsetter å holde seg til religiøse termer når han for framtida skal forklare og bortforklare Regjeringas politikk.
Les også:
Øyvind.
For en tid siden så jeg de utslitte vindmållene som lå på land og i hauger i Danmark. Rotorbladene var helt slitt i stykker. Så vidt jeg forstår er disse bladene laget av et stoff som nærmest brystes ned i molekyler- eller bitte små kanskje farlige stoffer.
De går slik ut i havet , flyter og forsvinner i fiskene og bla krabbene.
Dette slipper vi litt unna med vindmøller på land, da de små stoffene lettere faller på bakken og forsvinner i jorden.
Unntatt med møller ved jordbruksdistrikter.
Og på land er det og lettere med kontroll og reparasjoner, straks de begynner å “råtne” opp i vingebladene.
Hva vet du om dette.