Vår tids pyramider

Illustrasjon: T. Vestaas

«Havvindmøllene er vårt tids pyramider», ifølge statsminister Jonas Gahr Støre. (TU 24.05.23). Er denne sammenlikningen særlig god?

La oss se nærmere på dette: Nylig åpnet han og kronprins Haakon offisielt verdens største flytende havvindpark Hywind Tampen. Gjennom lange kabler på havbunnen sender de 11 havvindturbinene strøm direkte til Gullfaks- og Snorreplattformene i Nordsjøen.

Utbyggingen vil koste vel 7,4 milliarder kroner, rundt 2,4 milliarder kroner mer enn først antatt. Staten gjennom Enova har gitt subsidier på 2,3 milliarder kroner. Det er den dyreste strømmen som noen gang er produsert i Norge.

Og nå skal kysten pepres med flere «pyramider». I mai 2022 bestemte Regjeringen seg for å satse på en omfattende utbygging av havvind i norsk farvann. Det skal utdeles områder for 30 GW havvind innen 2040. Det tilsvarer 1500 vindmøller og vil produsere like mye kraft som det ellers produseres i Norge. De fleste møllene vil være på flytende fundamenter. Det vil kreve enorme offentlige subsidier.

Bare noen dager etter kunngjøringen om denne gigantsatsingen på havvind, sendte Støre et brev til leder for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen der han lover at en betydelig del («significant portion») av produksjonen fra havvind skulle eksporteres til EU.

Snart åpner anbudsrunden for havvind for Sørlige Nordsjø II (bunnfast) og Utsira Nord (flytende). Anbudsrunden er utsatt to måneder. Regjeringen har hevet maksimal støtte fra 15 til 23 milliarder kroner med støtte fra SV, MDG og Kr.F.

De gamle pyramidene i Egypt og Mexico er bygd av stein. Men hva består så de nye pyramidene av?

.«Hver enkelt vindturbin trenger gjennomsnittlig 475 tonn stål, 36 tonn kobber, 2,6 tonn bly, 1,3 tonn aluminium, 400 kilo nikkel, 400 kilo neodym og 80 kilo dysprosium», ifølge Norges geologiske undersøkelser (Løvø 2017).

«Vindturbiner av størrelsen som planlagt brukt på Frøya inneholder ca. 1500 liter hydraulikkolje og ca. 1000 liter girolje. Alt dette befinner seg i maskinhuset 110 meter over bakkenivå», skreiv Jørn Nordskag, daglig leder Offshore og Marin Hydraulikk AS i 2019.

Selv om disse tallene dreier seg om vindturbiner på land, er dette relevant for turbinene til havs. I 2017 ble fem havvindmøller slept ut fra et anlegg på Stord til kysten ut Skottland. Hver turbin veier 12 000 tonn, skrev Teknisk Ukeblad. Materialforbruket til flytende vindturbiner er med andre ord astronomiske og spesielt det flytende fundamentet med forankring.

Pyramidene i Egypt er monumentale gravanlegg, og de ble bygd for 4000 til 5000 år siden. De står der også i dag. De gjør ingen skade på miljøet rundt.

Levetiden på vindturbiner er 25 år til 30 år. De representerer en trussel mot livet i havet. Bare deler av turbinene kan resirkuleres. Dermed kan vi stå i igjen med tonnevis med synkende skrap i havet om noen år.

Konklusjon:

Det er stor forskjell på å bygge kolosser i sand

Og å bygge liknende kolosser i vann

der de fort tæres ned av tidens tann

Så sammenlikningen med pyramider er ikke særlig god

Så for din del kan du ta det helt med ro:

Gahr Støre blir neppe den nye farao.

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 73 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.