Flere økonomer og kommentatorer i mediene hevder at nedgangen i EU har snudd, og at man for første gang siden finanskrisa registrerer økonomisk vekst. De tar dette som et tegn på at kuttpolitikken har vært riktig.
Men er denne veksten reell? Og skaper den mer arbeid og velstand for folk flest? Uansett hvordan man snur og vender på det, er det millioner av ofre etter kuttpolitikken gjennom mange år. Arbeidsledigheten i EU er i juni offisielt på 23,3 millioner. La oss ta for oss noen land og områder:
Storbritannia
Her er økonomiske vekst basert på spekulasjoner i eiendomsmarkedet. 36.000 eiendommer i London eies av anonyme eiere gjennom stråselskaper som er opprettet nettopp for å skjule eierne identitet. En tredel av den eiendomsmassen som eies av bedrifter, er registrert på selskaper som er etablert i skatteparadiser. Investeringene i London er derfor en del av deres hvitvasking av svarte penger. Dessuten er London en internasjonal finanshovedstad som trekker til seg kapital fra hele verden, uten at den nødvendigvis produserer noe som helst i Storbritannia.
50 000 fattige familier er drevet ut av bydeler i London de siste tre årene for å gjøre plass til spekulanter. Lavtlønte bygningsarbeidere gjør det billig å bygge nytt.
Irland
brukes som fremste eksemplet på at det blir vekst etter en hard økonomisk kur. Men som Remi Nilsen skriver i sin leder i maiutgaven av Le Monde diplomatique:
Problemet er at Irlands vekst i BNP har lite med landets reelle økonomi å gjøre. Offisielt har landet Europas største økonomiske vekst med 4,8%. Men veksten skyldes i stor grad at Irland i praksis er et skatteparadis hvor store multinasjonale selskaper har plassert sine postbokshovedkontor for å unngå skatt i mer sentrale land. Enorme summer strømmer gjennom øyas finanssektor, men har ikke noe særlig innvirkning på den faktiske hverdagen til irer flest….. Privat forbruk er lavere enn i 2009 og disponibel inntekt har falt med 20% siden 2008, som et resultat av synkende lønninger, skatte- og avgiftsøkninger og kutt i velferd.
Hellas
Det blir framstilt som om Hellas hadde økonomisk framgang før regjeringsskiftet i januar 2015, og at Syriza-regjeringen ødela dette. Men den rapporterte stigningen i BNP viser seg ved nærmere ettersyn å være et statistisk luftslott. Dessuten: Hvorfor skulle det greske folket stemme på radikale Syriza i januar hvis det var framgang under den forrige konservative regjeringen?
Portugal
har hatt store kutt i sosialbudsjettene de siste årene. Antall lønnsmottagerne på minstelønn har økt fra 130 000 til 400 000. Nærmere 30% er ledige.
Hjerneflukt fra Portugal, Spania og Irland:
Titusener av velutdannede ungdommer har forlatt hjemlandet for å få jobb andre steder i verden. F.eks. har 170 000 unge irer emigrert siden 2010.
Frankrike og Italia
har stor ledighet og høy gjeld. Krisa i Italia, særlig i sør, har vart i mange år.
Gjeldstyngede land i EU:
Disse EU-landene står nå (det vil si juli I år) overfor «a full-blown debt crisis» i følge the Jubilee Debt Campaign:
Hellas, Irland, Portugal, Spania. Kypros og Kroatia.
Les også:
Kilder til denne artikkelen:
Le Monde diplomatique mai og august 2015
Storbritannias skitne hemmeligheter
Én kommentar til «Er den økonomiske krisa i Europa over?»
Det er stengt for kommentarer.