Illustrasjon: Jp Valery, Unsplash/T Vestaas
Staten må ut med svimlende 100 milliarder kroner i CO2-kompensasjon fram mot år 2030, skriver E24 19/8 2022. Denne kompensasjonen går til kraftkrevende industri som bruker rein fossekraft, men som må betale en CO2-avgift fordi Norge er en del av EUs kvotesystem. Nå vil Regjeringen stramme noe inn, men møter en storm av klager fra industriens ledere og tillitsvalgte.
Milliarder renner ut av statskassa til støtte for såkalt «grønn omstilling». Pengene havner i kassa til multinasjonale industriselskaper med store overskudd, høye bonuser og med solide utbytter til aksjeeierne. Dette sløseriet med offentlig midler skjer samtidig som fattigdommen sprer seg og offentlige tilbud skjæres til beinet.
Det groveste eksemplet på meningsløse grønne subsidier, er den såkalte C02- kompensasjonen. Begrunnelsen for å gi støtten er slik formulert av Miljødirektoratet:
«Kraftkrevende industri utsatt for karbonlekkasje, kan få økonomisk kompensasjon for deler av økningen i strømprisen på grunn av EUs klimakvotesystem. Formålet med ordningen er å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen og flytter den til land som ikke har like streng klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje.»
Det dreier seg om bedrifter som har etablert seg i Norge takket være tilgang på billig og rein norsk vannkraft. Industrien får en kompensasjon fordi EU-regler gjør at bedriftene også betaler CO2- avgift på bruk av vannkraft!
Det kan bare forklares ut fra at de norske politikerne har erstattet et velfungerende kraftsystem med tilpassing til EUs markedsliberalistiske energipolitikk som har medført høyere strømpriser.
Norge er en del av EUs kvotesystem, og de seinere åra har prisen på kvotene økt kraftig. EU-landene Sverige og Finland betaler ikke ut slik støtte nå. Sverige er helt mot systemet som de mener ikke fører til mindre utslipp. EU anbefaler 25% kompensasjon, men den norske staten betaler 200% kompensasjon, ifølge Aftenposten 9/10-23.
De norske virksomhetene til Norsk Hydro, kinesisk-eide Elkem og amerikansk-eide Alcoa fikk til sammen 2,5 av totalt 2,8 milliarder kroner som ble delt ut i 2021. De hadde et samlet overskudd på 9,4 milliarder kroner samme år.
Allerede i 2023 koster denne ordningen 4,7 milliarder kroner – anslagene tilsier 100 milliarder fram til 2030, men det er ikke satt noe «tak» på hva dette skal koste norske skattebetalere. Det stilles ingen krav om at virksomheten tar tiltak for å begrense utslipp.
Krav fra ESA gjør ordningen enda dyrere
Nye krav gjør også ordningen med CO2-kompensasjon til industrien betydelig dyrere. EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA krever nemlig at også kompensasjon for kraft som selskapene eier og produserer selv, skal omfattes av kompensasjonsordningen.
Det er frivillig å søke kompensasjon, og Hydro bekrefter at de vil gjøre det. Det betyr at de har krav på 18 milliarder fra staten fram mot 2030.
Skatteutvalget, som leverte sin utredning med en rekke forslag til skatteendringer i fjor, går inn for å avvikle CO2-kompensasjon. «Ordningen er svært kostbar», sier Skatteutvalgets leder Ragnar Torvik, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.
Skatteutvalget har regnet seg fram til at CO2-kompensasjonen vil gi en årlig kostnad på i snitt 12,3 milliarder kroner. – Det tilsvarer en redusert skatt på arbeids – og næringsinntekt for alle i Norge på 0,7 prosentpoeng. I rene penger betyr det at skatteregningen ville blitt redusert med to prosent. Det er en veldig høy kostnad for å beskytte noen arbeidsplasser som er veldig kapital- og energikrevende, i bedrifter som har fått unntak fra prinsippet om at forurenser skal betale, sier Torvik til Nettavisen.
CO2 – kvotepriser
Kompensasjonssummen blir beregnet hvert år, basert på CO2-kvoteprisen, hvor mye industrien produserer og hvor mye kraft som brukes.
| Støtteår | Kvotepris (kroner/EUA) | Kvoteprisgulv (kroner/EUA) | Gjeldende kvotepris (kroner/EUA) |
|---|---|---|---|
| 2021 |
268,29
|
268,29
|
|
| 2022 |
548,18
|
200
|
348,18
|
| 2023 |
844,28
|
200
|
644,28
|
| 2024 |
?
|
375
|
?
|
Endringer i statsbudsjettet ?
Regjeringen har foreslått noen endringer i CO2- kompensasjonsordningen neste år. På budsjettet for 2024 har de satt av 6,4 milliarder kroner i sitt forslag som ble lagt fram sist uke. Samtidig vil de øke «kvotegulvet» fra 200 kroner til 375 kroner. Det betyr at bedriftene får noe mindre støtte enn først antatt. Typisk nok klager nå bedriftene på dette. Elkem sier det vil redusere overskuddet med 170 millioner, men de er blitt rikelig belønnet av ordningen tidligere. Det har de nok glemt nå.
Uansett vil milliardene strømme ut av statens pengebinge og inn i selskapenes kasser. 100 milliarder kroner fram til 2030 tilsvarer nesten 20 000 kroner pr. nordmann. Om støtten blir redusert noe, er summene likevel enorme. Det er penger som kunne vært brukt til å bekjempe fattigdom og sikre velferdsstaten. Alcoa, Hydro, Elkem, Glencore og Norske Skog vil klare seg godt uansett.
