Vincent van Gogh og den frie kunsten

Maleriet "Den røde vingården i Arles" var det eneste van Gogh fikk solgt mens han levde.

Vincent van Gogh var en stor visjonær kunstner. Han var kompromissløs. Han stod helt utenfor et marked; han fikk solgt bare et bilde i løpet av sitt liv. Alt ved hans liv viser at den frie kunsten og business er som ild og vann.

I dag selges hans malerier, det vil si de maleriene som ikke er redda for offentligheten, til astronomiske summer. Mer eller mindre mafiøse investorer bruker hans malerier som spekulasjonsobjekter.

Han ble født 30. mars 1853 i landsbyen Groot Zundert sør i Nederland som sønn av en kalvinsk sogneprest. Han ble oppkalt etter en eldre bror som døde i fødselen året før. Så allerede da Vincent var født, stod det en liten gravstøtte på kirkegården i landsbyen med hans navn. Om denne gravstøtten kasta skygge over hans liv, så kom lyset inn da hans yngre bror Theo ble født fire år etter. Fortsett å lese Vincent van Gogh og den frie kunsten

Å se verden gjennom van Goghs blikk

Nå lanseres i Norge filmen «Loving Vincent» som er den første filmen som bruker den nederlandske malerens eget uttrykk til å fortelle hans korte og dramatiske livshistorie. Med utgangspunkt i van Goghs berømte (og mindre berømte) malerier, har regissørene og deres team av animatører brukt sju år på å handmale de nærmere 65 000 billedrutene som filmen består av.

Men hvem var egentlig denne Vincent van Gogh?  I fjor holdt jeg en forelesningen på Vågsbygd videregående skole med tittelen  «Å se verden gjennom van Goghs blikk – om å bruke van Goghs bilder som utgangspunkt for å si noe om lyset og mørket, om det å kunne se og det å være blind.» En del av bildene jeg brukte er lagt ut på denne bloggen med kommentarer. Her følger noen refleksjoner omkring hans liv og kunst:  Fortsett å lese Å se verden gjennom van Goghs blikk

van Gogh: Såmannen (1888)

Tittelen på et maleri styrer tolkinga i en retning.

Denne såmannen: Hvem er det? Enhver får tenke sitt.

Jeg tenker at dyrkinga av sola er universell og har oppstått i totalt forskjellige kulturer over hele kloden, i sivilisasjoner som i det gamle Egypt og hos indianerne før Columbus.  Men også i mer primitive kulturer, altså hos folk som mente det var en sammenheng mellom såing og høsting, og at det var jordas grøde som la fundamentet for alt menneskelig liv.

For meg er denne såmannen ingen annen enn bonden som sprer frøene, for er et frø noe annet enn innkapsla sol?

Dette maleriet skaper verden på ny. Men poenget  er at det er slik med nesten alle van Goghs malerier.  

John Berger sier at van Goghs geni lå i at når han malte en stol, et par sko eller et ansikt malte han selve verdens tilblivelse. Alt har en oppgave innenfor en helhet. Fortsett å lese van Gogh: Såmannen (1888)

van Gogh: Veveren ved et åpent vindu (1884)

van Gogh framstilte i mange av sine malerier og tegninger mennesker i arbeid. Særlig er dette typisk i hans tidlige kunst. «Arbeidet er menneskets egentlige egenskap», skrev han i et brev til broren.

Det er likevel få spor i kunsten hans som viste at han levde i et industrisamfunn. I noen få bilder skaper et passerende tog dynamikken.  Men ellers er det en før-industriell verden som preger kunsten hans.

Å framstille vevere er et klassisk motiv i nederlandsk malerikunst. Dette maleriet fra hjemmeproduksjon er for øvrig er malt nøyaktig hundre år etter at briten Edvard Cartwrigt tok patent på den mekaniske vevstolen som skulle erstattet ti handvevere.  Fortsett å lese van Gogh: Veveren ved et åpent vindu (1884)

van Gogh: Hollandsk bondekvinne (1885)

van Gogh malte mange portretter av bondekvinner.

Vi legger merke til uttrykket i øynene hennes: Er de ikke både matte og skarpe?

Hennes klær har farger som viser at hun er jordas datter.

Ellers veit vi ingenting om henne.

Vi kjenner ikke hennes navn. Vi kjenner ikke hennes lengsler.

Kunne hun lese? Var det noe lys i hennes liv?

Hadde hun barn som hadde overlevd barndommen?

Hadde hun begavelser som aldri fikk utspille seg på grunn av de begrensningene som ble satt av hennes livsbetingelser?

Hun må ha levd et hardt liv med arbeid fra morgen til kveld.

Det er slike mennesker som til alle tider har holdt verden oppe.

Vi veit ikke stort om henne, men vi ser at van Gogh løfter denne kvinnen opp fra folkedypet slik at hun blir et individ.

 Mer om van Gogh følger etter hvert.  Fortsett å lese van Gogh: Hollandsk bondekvinne (1885)

van Gogh: Potetspiserne (1885)

van Gogh var begeistret av forfatterskapet til Zola, men var ikke naturalist selv. Dette kjente maleriet  Potetspiserne (1885) er likevel svært naturalistisk.

Menneskene er en forlengelse av hva de spiser. En parafinlampe kaster det fattigslige lyset over deres måltid.

van Gogh skreiv om dette bildet:

Jeg har arbeidet for å skape den assosiasjon at disse menneskene som sitter der og eter poteter ved usselt lampelys, selv har gravd i jorda med de samme hendene som de graver i fatet med.

Bildet forteller om grovarbeid og at disse menneskene ærlig har fortjent måltidet sitt—-

Jeg vil gjerne at det skal føre tanken hen på et annet slags liv enn det som vi som dannende mennesker lever.

Derfor synes jeg slett ikke at alle og enhver sånn uten videre skal synes det er vakkert eller godt.

 Mer om van Gogh følger etter hvert.

Fortsett å lese van Gogh: Potetspiserne (1885)

van Gogh blant belgiske gruvearbeidere

van Gogh: Gruvearbeidernes koner bærer kullsekke (1881 – 82)

I 1878 dro van Gogh til gruveområdet Borinage i provinsen Vallonia i  Belgia der han arbeida som lekpredikant blant gruvearbeiderne.

Arbeiderne og deres familier levde under elendige forhold. Her var gruvegangene skorsteinspiper. I trange gruveganger krøp arbeiderne med lungene fylt av kullstøv ved hvert åndedrag.

Også mange barn trakk små vogner med kull. Hester ble senka ned i gruvene for å trekke de største vognene. De kommer aldri opp i levende tilstand. De ble blinde pga. mangel på lys.  Fortsett å lese van Gogh blant belgiske gruvearbeidere

van Gogh var en stor visjonær maler

Som kunstner levde van Gogh  (1853 – 1890) i ytterste fattigdom. Han var avhengig av økonomisk støtte fra sin bror og venn Theo.

Av van Gogh finnes i dag 1700 verk, 900 tegninger og mer enn 800 malerier. Han døde i 1890 for egen hånd, 37 år gammel. I dag er han blant verdens mest populære malere.

I sitt korte liv fikk han solgt et maleri. I dag selges hans malerier og tegninger, det vil si de verkene som ikke er redda for offentligheten, til astronomiske summer. Mer eller mindre mafiose finansfyrster smykker seg med å være kunstkjennere og bruker hans verk som spekulasjonsobjekter.   Fortsett å lese van Gogh var en stor visjonær maler